Bildegalleri
Eilif Peterssen oljemaleri - Ulrik Anton Motzfeldt (ordfører i Christiania)
Beskrivelse av varen
Ulrik Anton Motzfeldt
75 x 55 cm (85 x 65 cm inkl. Ramme)
Oljemaleri på lerret av Eilif Peterssen.
Signert "Eilif Peterssen" øverst til høyre.
Ornamentramme fra tiden.
Maleriet leveres innen Oslo/omegn eller sendes over hele landet (kr 264 for stor norgespakke med sporing).
Ring/sms 478 30 184 eller send melding via finn.
Mvh
Adrian Nyhagen
I min private samling har jeg også flere andre originale verk av kjente kunstnere (kan ses ved å klikke på navnet mitt øverst på siden).
Mannen som er malt er ingen ringere enn Ulrik Anton Motzfeldt (født 27. januar 1807 på St. Croix i Dansk Vestindia, død 10. juli 1865).
Han var høyesterettsassessor, professor og politiker. Sammen med Anton Martin Schweigaard var han redaktør i dagsavisa Den Constitutionelle som ble oppstartet i 1836. Mellom 1853 og 1860 var han ordfører i Christiania.
Motzfeldts foreldre fant hverandre på Jomfruøyene i Dansk Vestindia. Moren Erneste Birgitte Margrethe Stenersen, var datter av den danske byfogden på øya. Faren Peter Motzfeldt, gjorde tjeneste mellom 1802 og 1807 som løytnant og kaptein. De giftet seg i 1804 og fikk sønnen Ulrik Anton i 1807.
Ulrik Anton Motzfeldt giftet seg første gang i 1830 med Fredrikke Julie Nilsen og andre gang i 1841 med Anna Pauline Georgine Birch.
Om kunstneren:
Hjalmar Eilif Emmanuel Peterssen (født 4. september 1852 i Christiania, død 29. desember 1928 på Lysaker) var en norsk tegner og maler.
Han arbeidet i tidlige år med avtegning av segl. Av Hans Gude og Peter Christen Asbjørnsen ble han oppfordret til å studere. Han ble først utdannet ved Tegneskolen 1866–1870 og hadde korte opphold hos Knud Bergslien og Morten Müller ved J.F. Eckersbergs malerskole. I 1871 flyttet han utenlands med opphold ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København, i Karlsruhe hos Hans Gude og ved Kunstskolen i Karlsruhe, og hos Wilhelm Diez ved Kunstakademiet i München (1873); senere var han i Roma (1879). Etter hvert bosatt i Bærum, og med i den såkalte Lysakerkretsen. Han bygde hus i samme området, benevnt Villa Pjåka, på Lagåsen (1897). Arkitekt var Holger Sinding-Larsen.
Peterssen var en av Fleskummalerne i 1886. Han var også oppfattet som en av Skagenmalerne.
Han debuterte på Høstutstillingen i 1882, og hadde sin første separatutstilling hos Blomqvist i 1902.
Peterssen er også kjent for sin utforming i 1905 av Norges riksvåpen med den norske løve. Denne utformingen ble brukt av statlige myndigheter som statens og kongehusets normaliserte versjon av riksvåpenet. Denne versjonen ble også fort svært populær i pressen og hos private som dekorasjon på gjenstander, suvenirer og lignende. Versjonen var vanlig inntil ca. 1937, da en ny normalutgave ble tatt i bruk. Fortsatt brukes imidlertid Peterssens versjon av 1905 i kongevåpenet og kongeflagget.
