SOLGT

Willi Midelfart oljemaleri - 50 x 61 cm - Motiv fra Aurdal

Til salgs
6 000 kr
50 x 61 m + ramme Oljemaleri på plate av Willi Midelfart . Signert "W. Midelfart" Treramme. Maleriet har vært utstilt på Midelfarts separatutstilling på Kunstnerforbundet i 1961 med tittelen "Disig Aurdal" (stempel og kvittering verso). Ta kontakt på tlf. 478 30 184 eller send melding via finn. Maleriet leveres fritt innen Oslo/omegn eller sendes på forsvarlig vis for kr 149,- inkl. sporing og forsikring. Mvh Adrian Nyhagen Se gjerne mine andre annonser ved å klikke på navnet mitt øverst på siden . Om kunstneren: Ved siden av lærerne var det først og fremst vennskapet med Henrik Sørensen og impulser fra Pierre Bonnard som fikk betydning for M.s kunstneriske utvikling. M. fikk sin samfunnskritiske holdning formet gjennom kontakten med medlemmer av Mot Dag, bl.a. Hans Vogt som han traff under sine studier i Paris. Dette slår imidlertid ikke gjennom i M.s maleri før 1930, to år etter debuten på Høstutstillingen og året etter gruppemønstringen 11 unge i Stockholm (Revold-elever med et utpreget nasjonalromantisk program.) Influert av Sørensens antikrigsbilder malte M. i 1931 Krig, et bilde med et klart pasifistisk budskap. De samfunnsmessige motsetningene og klassekampen var særdeles skjerpet, både her til lands og enda sterkere på kontinentet hvor M. foretok flere studiereiser på denne tiden. I Frankrike og Tyskland så han på nært hold hvordan sosiale skjevheter, solidaritetsaksjoner, hungersmarsjer og streiker ble møtt med lockout, politiovergrep, borgerbevæpning og fascistisk terror. Som Reidar Aulie og svensken Albin Amelin, ble M. opprørt over forholdene, og det var disse opplevelsene han kom til å formidle i sitt maleri utover i trettiårene. Den avgjørende styrken ligger også i at situasjonene ikke er konstruert, men fremstilt i sitt eget lys. M.s malerier er imidlertid ikke tilfeldige utsnitt, han søkte å gi en sammenfatning på lerretet. Koloritten er både emosjonelt ladet og et middel til å fortette atmosfæren, og han spiller ut både farge- og formkontraster samt foretar dristige avskjæringer. Typisk i så måte er Berlin Alexanderplatz (1932), med motsetningene mellom lys og mørke i himmel, bygningsmasser og gateliv. Restaurantbelysningen kaster et grelt skjær ut på menneskene i gata, og kontrasten mellom det velbergede klientellet inne og de arbeidsløse på fortauene går også igjen i andre motiver fra den tyske hovedstaden. I Gatekamp, Berlin (1932–33) og Politiet angriper (1932, Nasjonalgalleriet, Oslo) slår motsetningene direkte ut, og i det siste toppes dette billedmessig gjennom kontrasten mellom den lyskledde, livredde jentungen i forgrunnen av menneskemassen og den mørke, truende silhuetten av rytteren som leder angrepet. Sine inntrykk fra Moskva som M. besøkte i forbindelse med den store utstillingen av Sovjet-kunst i 1933, har han fremstilt i en optimistisk og delvis heroiserende form. Det siste kommer klart fram av perspektiv og synsvinkel på et maleri som skildrer en oppmarsj på den Røde Plass, som blir et lysfylt, veldig rom med løfte om en strålende fremtid under det røde flagget på Kreml i bakgrunnen. M. hadde imidlertid ikke særlig mye godt å si om den stalinistiske utgaven av sosialistisk realisme som samme år var blitt knesatt