Serveringsskje i 830 sølv, antikke, eldre sølvmønstre, samleobjekter

Sjekk vår nettbutikk!

Flere flotte skjeer, vi har mer i nettbutikken, enn her.
Samleobjekt, samlerobjekt.


1. Antikk brennevins skje, serveringsskje i sølv av Marius Hammer fra 1890
2. Viking Rose, kremskje 830S, Th. Marthinsen, ca 20 cm
3. Pillarguri serveringsskje i 830 sølv, fra Th. Olsens Eftf., Bergen
4. Antikk sølvskje, lang spiseskje, ca 21,5 17-1800
5. Antikk sølvskje, kerubskje fra D-A, Gaudernack 22 cm
6. Tiur serveringsskje 17 cm, Hans Hohle Sølvvarefabrikk / SOLGT
7. Sølv servering skje med delvis vridd skaft, fra Br Lohne 18,5 cm
8. Antikk serveringsskje spissgravert Empire, 23,5 cm, gravert J&O.E 5-11-10 /
9. Antikk lang suppeskje, siselert dekor, gravert 7-7-90 (1890)
10. Oldemor liten kompottskje, ca 17 cm (som ny)/ SOLGT
11. Nidaros Domen Trondheim, Odin Domaas m Olav den hellige / SOLGT
12. Elvesæter stor anretningsskje nr 340, 21,8 cm lang, ca 110 gram

Så litt om skjeene, for de som er interesserte;


1. Sølvskje, antikk serveringsskje i 830S, 830 S. Brennevinsskje, kompottskje, norrønt motiv, dragestil, dragsmønster, dragesølv. Vakker sølv skje av Marius Hammer.
Fantastisk flott brennevinsskje, servering skje i sølv, stemplet på baksiden 830 for sølv og mestermerket til Marius Hammer, en M med hammer.
Marius Lauritz Hammer (1847-1927) Bergen, bygde opp og ledet Norges største gullsmedverksted i tiårene rundt 1900. Ved sterk satsing på markedsføring og internasjonal lansering var han med på å gjøre norske emaljearbeider til en viktig eksportartikkel. I en gullalder for norsk kunsthåndverk leverte Hammers firma også mange arbeider som er blant hovedverkene i norsk gullsmedkunst.
Hammer var tredje generasjons gullsmed i den tradisjonsrike håndverksbyen Bergen.
Ved studier i Hamburg og Berlin rundt 1870 fikk han innsikt i nye teknikker og produksjonsmetoder, og fra 1871 bygde han på få år opp sitt verksted til å bli det største i Bergen. Han fikk tidlig installert moderne hjelpemidler som gass og elektrisitet.
Fra 1880-årene satset Hammer imidlertid på turistmarkedet og ble storprodusent av suvenirer og andre luksusartikler i filigran og emalje.
Marius Hammer er jo en av "de store". Med sine smykker i filigran og gjenstander i sølv emalje, og spesielt vindusemalje, fikk han stor suksess. De tidlige arbeidene var inspirert av renessansens gullsmedkunst, men fra tiden rundt 1890 ble dragestilen og vikingstil dominerende. Denne skjeen virker også inspirert av viking stilen.
Med vakkert håndlaget dekor på skaftet, og faktisk i selve skjebladet. Skaftet er litt spennende hvor det fra skjehodet er bredt og mer rundt i formen. Etter ca 6,5 cm er skaftet flatet ut, har en annen type dekor, enn første del. Første del, mer som skaft på skjeer i dragemønster eller domkirkehode. Øvre halvdel av skaftet, mer en rosemalt dekor og innrammet bokstaver på toppen. Den har inngravert IHS øverst på skaftet, men kan også være SHI.
Skjeen er fra 1890, er en brennevinskje, er det fortalt meg. Den er 18 cm lang, skjehodet ca 5 cm på det bredeste. Vekt 42 gram.