Peterssen vokste opp i en kunstinteressert familie og viste selv tidlig kunstneriske anlegg. Foreldrene lot ham da slutte i 5. latinklasse, og han ble oppmuntret bl.a. av P. Chr. Asbjørnsen og Hans Gude til å gå kunstnerveien. Sin tegnebegavelse hadde han vist alt under sine første studiereiser i Telemark, og i 1869 fikk han gjengitt noen tegninger av interiører, folketyper og eldre bygninger i Skilling-Magazin og Folkebladet. P.s historiske interesser ble tidlig vakt, og fikk næring gjennom samarbeidet med arkivfullmektigen og historikeren Henrik J. Huitfeldt(-Kaas). I nesten tre år (1868–71) tegnet P. gamle norske segl til verket Norske Sigiller fra Middelalderen (Kristiania 1899–1902). Samtidig gikk han på J. F. Eckersbergs malerskole det siste året Eckersberg levde, og fortsatte om høsten hos Knud Bergslien og Morten Müller. Under et kort opphold på kunstakademiet i København våren 1871 lærte han det danske historiemaleri å kjenne gjennom bl.a. Kristian Zahrtmann, Carl Bloch og Wilhelm Marstrand. Samme høst drog han videre til Karlsruhe, der Hans Gude var professor. Her fikk også Wilhelm Riefstahl betydning for ham med sin strenge, alvorlige kunst, og enda mer historiemaleren Carl Friedrich Lessing, direktør for byens kunstmuseum. Allerede i det tidlige arbeid Lanseknekten (1872), er det historisk stemning. På samme tid tok P. fatt på et emne fra sagatiden, Helga den fagres død, men bildet ble aldri utført. Bestemt på å bli historiemaler kom P. høsten 1873 til München der han fikk Wilhelm Diez som lærer. Diez hadde spesialisert seg på motiver fra Trettiårskrigens tid. Her fullførte P. i juni 1874 sin første historiske komposisjon, Corfitz Ulfeldts død (Nasjonalgalleriet, Oslo, mindre, noe endret replikk svensk privat eie). Samtidig modnet tanken om å male et emne fra Christian 2s historie. Ideen ble først skissert i et brev fra 1873, men skriver seg kanskje fra København-oppholdet i 1871. I litterære kilder som hos den danske historiker Karl Ferdinand Allen og den svenske historiker Anders Fryxell, fant P. fyldige opplysninger, og årene 1874–76 utførte han Christian 2 undertegner dødsdommen over Torben Oxe (Nasjonalgalleriet), et hovedverk i norsk historiemaleri. P. malte studier etter de gamle mestere i Venezia våren og høsten 1875, og inntrykk av veneziansk kunst smelter her sammen med galleristudiene i München. Bildet gjorde P.s navn kjent, og i en rekke mindre arbeider viste han sitt rike maleriske talent. I Under salmesangen (1876 og -80, skisse 1875 i Norske Selskab, Oslo) tok P. opp et motiv som Wilhelm Leibl fem år senere gjorde berømt. Stille liv (1874, Nationalmuseum, Stockholm) viser "en rigtig Bogorm i sit Studerværelse." Mytologiske motiver som Jaktnymfe og Diana (begge 1875) viser P.s dyktighet som aktmaler. Fra historiemaleriet gikk veien naturlig til det religiøse maleri, og i 1876–77 arbeidet P. med den store komposisjonen Bergprekenen (ufullendt og senere oppstykket). Judas Iskariot (1877, Lillehammer Bys malerisamling, privat eie og 1878, Nasjonalgalleriet) ble utført i tre utgaver. Samtidig malte han sin første altertavle Kristus på korset (1877–78, Johanneskirken, Oslo, forsvunnet etter kirkens riving 1928). Det siste året i München og under oppholdet i Norge 1878–79 malte P. stemningsfulle landskaper med gjenklang av Arnold Böcklins patos, ofte med en melankolsk kvinnefigur i forgrunnen som Andante (1879, Ask gård, Ringerike). En rekke portretter fra denne tiden må fremheves: Olav Rusti og G. A. Brun (begge 1875, Bergen Billedgalleri), G. A. Brun (1875, Den Hirschsprungske Samling, København), Hans Heyerdahl (1875, Oslo Bymuseum og Rasmus Meyers Samlinger, Bergen), Maleren H. Phillips (1875), Henrik Ibsen (1875, Studentersamfundet), A. Windmair (1876, Niedersächsisches Landesmuseum, Hannover), Kong Oscar 2 (1877, Militære Samfund), Johan Svendsen (1877, Oslo Håndverks- og Industriforening), Theodor Kjerulf (1877, Norges geologiske undersøkelser, Trondheim). Hovedverkene i P.s portrettkunst er også fra denne tid, Malerinnen Harriet Backer og Malerinnen Andrea Gram (1878, begge Nasjonalgalleriet). En ny epoke i P.s kunst tok til med Italia-oppholdet 1879–83. Leilighetsvis beskjeftiget han seg fremdeles med historiske emner, men lenger enn til skissen kom verken Lucretia Borgia danser ved pave Alexander 6s hoff (1881) eller Slaget ved Svolder (1883). Flere altertavler ble imidlertid bestilt og