Bildegalleri
OSCAR MATHISEN - "Æresrunde"1958 bronse, ca 12 kg
Beskrivelse av varen
Bronse statuen er laget av Roar Carlsen Bjorg (Oslo 1912-1984)
Bronse ca 12 kg
Høyde med sokkel 49 cm.
Signert på siden: Roar Carlsen Bjorg 1958
Oscar Mathisens livshistorie handler om den typiske Kristiania-gutten som erobret en hel skøyteverden. Med fem verdensmesterskap og tre europamesterskap, vunnet like etter at Norge hadde fått sin frihet som nasjon, ble han en idrettsstjerne helt utenom det vanlige.
Den kjente sportsjournalisten Hjalmar Thorstensen skrev: “Naar Landets Skøitehistorie skal skrives, vil et av de skjønneste Blade bli viet Skøitekongen Oscar Mathisen. Helten i det Eventyr jeg vil rulle opp og om hvis fantastiske Bedrifter jeg vil flette en Krans til evigt Minde om den Esben Askelad, som ble Kongernes Konge over alle Skøiteriker.” Aftenpostens P. Chr. Andersen uttrykte det slik: “Oscar Mathisens charmerende vesen, hans vakre ansikt og hans harmoniske kropp virket umiddelbart besettende. Den lille barten og den skråsittende kalotten var finesser som traff det store publikum midt i blinken.”
Oscar Mathisen var yngst av en søskenflokk på 7. Faren var tolloppsynsmann, og familien bodde i Ruseløkkveien i Vika, ikke langt fra Vestbanestasjonen. Hans fire år eldre bror Sigurd var også en meget dyktig skøyteløper og ble et forbilde for Oscar. Allerede 1906 kom 17 år gamle Oscar med på Kristiania Skøiteklubs lag i den legendariske Finnepokalmatchen, hvor han ble nr. 2 på 5000 meter. Og senere gikk det hurtig fremover. Året etter den internasjonale debuten ble han norgesmester på Hamar, riktignok uten å vinne en eneste distanse, men ved å vise sitt helt spesielle talent. Og ytterligere ett år senere – 19 år gammel – vant han sitt første verdensmesterskap. Den konkurransen gikk i Davos og fikk et dramatisk forløp. Mathisen falt på 500 meter, men maktet å vinne de tre lengste distansene, noe som etter datidens regler gav seier sammenlagt.
Det er ikke mulig å behandle Oscar Mathisens mange mesterskapsseirer i detalj, men det er grunn til å dvele litt ved russernes inntreden i internasjonal skøytesport nettopp under hans storhetsperiode. Mathisen måtte lide en del nederlag for både Vasilij Ippolitov og Nikolaj Strunnikov, men først og fremst skapte duellene idrettsfester som de gamle entusiastene snakket om så lenge de levde. Oscar Mathisen satte hele 14 verdensrekorder i sin karriere, på alle distanser, men først og fremst vil hans 2.17,4 på 1500 meter under et ordinært stevne i Davos bli husket. 18. januar 1914 kom denne noteringen på rekordlisten, og den ble stående i 23 år til Michael Staksrud slo den under europamesterskapet 1937, også i Davos. Mathisens 10 000-meterrekord (17.22,6) stod i 15 år, og hans 500-meterrekord (43,4) i 14 år.
Da den første verdenskrig brøt ut, kunne Oscar Mathisens se tilbake på følgende mesterskapsliste: VM 1908, 1909, 1912, 1913 og 1914, EM 1909, 1912 og 1914, NM 1907, 1909, 1910, 1912, 1913 og 1915. Seks kongepokaler var på plass i hans premieskap. I VM ble han nr. 2 1910, og han tok i alt 16 distanseseirer i disse mesterskapene. I EM fikk han sølv 1908 og 1913, bronse 1910. Her ble det 12 distanseseirer. 16 distanseseirer i NM må også tas med.
Etter dette satte Oscar Mathisen kursen mot USA, hvor han gikk en del løp som profesjonell, men kom temmelig skuffet tilbake. I et løp der borte hadde han blitt slått av den fem år eldre Bobby McLean, et tap som resulterte i en revansjematch i Kristiania. Konkurransen fant sted 1920 og gikk over de fire tradisjonelle distansene. Etter en strålende 500 meter av nordmannen kom skuffelsen på 5000 meter, da McLean slo Mathisen ettertrykkelig. Men alt rettet seg under søndagsløpene, da Mathisen på ny viste sine utrolige fighterevner og vant begge distanser. Dermed var han også profesjonell verdensmester, selv om tittelen var svært så uoffisiell. Det ble oppgitt at de to løperne fikk 95 000 kroner hver for innsatsen.
Men Mathisen fortsatte å imponere på isen. Han satte ikke punktum før han 1929 gikk på tidene 43,0 og 2.19,4 i Davos, vel 40 år gammel. Hans notering på 500 meter var under gjeldende verdensrekord for amatører! Blant hans mer kuriøse opptredener kan nevnes at han tapte i parløp mot travhesten Prins Custer på Bjerke Travbane 11. mars 1929. Mathisen var også en dyktig stuper (NM 1910) og syklist. Han har beskrevet sin karriere i boken Mitt livs løp.