som den gyldige norm for billedkunsten i Sovjet, noe han skrev om i det svenske tidsskriftet Konstrevy samme år. Sitt eget syn formulerte M. i artikkelen Malerkunsten og arbeiderbevegelsen i antologien Klasse og kulturkamp to år seinere, hvor det bl.a. heter: "For en sosialistisk oppfatning gjelder det å påvise hvordan maleriet er forankret i virkelighetens verden". Her trakk han også fram Georg Grosz og Diego Rivera som viktige representanter for en slik synsmåte. M. viste de nevnte arbeidene fra Berlin på sin første separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1932, hvor det fra den konservative kritikken bl.a. ble hevdet "at hans sosiale og maleriske interesser ikke trekker helt godt ihop ennu". Arbeiderbladets Asbjørn Aamodt, som var skeptisk til mye av tendenskunsten, kom imidlertid til å holde fram M. som "en god norsk maler som virker ærlig på meg". I sin magistergradsavhandling Malarkunsten og arbeidarrørsla i Norge i mellomkrigstida, hevder Per Bjarne Boym at M. skiller seg ut som den mest direkte agitatoriske av de sosialt engasjerte malerne. Likevel utgjorde også hjemlige naturskildringer en viktig del av hans produksjon i denne perioden, bl.a. i form av bilder som Sommerløe, Bykle og Otre, Setesdal. Den kritisk engasjerte samtidsskildreren M. nådde et høydepunkt med maleriene fra den spanske borgerkrig, Flyktninger, Alicante og Refugio, Madrid fra 1937. Motivkretsen er karakteristisk for en væpnet konflikt som innevarslet begrepet "Den totale krig" på europeisk jord. M. tegnet skisser på stedet, men bearbeidet seinere komposisjonene slik at de ferdige malte versjonene fremstod med et gjennomarbeidet og avklart preg. Mens Flyktninger, Alicante preges av stor bevegelighet og rytmisk samspill mellom personene på perrongen og i toget, noe som gjentas i de bølgende røykmassene fra lokomotivet, oppstår sammenhengen mellom de sovende og sittende gruppene i tilfluktsrommet gjennom en underliggende struktur av diagonaler og elipser. Den monumentale kvinneskikkelsen i forgrunnen er sorgtynget, men syns enda å besitte krefter som ikke lar seg knekke. Dette anskueliggjøres gjennom det motsetningsfylte spillet mellom lys og mørke bak og over henne. M.s utsmykning til bankettsalen i Oslo Rådhus Det gror fikk forbeholden jurymottakelse, og har også vært utsatt for hard kritikk seinere. Det kjempesvære oljemaleriet har fått en vanskelig plassering, bl.a. med to skjemmende dører gjennom billedflaten, og saken ble vel ikke bedre ved at det første utkastet pga. feilaktig oppgitte mål og påførte skader måtte males opp igjen. Mens Jan Askeland betrakter utsmykkingen som en samling Willumsen-influerte aktstudier, så Gunnar Janson (Arbeiderbladet 1938) M.s arbeid som en sosialistisk utopia-visjon hvor "livet utspringer av en annen indre balanse enn den vi møter i de eksisterende forhold". Kanskje følte M. også selv at han ikke strakk til i det monumentale formatet, eller at denne formen for kunstnerisk utsmykking ikke hadde mening i etterkrigstiden. I alle fall kom hans overveiende produksjon de siste tiårene til å dreie seg om landskap og tradisjonsrike interiører der han influert av vennen Henrik Sørensen, søkte å tillempe ideen om et særegent norsk fargesyn. M. utførte også flere illustrasjonsoppgaver, bl.a. til Garborgs