levert, den viktigste var Hyrdenes tilbedelse (1880–81, Jacobs kirke), kanskje den koloristisk rikeste og mest stemningsfulle av hans i alt tolv kirkelige arbeider. I Italia kom P. i kontakt med moderne strømninger i kunsten, formidlet bl.a. gjennom samværet med den danske maler P. S. Krøyer og inntrykk fra Salonen i Paris 1880, der særlig Bastien-Lepage opptok ham. Hovedverkene fra disse årene er malt med gjennomført realisme i motivvalg og detaljstudium. Komposisjonen er utradisjonell og tilsynelatende tilfeldig, som i Siesta i et osteri (1880, Nasjonalgalleriet), Tre romerske gategutter (1880) og Piazza Montanara (1882–83, Norske Selskab). Mer stilpreget er portrettet av hustruen Nicoline (1882). Det er malt i to versjoner, den ene karakteristisk nok med en kopi av Giorgiones Konsert på veggen bak figuren. Et besøk i Venezia gav som resultat flere lysfylte bilder (Corte delle Mende, Ut mot lagunene, Et møte på Canal Grande, alle 1885). Sommeroppholdet på Skagen i 1883 sammen med norske og danske kunstnere betydde en oppfordring til å gå inn for et naturalistisk friluftsmaleri med folkelige motiver. Men det lyrisk-elegiske drag i hans lynne dukket stadig opp på ny, i f.eks. et sommernattsbilde fra Skagen med fullmånen over hustakene og en beitende ku i klittene, og i enkelte bilder fra sommeren på Sandøy 1884. På Fleskum i Bærum malte han Sommernatt (1886, Nasjonalgalleriet og privat eie), et fulltonende uttrykk for den nye stemningskunst som nå satte inn, samtidig som bildet lyder naturalismens bud om sannhet og natur. Bildet har naturalismens karakteristiske trekk: intimitet, detaljrikdom, nærsynet på motivet, det tilfeldige utsnitt og den høye horisont. Nocturne (1887, Nationalmuseum, Stockholm, mindre utgaver 1887, Nasjonalgalleriet og 1889, Stavanger Kunstforenings Faste Galleri) gjentar landskapsbakgrunnen, men samtidig knytter den nakne kvinnefiguren forbindelsen tilbake til München-tidens mytologiske akter, f.eks. i landskaper som Diana (1875). Solide realistiske bilder fra disse årene er Vaskekoner, Sandvika (1888, Lillehammer Bys Malerisamling), På utkik (1889, Rasmus Meyers Samlinger) og Saueklipping (1892, Trøndelag Kunstgalleri). P.s mange bilder med laksefiskere har motiver dels fra øyene utenfor Sandvika, dels fra Jæren (Laksefiskere, 1889, Lillehammer Bys Malerisamling). I Hardanger fant han ypperlige modeller i Mor Utne (1888, Nasjonalgalleriet) og Magnhild (1888, Rasmus Meyers Samlinger). Det siste bilde er en av P.s mest inntrengende kvinneskildringer. Som portrettmaler nådde P. i disse årene ofte meget høyt, f.eks. Fredrikke Gram og Jonas Lies døtre (begge 1884), Kalle Løchen (1885, Nasjonalgalleriet), Alexander Kielland (1887, Stavanger Kunstforenings Faste Galleri og 1893, Gyldendal Norsk Forlag), Edvard Grieg (1891, Nasjonalgalleriet), Arne Garborg (1894, Nasjonalgalleriet) og Henrik Ibsen (1895). Etter 1900 malte P. en lang rekke portretter for Universitetet og andre offentlige institusjoner, men uten at han nådde opp til sitt tidligere nivå (professorene Bernhard Getz, 1901, Johan Storm, 1907, Ossian Sars, 1915, Axel Holst, 1917, Fredrik Harbitz, 1925 og Kong Haakon 7 (1906, Den Kgl. danske Søoffisersforening, København og 1913, Det Kgl. Slott).
Sitt egentlige historiemaleri avsluttet P. i 1892 med det livfulle og figurrike En aften i Det Norske Selskab 1780 (Norske Selskab). Hovedpersonen Johan Herman Wessel har nettopp diktet sitt "gravskrift" over formannen Ove Gierløw Meyer, som Søren Monrad leser opp. Utover i 1890-årene merkes også hos P. nyromantiske tendenser. Det viser den bevarte skissen til Kvide (1896, Holmenkollen Turisthotel, brent 1914). Romantisk middelalderstemning har Gujamars sang (høsten 1904-mars 1907) bestående av 15 dekorative veggfelter utført for forlagsbokhandler W. Nygaard. Emnet er hentet fra en fransk riddervise som er gjenfortalt på gammelnorsk i samlingen Strengleikar. I 1911 malte P. et annet middelaldermotiv i tre felter til J. B. Stangs villa i Oslo. Motivene er hentet fra folkevisen om Rikeball og Gudbjørg. Etter noen års pause tok P. opp igjen sitt religiøse maleri med Kristus i Emmaus (1887, Kristiansand domkirke) og Kristus i Getsemane (1894, Korskirken, Bergen). Disse to motivene gjentok han flere ganger, det siste så sent som i Narvik kirke 1925. En større og mer krevende oppgave var apsisutsmykningen Kristi himmelfart (1908–09) i Ullern kirke, Oslo.