I arbeidslivet begynte Mathisen som læregutt på Akers mekaniske Verksted, men kom 1911 inn i Hans Erichsens Sportsforretning, som han senere ble medeier av. Han ble hedret av Norges Skøyteforbund med deres gullmerke og på 50-årsdagen ble han overrakt Kongens fortjenstmedalje i gull. Utenfor Frogner Stadion – hans hovedarena – er det reist en statue, utført av Arne Durban. En miniatyr av statuen, Oscar-statuetten, er siden 1959 blitt utdelt for årets skøytebragd.
Skøytekongens personlige rekorder (som amatør) er 43,4 – 2.17,4 – 8.36,3 – 17.22,6, men som profesjonell gikk han altså 500 meter på 43,0.
------------------------------------------------
Roar Carlsen Bjorg fikk sin utdannelse som kunsthåndverker ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, samtidig som han arbeidet i sin fars verksted. Men inntrykkene fra studiereisene økte hans interesse for billedhuggerkunsten. På Høstutstillingen 1940 debuterte Roar Carlsen Bjorg med Ung mor, og i 1949 med grafikk og tegninger. Han har arbeidet store deler av sitt liv som gullsmed, som billedhugger er Roar Carlsen Bjorg mer eller mindre selvlært. Likevel har han utført en rekke større offentlige monumenter. I 1952 utarbeidet han på oppdrag et minnesmerke over falne norske flyvere i North Weald, London. Det består av en monolitt med toppen uthugget i relieff. Helt til topps gikk han i 1954 da han vant konkurransen om Nordahl Grieg-monumentet i Bergen. Roar Carlsen Bjorg valgte, i motsetning til f.eks. Hans Jacob Meyer, å lage en vanlig portrettstatue som framstiller dikteren stående med armene i siden. Kunstneren har gitt figuren spenst ved å utnytte diagonal-linjer som går helt fra plinten opp til hodet. Som medaljeskulptør og i andre arbeider av lite format har Roar Carlsen Bjorg knyttet forbindelsen mellom gullsmedvirksomheten og billedhuggergjerningen, og dermed sluttet seg til en levende tradisjon i norsk kunsthistorie.
Utdannelse
Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo, siselør- og modelleringslinjen 1931-37; svenneprøve ved Oslo yrkesskole i 1938, håndverksbrev i 1939.
Stipender, reiser og utenlandsopphold
Studiereiser til Sverige, Danmark og Tyskland 1937.
Stillinger, medlemskap og verv
Stemmerett Bildende Kunstneres Styre; medlem Norsk Billedhuggerforening; Norges Gullsmedforbund; jurymedlem ved engere konkurranse om Sivle-monument, Voss (1955).
Priser, premier og utmerkelser
2. premie i konkurransen om Roosevelt-monument, Oslo 1948; 3. premie i konkurransen om Edvard Munchs gravmæle, Oslo 1949; 2. premie i konkurransen om hvalfangst-monument, Sandefjord 1953; 1. premie i konkurransen om Nordahl Grieg-monument, Bergen 1954; belønnet i konkurransen om Dronning Maud-monument, Oslo 1956; honorert i konkurransen om Nasjonalmonument over krigens ofre, Oslo 1958; delt 3. premie i konkurransen om utvandrermedalje, Oslo 1974.
Offentlige arbeider
Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:
Laugspokalen Velkomsten (1952), Oslo Buntmakerlaug, oppbevares i Oslo Håndverks- og Industriforening
Minnebautastein med relieff over falne norske flyvere, North Weald, London (1952)
St. Eligius-statuett, Norges Gullsmedforbund (1953)
Nordahl Grieg-monument, ved Den Nationale Scene, Bergen (1954)
Tordenskjold-relieff, Tordenskjold Apotek, Bodø
Bautastein over Nordahl Grieg, Norges Sjømannsforbunds Hjem, Asker
Gravsteiner, Bærum og Oslo
Den lille tamburmajor, Guttemusikanten, Bjerkelunden, Stabekk (1967–68)
Bergen off. bibliotek
Universitetets Myntkabinett, Oslo
Utstillinger
KOLLEKTIVUTSTILLINGER
Høstutstillingen, Oslo, 1940
Høstutstillingen, Oslo, 1946-1947
Høstutstillingen, Oslo, 1949-1951
Høstutstillingen, Oslo, 1953-1955
Høstutstillingen, Oslo, 1962
Høstutstillingen, Oslo, 1974
Skulpturutstilling, Kunstnernes Hus, 1950
Stipendiesøkernes utstilling, 1959
Universitetets Myntkabinett, 1974
Litteratur
Kunst og Kultur, 1950, s. 251
Kunst og Kultur, 1959, s. 258
Kunst og Kultur, 1967, s. 264 (ill.) og 269
Kunst og Kultur, 1975, s. 122
Østby, L., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 438
Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 39
Gullsmedkunst, 1962, s. 119
Gullsmedkunst, 1968, s.14–1
Gullsmedkunst, 1972, s. 211
Parman, ø., Norsk skulptur, Oslo, 1969, s. 208–9
Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 261
Profilinformasjon
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger
InnloggingLånepriser
Eff.rente 11,00 %. 120 000 o/5 år. Kostnad: 34 341 kr. Totalt 154 341 kr.
Annonsens metadata
Sist endret: 15.2.2020, 19:46 ・ FINN-kode: 169060962