2. Viking rose sølv, sølvskje, kremskje, salatskje, serveringsskje, kompottskje, anretnings skje, sølv skje. Blank og vakker i sølvet!
Stemplet NM (Norsk mønster) 830S Symbolstempel, Ansvarsmerket et beger, liggende i en oval sirkel, som tilhører Th. Marthinsens Sølvvarefabrikk, i Tønsberg (Ekthetsstempel), N for (Norge) og 236, som er produksjonsmønsteret for denne kompottskjeen.
Viking rose er ikke lenger i produksjon, slik at dette kan ikke kjøpes nytt. Dette er et antikt mønster, men ble produsert så sent som i 1950-tallet av Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk, i Tønsberg.
Kremskjeen er nesten 20 cm lang, har et stort skjehodet, ca 5,7 cm bredt og nesten 7 cm langt. Vekt på sølvskjeen er ca 46 gram.

3. Fantastisk flott og god serveringsskje, kompottskje, kremskje, anretningsskje med fabelaktig bilde av Pillarguri på skaftet. Gjennombrutt pryd på toppen, som viser solens oppgang, eller nedgang, hvor Pillarguri står på høyden og larmer med sin lur.
Så litt om historien fra wikipedia;
Pillarguri, eller Prillar-Guri, er en av de mest berømte personene fra slaget ved Kringen ("skotteslaget") like sør for Otta i Sel kommune i Gudbrandsdalen i 1612. Ifølge historien var hennes oppgave å gi signal når den norske bondehæren kunne starte angrepet på skottehæren, 300 skotske leiesoldatene som hadde kommet i land i Romsdalsfjorden og var på vandring i "skottetoget" gjennom dalen på vei videre til Sverige for å delta i Kalmarkrigen. Dette skal hun ha gjort ved å stå på en høyde og blåse i en lur. Høyden, som fram til på 1800-tallet ble kalt Selsjordkampen, ligger rett ovenfor gården Selsjord, på vestsiden av Gudbrandsdalslågen, vis-à-vis Kringen. I dag kalles høyden Pillarguritoppen (852 moh.)
Skjeen er stemplet på baksiden 830S, for sølv, et av mestermerkene til Th. Olsens Eftf., Bergen, Magnus Aase, og NM, som står for Norsk Mønster, Norwegian Pattern.
Skjeen måler ca 18 cm lang, skjebladet er ca 7 cm lang og drøye 5 cm bredt.
Pillarguri skjeen i sølv veier ca 53 gram.

4. Antikk sølvskje, lang spiseskje, grøtskje, ca 21,5 cm lang, fra 17- 1800-tallet. Sølvskje, spiseskje i sølv, egendesignet og sjarmerende lang skje i sølv. I dag best som en serveringsskje.
Ser ut som en hjemmesnekret sølvskje, selv om den også har stempler på baksiden. Det er en sjarmerende naivhet i mønsteret som er siselert i skaftet i front, og noen spesielle stempler på baksiden. Skjeen er bekreftet å være i sølv, og skal være fra 1700-tallet, eller kanskje fra tidlig 1800.
Håndlaget med rimelig stort skjeblad, slik man lagde på den tiden. Man tok ikke skjeen godt i munnen som man gjør i dag, men slurpet gjerne suppen i seg, fra siden. Eller man satte tennene litt inn i grøten på skjeen.
Skjeen er stemplet på baksiden. For meg ser det ut som 19T. Den er to ganger og det er et stemplet noe i mellom, men er ganske utydelig. 19T kan være et mestermerke.
Skjeen hørte med til det personlige utstyr man tok med seg i gjestebud. Så hadde man noe eget å spise med. Og det var ofte tegn på velstand, om man hadde egen sølvskje. Vet ikke hvor skjeen kommer fra, hvem som har hatt den før. Skjeen er ca 21,5 cm lang, var nok en suppeskje, man slurpet suppen ut av. I dag passer den best som en serveringsskje, med det lange skje hodet på ca 7,5 cm i lengde. Skjebladet er ca 4,6 cm på det bredeste. Vekt på skjeen ca 38 gram.