Bondestudentar samt enkeltbidrag til Mot Dag og Lørdagskvelden (Arbeiderbladets helgebilag). M. var scenograf, og han dekorerte også flere skip. Familierelasjoner SØNN AV Ingeborg Marie Aass Ole Sandberg Midelfart, major Utdannelse Arkitektstudier i København ca. 1923–25; École Moderne, Paris under Per Krohg høsten 1925; Académie Scandinave i Maison Watteau, Paris under Otte Sköld 1926; Statens Kunstakademi, Oslo under Axel Revold og Wilhelm Rasmussen 1929–30 og under Georg Jacobsen 1939–40; elev av Jean Heiberg 1930. Stipender, reiser og utenlandsopphold Conrad Mohrs legat 1933; reiser til Paris 1925–26, -30 og senere; Sør-Frankrike og Tunis 1929; Italia 1929 og gjentatte ganger etter 1945; Tyskland 1932; Sovjetsamveldet 1933; Spania 1936–37; Nederland, Østerrike og Danmark. Stillinger, medlemskap og verv Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, styremedlem 1940–45; Styremedlem Kunstnerforbundet, Oslo 1934–45; medlem Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomité 1940–46 og 1955–58, varamedlem 1952–55 og 1958–61; medlem direksjonen Kunstnernes Hus, Oslo 1956–57; styremedlem Clarté fra 1932; medlem Mot Dag fra 1934; medlem redaksjonskomiteen for Kamp og kultur fra 1935; leder for malergruppen i Sosialistisk kulturfront fra 1936; styremedlem Sosialistisk kulturlag fra 1938; arrangør av utstilling Nutida norskt måleri i Stockholm, Göteborg og Helsinki 1938. Priser, premier og utmerkelser 2. premie i konkurransen om utsmykking av Oslo Universitet, Blindern 1935; innkjøpt i konkurransen om utsmykking av Oslo rådhus 1938; Kongens fortjenstmedalje i gull 1950. Utsmykninger og verk i offentlige samlinger: Dekorerte søyler, studentkantinen Rikshospitalet, Oslo Nordveggen bankettsalen Oslo rådhus (olje, 1939–50) Maleri Mandalen skogskapell, Seljord (1954) Dekorasjoner til båtene Leda, Black Watch (begge Fred. Olsens rederi) og Sunnyville (A.F. Klaveness rederi) Scenograf for Finn Halvorsen: Den fattige fra Assisi 1939, Nordahl Grieg: Nederlaget 1946 og Ludvig Holberg: Jeppe på Bjerget, 1954, alle Nationaltheatret, Oslo Nasjonalgalleriet, Oslo Rolf Stenersens Samling, Oslo Lillehammer Bys malerisamling Drammens Kunstforening Faste Galleri Moss Kunstgalleri Statens Museum for Kunst, København Göteborgs Konstmuseum Malmö Museum Arkivmuseum, Lund Riksgalleriet Oslo kommunes kunstsamlinger Selskapet Kunst på Arbeidsplassen Oslo lærerinnelag Illustrasjonsarbeider Arbeidets jul, Oslo 1933, -34, -35 O. Kullmann: Nekt militærtjeneste!, Oslo 1933 (sammen med P. Krohg og H. Sørensen) A. Garborg: Bondestudentar, Oslo 1934 O. Kullmann: Norden, hvilken vei?, Oslo 1935 (sammen med P. Krohg og H. Sørensen) I kamp og fest, Nordisk arbeiderlyrikk i utvalg ved O. Dalgard, Oslo 1936 Folkereisning mot krig, En samling innlegg for fred, Oslo 1939 Nordahl Rolfsens lesebok, Oslo 1940, bd. 6 A. Mohr: Nesten et eventyr. Med Arne og Berit gjennom Afrika, Oslo 1945 L. Lindbæk: Spania og vi, Oslo 1946 A. Mohr: Eventyret fortsetter. Med Arne og Berit gjennom Asia, Oslo 1946 A. Mohr: Eventyret slutter. Gjennom Amerika med Arne og Berit, Oslo 1947 Utstillinger KOLLEKTIVUTSTILLINGER Høstutstillingen, 1928 Høstutstillingen, 1930-1931 Høstutstillingen, 1933-1937 Høstutstillingen, 1939-1940 Høstutstillingen, 1945 Høstutstillingen, 1947-1948 Høstutstillingen, 