5. Antikk Gustav Gaudernack sølvskje, kerubskje, 22 cm serveringsskje, fra D-A
Fantastisk flott serveringsskje, sølvskje Norrøn stil, Jugend stil. Art Nouveau skje, kerubskje, renessanse kopi, fra David Andersen. Mest sannsynlig laget og designet av Gustav Gaudernack.
Skjeen ser ut til å ha små versjoner av domkirkehode, 2 stk på det lange, tynne skaftet. Blir også kalt en kerub skje med et lite kirkelig hode på toppen av skaftet. Nesten litt skremmende figurer, som har noe avslepent guffent ansiktsuttrykk. Skaftet på skjeen er svært "utsmykket", med mye utstående dekor, som blander litt av det norrøne med Art Nouveau, Jugendstil. Jugendstil eller Art Nouveau var en internasjonal kunstbevegelse og stil innen billedkunst, arkitektur og kunsthåndverk - spesielt dekorativ kunst. Kunstretningen var mest populær rundt slutten av 1800-tallet (1890-1905). Den nye stilen dyrket det moderne og ungdommelige og mange av motivene kommer fra naturen.
Stemplet på siden av skjeen, "830S" og tangstempelet til David Andersen. Brukt hos David Andersen fra tiden 1888 til 1925. Denne skjeen antas å være helt fra slutten av 1800-tallet, og mest sannsynlig laget og designet av Gustav Gaudernack.
Gustav Gaudernack jobbet hos David Andersen fra 1892 til 1910. I perioden 1894 og til han sluttet, var Gaudernack David Andersens eneste tegner og designer. G.G. var Gustav Gaudernack sitt eget mesterstempel, etter at han startet for seg selv i 1910. Men tiden han jobbet for David Andersen, ble hans sølv og også emalje arbeide kun stemplet med det gamle merket til David Andersen. Gaudernack huskes først og fremst for naturalistiske og romantiserende sølv arbeider med bla dyr og blomster, som er ganske typisk for denne sølvskjeen. Dette er en serveringsskje, kompottskje, brennevins skje, norrønt motiv, dragestil, noe viking inspirert og noe jugendstil. God mix av flere stilarter og passer godt til plasseringen av tiden på slutten av 1890-tallet. På toppen av skjeen en form for trekløver, mellom to norrøne, buede staver, nesten rosemalt design. Så kommer det første domkirkehodet, og er usikker på om kan være en kvinne, eller en eldre kvinne skikkelse. Er også usikker på om disse to utstikkerne skal være bryst, da de er plassert noe langt nede på kroppen. Men så kan det også se ut som personen har på seg et skjørt, selv om det i seg selv ikke utelukker at det er en mann av kirken. Selve uttrykket er ikke så detaljert, mer diffust, og det synes jeg både er litt spennende og litt guffent. Men det var kanskje også litt meningen med å sette disse domkirkehodene på sølvskjeer. Flott dekor, også på baksiden. Utrolig detaljert og forseggjort. Mange flotte detaljer og ornamenter.
Som nevnt er skjeen stemplet på siden, 830 og en sidelengs S for sølv og dette gamle mestermerket til D-A. Hele skjeen er 22 cm lang, og har en god vekt på hele 62 gram. Skjehodet 6 cm bredt på det bredeste, som gjør den til en serveringsskje av noe slag.

6. Tiur sølvbestikk, serveringsskje 17 cm lang, fra Hans Hohle Sølvvarefabrikk
Nydelig sølvskje, i Tiur sølvmønster. sølv skje, servering skje, kompottskje, kremskje. Veldig flott eksemplar, nesten som ny. Hamret design under motivet på skaftet.
Tiur sølvbestikk, designet av Hans Hole i 1927. Inspirert av flott Norsk fugl tiuren, en art av skoghøns i fasanfamilien. Dens sjarm og attityde, som er forsøkt gjenskapt i et bestikk, så vakkert og elegant. Nydelig detalj, et tiur rede ved overgangen fra skaft til skje. Men produseres ikke lenger, og er ikke alltid så lett å få tak i. Denne serveringsskjeen er stemplet på baksiden av skaftet, kun med tekannen og 830S for sølv.
Tekannen er mestermerket til Hans Hohle Sølvvarefabrikk, i som holdt til i Christiania, Kristiania, Oslo fra tiden 1897 til 1955.
Hans Hohle (1864-1935) og løste sitt borgerskap i 1897. Sammen med Wilhelm Walentin etablerte de en sølvvarefabrikk i Torggata 26 under navnet Hohle & Walentin i 1897. I årene 1901-03 holdt de til i Storgaten 34 B, men flytter så til Pilestredet 17. Hans Hohle Sølvvarefabrikk ble etablert først i 1904. Da han i 1915 flyttet fabrikken "utenfor byen" til Vogts gate 79 trengte han etter en tid et by-kontor, og i 1920-årene lå dette i Storgaten 2. Hans Hohle Sølvvarefabrikk i Vogts gate hadde så sitt by- kontor i Storgaten 16 fra 1929 til 1936. Antagelig var Hans Hohle veldig glad i og imponert over fuglearten tiur, da han designet Tiurbestikket i 1927. Hans Hohle fikk fortjenestemedaljen i gull 22. desember 1934. Måneden etter i januar 1935 døde han, og hans kone Anna tok over bedriften. Hun døde selv i 1950. I 1955 tok Ludvig Sæthers gull og sølvvarefabrikk over, og holdt bedriften i gang til 1963.
Som nevnt er dette et flott eksemplar av en serveringsskje, virker nesten ny og ubrukt. Knapt med bruksmerker. Har ingen graveringer eller andre personifiseringer på denne. Ren og flott! Hele 17 cm lang, med god dybde i skjehodet. Vekt ca 28 gram.

7. Sølv servering skje med delvis vridd skaft, fra Brødrene Lohne 18,5 cm
Vakker og flott serveringsskje, med stor skje hodet og delvis vridd skaft.
Stor kremskje med rundt skjehode og vridd skaft.
Denne flotte skjeen er laget av brødrene Lohne og er stemplet på baksiden;
830S for sølv, Lo for Brødrene Lohne, Bergen, NM for Norsk Mønster (pattern) og nr 122, som er et produktnummer.
Men skjeen har en historie. Vakker gravert i front MK satt nydelig sammen, og på baksiden;
FRÅ ELEVAR PÅ SELSVERKET 9-6-1961.
Fra Wikipedia kan man lese;
"Selsverket er en bygd i Sel kommune i Innlandet. Bygden ligger i den nordlige delen av Otta, 3,5 kilometer nord for Otta sentrum. Selsverket er i dag stort sett et boligfelt med noen gårder, men det er også et slakteri, en barnehage og et turistsenter der, samt Sel kirke fra 1742.
På Selsverket ligger Uladalen, en sidedal til Gudbrandsdalen som strekker seg til Mysusæter like utenfor Rondane nasjonalpark. Her renner elven Ula ut i en foss rett ved E6, deretter gjennom Selsverket og ut i Gudbrandsdalslågen."
Nydelig stor skje, som virker helt ubrukt og ny. Ja, ny er den vel ikke, hvis den er fra 1961. Men meget vakker i sølvet og den virker ikke å ha blitt brukt. Skjeen er ca 18,5 cm lang, selve skje hodet er helt rundt og har en diameter på drøye 6 cm. Vekt på skjeen er ca 53 gram.

8. Antikk serveringsskje på ca 23,5 cm i sølvmønster spissgravert empire.
Flott dekor i bladet, det som kalles en spissgravert empire mønster, og med punkt dekor.
Enkelt stemplet på baksiden C.D. 830S. Ukjent mester.
Etter formen, så kan det bære en kompottskje, i så fall en rimelig lang en!
Er gravert på baksiden av skaftet J & O. E 5-11-10. Så skjeen kan dateres tilbake til 1910. Lang og slank serveringsskje i empire spissgravert, hele 23,5 cm lang, og veier ca 42 gram.

9. Nydelig antikk sølvskje, med egen designet mønster, fra gullsmeden. Godt stemplet på baksiden med mesterstempel MH 830. Dette er stemplet to ganger. Kan være tidlig sølv arbeide av Marius Hammer, før han fikk sitt flotte mestermerke, en M med en hammer i. Og skjeen antas å være fra før 1892, kan være rett før. Etter den tid, var det særdeles viktig å stemple S etter 830. Noe som mangler her. Og så har den en dato gravering på baksiden av skaftet 7/7-90. Det betyr at antakelsene er korrekt. Skjeen er nok fra 1890.
Flott design i front, med egendesign, punkt gravering rundt det siselerte mønster. Mener det også er gravert AA, som ser mer ut som pynt, enn noe annet, og passer flott inn i mønsteret.
Dette var nok en spiseskje, som man slurpet suppen ut av eller bet litt i fronten, for å spise grøt. Men passer heller i dag som en antikk serveringsskje, da den måler ca 21,3 cm i lengden. Skjebladet ca drøye 7 cm. Skjeen veier ca 47 gram.