1950 Høstutstillingen, 1952 Høstutstillingen, 1954 Høstutstillingen, 1966 Høstutstillingen, 1969 Pariskamerater, Stockholm, 1928 Norwegian Art, the Royal Society of British Artists Galleri, London, 1928 Ung norsk konst, Gall. Modern, Stockholm, 1929 11 unge malere, Kunstnerforbundet, Oslo, 1929 10 unga norska målare, Göteborg Konstför., 1930 Nordisk utstilling Unionalen, Charlottenborgutstillingen, 1931 Kunstnerforbundet, Oslo gjennem 20 år, Kunstnerforbundet, Oslo, 1931 Forarbeider til et stort maleri, Kunstnerforbundet, Oslo, 1933 Zeitgenössische Norwegische Malerei, Zürich, 1933 Zeitgenössische Norwegische Malerei, Berlin, 1933 Tendens, Kunstnerforbundet, Oslo, 1934 Kvinneligaen for fred og frihets utstilling Krig-Fred, Kunstnerforbundet, Oslo, 1935 Efteraarsudst., København, 1935 Contemporary Norwegian Painting, New York, 1936 Verdensutstillingen i Paris, 1937 International Exhibition of Paintings, Carnegie Institute, Pittsburgh, 1937 Farvestudier fra utenlandske museer, Kunstnerforbundet, Oslo, 1937 Kammeraterne, København, 1938 Nutida norskt måleri, Stockholm, 1938 Nutida norskt måleri, Göteborg, 1938 Nutida norskt måleri, Helsinki, 1938 Jubileumsutstilling, Bergens Kunstforening, 1938 45 års norsk tegnekunst, Kunstnerforbundet, Oslo, 1939 Nordisk utstilling, Göteborg, 1939 Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, 1940 Kopior från resor i Italien, Svensk-franska Konstgalleri, Stockholm, 1940 Kunst og ukunst, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1942 Kunst og ukunst, Trondheim Kunstforening, 1942 Vårutstilling, Kunstnerforbundet, Oslo, 1945 Holmsbu-malerier, Kunstnerforbundet, Oslo, 1945 Foraarsudst., København, 1945 Foraarsudst., København, 1947 Ung norsk Kunst, København, 1946 Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Stockholm, 1946-1947 Den Officielle Norske Kunstudst., København, 1947 Fresko-brødrene, Skånska Konstmuseum, Lund, 1947 Nordisk Kunstforbunds utstillinger, København, 1949 Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Helsinki, 1950 Pittsburgh International, 1950 Norsk nutidskunst, Stockholm, 1951 Norsk nutidskunst, Göteborg, 1951 7 Oslo-malere, Trondheim Kunstforening, 1951 Holmsbu-malere, Drammens Kunstforening, 1952 Exposicão de Pintura e Gravura Norueguesa, Rio de Janeiro, 1952 Apostelmalerier til Mandalen skogskapell, Seljord, Kunstnerforbundet, Oslo, 1954 Hin Opinbera Norska Listsýning, Reykjavik, 1954 Arte Nordica Contemporanea, Roma, 1955 Kunstnerforbundet, Oslo 50 år, utstilling 2, Kunstnerforbundet, Oslo, 1961 Nordiske malere, Gentofte, København, 1961 Statens Kunstakademi 60 år, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1969 Motiv fra Nittedal, Nittedal Kunstforening, 1981 Norske sommerlandskap i 100 år, Kunstnerforbundet, Oslo, 1980, bl.a. SEPARATUTSTILLINGER Kunstnerforbundet, Oslo, 1932 Gall. Moderne Kunst, Oslo, 1947 Bergens Kunstforening, 1948 Arendal Kunstforening, 1950 Bergens Kunstforening, 1961 Kunstnerforbundet, Oslo, 1961 Kunstnerforbundet, Oslo, 1976 Portretter Maleri utført av Marianne Feiring (1948, privat eie) gjengitt i R. Revold: Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo 1953, bd. 2, s. 237 Maleri utført av Ragnhild Kaarbø, utstilling separatutstilling Kunstnerforbundet, Oslo januar 1950, katalog nr. 32 Tegning