10. Nydelig Oldemor kompottskje, ca 17 cm. Helt uten graveringer eller andre personifiseringer. Med et vakkert mønster i skjebladet. Dette er en flott sølvskje, som virker lite brukt. Godt stemplet på baksiden 830S, begeret til Th Marthinsen, Tønsberg. NM for Norsk Mønster og 412, som er et produktnummer.
Skjeen måler altså 17 cm og veier ca 39 gram.

11. Rikt dekorert sølvskje. En nydelig antikk serveringskje av Odin Domaas. Utrolig flott motiv av Trondheim domkirke i skjebladet.
Står rundt bildet; NIDAROS DOMEN TRONDHJEM.
Fantastisk detaljert, hånddekorert bildet i skjebladet. Med spir, kors og også fått med seg vegetasjonen rundt. Er det noe slik vegetasjon rundt bygget i dag?
Godt stemplet på baksiden; ODIN DOMAAS 830S NM.
Så lånt info fra wikipedia;
"Gullsmed Odin Johansen Domaas (24.4.1857-26.7.1929), fra Trondheim, var sønn av en fyrbøter og tømmermann. Han vokste opp i Danielsveita i Trondhjem, begynte som barn i en lokal tobakksfabrikk. Senere var han med på utstikning av Rørosbanen. Kom tilbake til byen i 1874 og begynte som læregutt hos gullsmed Anton Bye. Han var utlært i 1878 og fra 1878 var han 7 år hos gullsmedene Aas & Sollie til han i 1885 tok borgerskap, og etablerte egen forretning Odin Domaas - Gullsmedforretning i E.A. Smiths gård i Ravnkloa 10. april 1885. Så fra 30. mai 1893 var virksomheten i egen gård i Munkegata 34/36.
Da Odin Domaas døde fortsatte enken og yngste sønn Kaare forretningen. Sønnen Fritz Domaas hadde gullsmedforretning i Jomfrugata 7".
Videre på skaftet, meget detaljert, siselert et bilde av St. Olav. Det står også lenger ned på skaftet, med et lite domkirkehode rett over. Dette er nok en antikk suvenirer skje, flott i sølv.
Skjeen har en gravering på baksiden med Torbjørn Gulborg. Kjenner dessverre ikke til navnet, og derfor heller ikke til når han levde.
Mange flotte detaljer på denne serveringsskjeen, og den måler ca 16 cm i lengden, veier ca 45 gram. /SOLGT

12. Elvesæter stor anretningsskje nr 340, 21,8 cm lang, ca 110 gram
Fantastisk flott og original Elvesæter stor og lang servering skje. Elveseter sølv serveringsskje nr 340. Sølv anretningsskje i mønsteret Elveseter. Hos Gullsmed Rydeng kan man lese at; Elvesæter sølvbestikk er med sin inspirasjon fra tradisjonelt treskjæringsarbeid en viktig del av norsk kulturarv. Og fra Kistebunn sies det at; Inspirasjon til Elvesæter sølvmønster kommer fra en skje lage av treskjærer Rasmus Elvesæter i 1825. Skjeen ble kopiert, og i 1954 ble Elvesæter sølv lansert. Meget godt stemplet på baksiden med R. ELVESÆTER 1825 830S Lo NM Nr 340 Denne skjeen er produsert hos Brødrene Lohne i Bergen. Serveringsskjeen måler ca 21,8 cm i lengden, bare skje bladet, skjehodet er over 7,5 cm langt og ca 6 cm bredt. Sølv skjeen veier ca 110 gram. Ny i butikk koster denne kr 3.880,-. Litt av ei skjei!


Se bilder for flere detaljer.


Selges i nettbutikken!