utført av Harald Kihle (datert 3.1.1953) gjengitt i M. Schulerud: Norsk kunstnerliv, Oslo 1960, s. 497 Tegning utført av G. Hammarlund (datert 1961) gjengitt i Dagbladet 4.3.1961 og 6.11.1975 Eget forfatterskap 15 års sovjetkunst i Moskva sommaren 1933, Konstrevy, Stockholm, 1933, s. 136–43 Oslo Krönika, Konstrevy, Stockholm, 1934, s. 127–28 Oslo Krönika, Konstrevy, Stockholm, 1935, s. 26–27 Malerkunsten og arbeiderbevegelsen, Klasse- og kulturkamp, Oslo, 1935 Grosz-hans venner, hans elever, Konstrevy, Stockholm, 1936, s. 193–94 Spania, Kamp og kultur, Oslo, 1937, nr. 1, s. 4–7 Oslo, 1963, s. 121–36, Av Willi Midelfarts opptegnelser i Henrik Sørensen, opptegnelser og skisser, forord av B. A. Butenschøn Litteratur Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 08.04.1929 Konstrevy, Stockholm, 1931, s. 153 (ill.) Konstrevy, Stockholm, 1933, s. 70 (ill.) Konstrevy, Stockholm, 1934, s. 119 (ill.) Konstrevy, Stockholm, 1936, s. 199 Konstrevy, Stockholm, 1937, s. 194 Konstrevy, Stockholm, 1938, s. 184–89 (ill.), 230 (ill.), 232, 234 (ill.) Konstrevy, Stockholm, 1940, s. 78 (ill.) Konstrevy, Stockholm, 1941, s. 48 (ill.) Konstrevy, Stockholm, 1950, s. 183–84 (ill.) Aftenposten, 02.11.1932, (ill.) Aamodt, A., i Arbeiderbladet, 03.11.1932 Langaard, J. H., i Morgenbladet, 03.11.1932 Gauguin, Pola, i Dagbladet, 05.11.1932 Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 09.11.1932 Arbeiderbladet, 03.10.1933, (ill.) Arbeidets jul, Oslo, 1933, s. 8 (ill.) Arbeidets jul, Oslo, 1934, s. 9 (ill.) Gelsted, O., Kunstnernes Efteraarsudstilling, Samleren, København, 1935, s. 191–92, 194 Grevenor, H., Norges kunst i dag, Tilskueren, København, 1937, andet halvbd., s. 86 Aulie, R., Willi Midelfart, Lørdagskvelden, 17.07.1937, (Arbeiderbladet) Samleren, København, 1938, s. 185 Kunstmuseets Aarsskrift 1939, København, 1939, s. 96 Ord och Bild, Stockholm, 1940, s. 140 Mumle Gåsegg [Borgen, J.], Ukens portrett, Dagbladet, 17.02.1940 Østby, L., Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1942, s. 373–74 (ill.), i Østvedt, E., Telemark i norsk malerkunst, Oslo, 1942, s. 134–35 (ill.) Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1944, s. 170 (ill.) Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 178–79, 182 (ill.) Bonytt, 1944, s. 124 Bonytt, 1945, s. 16 Bonytt, 1947, s. 217 Bonytt, 1950, s. 145, 152, 163, 165 Bonytt, 1956, s. 168 Nationen, 16.12.1944 Verdens Gang, 22.01.1947, (ill.) Nielssen, F., i Dagbladet, 25.01.1947, (ill.) Gauguin, Pola, i Verdens Gang, 29.01.1947 Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 31.01.1947 Revold, R., i Morgenbladet, 04.02.1947 Aulie, R., Moderne norsk malerkunst, København, 1948, s. 40–41 (ill.) Refsum, T., Gudbrandsdalen og malerne, Oslo, 1948, s. 23, 96–97, 128, 129–30 (ill.) Rønneberg, A., Nationaltheatret gjennom femti år, Oslo, 1949, register (ill.) Kunsten idag, 1948, hefte 7 s. 14 Kunsten idag, 1950, hefte 13–14 s. 13, 22, [106–07] (ill.) Kunsten idag, 1965, hefte 72 s. 51 Kunsten idag, 1973, hefte 105–06 s. 81 Østby, L., Ung norsk malerkunst, Oslo, 1949, register (ill.) Agderposten, 29.11.1950 Studentene fra 1922, - til 25-års jubileet 1947, Oslo, 1951, s. 222 Just, C. (Red.), Rådhuset i Oslo, Oslo, 1952, bd. 2, s. 121–24 (ill.) Melhus, A., Sundseth, A. B., Norsk illustrasjonskunst 1850–1950, Oslo, 1952, s. 112–13 Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 224, 228–29 (ill.) 237 Stenstadvold, H., i Aftenposten, 03.04.1954 Moen, A., i Arbeiderbladet, 03.04.1954, (ill.) Morgenbladet, 03.04.1954 Michelet, J. F., i Verdens Gang, 28.05.1954 Agderposten, 05.07.1956, (ill.) Mæhle, O., Streiftog og glimt fra Kunstnerforbundets første 50 år, Oslo, 1960, register (ill.) Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register Dagbladet, 24.02.1961, (ill.) Durban, A., i Morgenposten, 28.02.1961 Middelthon, C., i Dagbladet, 04.03.1961 Moen, A., i Arbeiderbladet, 08.03.1961 Bergens Tidende, 14.09.1961, (ill.) Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst. Bergens Kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergen, 1963, register (ill.) Norske portretter. Videnskapsmenn, Oslo, 1965, register Askeland, J., Freskoepoken, studier i profant norsk monumentalmaleri 1918–1950, Oslo, 1965, register (ill.) Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, register Thue, O., Statens Kunstakademi 60 år, Oslo, 1969, s. 24, 48–49, katalog Nasjonalgalleriet, Oslo Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 109, 226–27 Kunst og Kultur, 1969, s. 63 Kunst og Kultur, 1970, s. 194 Kunst og Kultur, 1976, s. 176 Hvem er hvem?, Oslo, 1973, s. 382 Eggum, A., Rolf E. Stenersens gave til Oslo by - Akersamlingen, Oslo, 1974, register (ill.) Rønneberg, A., Nationaltheatret 1949–1974, Oslo, 1974, s. 80 Johnsrud, E. H., i Aftenposten, 04.04.1974 Flor, H., i Dagbladet, 04.04.1974 Arbeiderbladet, 03.11.1975, (nekrolog) Flor, H., Willi Midelfart til minne, Dagbladet, 06.11.1975 Steen Johnsen, S., i Willi Midelfart, Oslo, 02.1976, (ill.), katalog minneutstilling Kunstnerforbundet Steen Johnsen, S., Willi Midelfart, en minneutstilling, Kunst og Kultur, 1976, s. 64–76 (ill.) Aftenposten, 13.02.1976, (ill.) Rostad, B., i Dagbladet, 14.02.1976 Larsen, T., i Arbeiderbladet, 17.02.1976, (ill.) Durban, A., i Norges Handels og Sjøfartstidende, 24.02.1976 Egeland, E., i Aftenposten, 25.02.1976, (ill.) Grøtvedt, P., i Morgenbladet, 26.02.1976, (ill.) Michelet, J. F., i Verdens Gang, 25.02.1976, (ill.) Flor, H., i Dagbladet, 28.02.1976, (ill.) Andersen, S., i Arbeiderbladet, 02.03.1976 Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register (ill.) Simonnæs, P., Norsk kunst i bilder, Oslo, 1978, bd. 2, register (ill.) Askeland, J., Norsk malerkunst. Hovedlinjer gjennom 200 år, Oslo, 1981, register (ill.) Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1981, bd. 8, s. 259 Arkivalia Boym, P., Malarkunsten og arbeidarrørsla i Norge i mellomkrigstida, Universitetet i Bergen, 1974, magistergradsavhandling Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv Flor, Harald & Thue, Oscar. (2014, 2. januar). Willi Midelfart. I Norsk kunstnerleksikon. Hentet 5. desember 2019 fra https://nkl.snl.no/Willi_Midelfart

0971 Oslo

Du må være logget inn for å se profilen

Ved å kjøpe brukt i stedet for nytt, forlenger du varens livsløp og sparer utslipp forbundet med produksjon av en ny vare.

Les mer i bruktmarkedsrapporten.

Prøv Helthjem, fra kr 75

Nå hjelper vi selger med å sende varen til deg enten hjemmefra eller fra butikk

Annonseinformasjon

FINN-kode 164890453
Sist endret 1. aug. 2020 19:05

Rapporter annonse