På nye utenlandsreiser fant P. motiver til en rekke store bilder. I 1896 malte han flere ganger slottsruinen Château d'Arques i Normandie, Gammel borg i Normandie (Nasjonalgalleriet, mindre utgave Det Kgl. Slott), og det stemningsfulle Måneskinn. Arques la Bataille. I Italia laget han dystre kveldsstemninger som Porta San Giovanni, Roma og Kanal i Venezia; i 1903–04 var Pantheon hovedmotivet. I Norge malte P. gjerne bybilder fra Kristiania og Stavanger, blomsterbilder og landskaper fra Sandøy på Jæren (Fra Orre, ruskevær, 1897, Bergen Billedgalleri) og fra Skogstad, Valdres (etter ca. 1900). Men stort sett viser P.s kunst i de siste 30 årene av hans liv en malerisk svekkelse som står i skarp kontrast til den koloristiske fylde og formfastheten i hovedverkene fra 1870- og 80-årene. Han deltok med noen få tegninger i illustreringen av P. Chr. Asbjørnsens Norske folkeeventyr (1879) og i Snorre-utgaven fra 1896–99. I 1905 tegnet P. det norske riksvåpen og -segl. Han deltok i 1910 i konkurransen om fondbilde til Universitetets aula med utkastet Pallas Athene. Hans eneste kjente skulptur er et portrettrelieff av hustruen Nicoline (bronse 1882), utført i marmor av Jacob Fjelde til hennes grav i Roma.
P. fikk tidlig en sentral posisjon i samtidens norske kunst. Som den første i sin generasjon ble han representert i Nasjonalgalleriet. Helt fra 1875 virket P. som lærer, først i München og senere i perioder i Norge. I München fikk han spesielt stor betydning for sine kvinnelige malerkolleger, bl. dem Harriet Backer og Kitty Kielland. I 1879 ble han tilbudt et professorat i München, men avslo. P. var de unge kunstnernes første representant i Christiania Kunstforening og i Nasjonalgalleriet, og han ble meget benyttet som jurymann, utstillingsarrangør og rådgiver. Da han høsten 1885 hadde flyttet til sitt nybygde atelier, gjorde han det til et sentrum i hovedstadens kulturliv. Fra 1897 bodde han like i nærheten av Erik Werenskiold og Gerhard Munthe på Lysaker, hvor han med sine mange kontakter og sitt vennesæle vesen ble et formidlende element som ofte bidrog til å mildne det barske klima i tidens kunstpolitikk og kulturliv. Han skrev meget sjelden offentlig, men hans tallrike brev gir verdifulle bidrag til tidens norske kunsthistorie.
Familieforhold
Foreldrene var regnskapsfører ved Akershus hovedarsenal, Jon Peterssen (1814–80), og hustru Anne Marie Andersen (1812–87). Eilif Peterssen ble første gang gift i Norderhov kirke 21. september 1879 med Inger Birgitte Cecilie Nicoline Bache Ravn f. Gram (19. november 1850–26. mars 1882), datter av hoffmarskalk, generalmajor Johan Georg Boll Gram (1809–73) og Fredrikke Severine Mathea Stabell (1811–96). Etter hennes død ble han for andre gang gift i Time kirke 10. februar 1888 med Frederikke Magdalene (“Magda”) Kielland (11. juli 1855–19. mars 1931), datter av kapteinløytnant Jacob Kielland (1825–89) og fru Thora Margrethe Bendz (1827–1902).
Noen arbeider
«Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe» – i Nasjonalgalleriet
«Sommernatt» (1886) – i Nasjonalgalleriet
«Nocturne» (1887) – i Nasjonalgalleriet
Bidro til Eventyrsalen på Holmenkollen Turisthotell (1889, brant ned 1895)
Illustrerte Asbjørnsen og Moes Eventyr, Snorres Heimskringla og verket Norge i det nittende aarhundrede
«Måke på Stranden» i Norsk Sjøfartsmuseum
«Judas Iskariot» (1878)
Altertavlene Jesus i Getsemane i Vang kirke (1879), Jesus foran Pilatus i Furnes kirke (1880), Emmausvandrerne i Tanum kirke (1899), Korsfestelsen i Johannes kirke og Jesus i Getsemane i Korskirken i Bergen samt apsisbildet Kristi oppstandelse i Ullern kirke (1908–09)
Utdannelse
Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Christiania 1866–70; Johan Fredrik Eckersbergs malerskole, Christiania 1869–70 (friplass); Knud Bergsliens og Morten Müllers malerskole, Kristiania høsten 1870; kunstakademiet, København under Jørgen Roed våren 1871; kunstakademiet, Karlsruhe under Ludwig Des Coudres, Wilhelm Riefstahl og Hans Gude oktober 1871-oktober 1873; kunstakademiet, München under Wilhelm Diez oktober 1873-nyåret 1875.
Stipender, reiser og utenlandsopphold
Schäffers legat 1873; Studiereiser i Norge 1868; Telemark 1869; Hallingdal og Gudbrandsdal 1870; Bergen, Sogn og Hardanger 1871; Telemark og Setesdal 1873; opphold i København og Stockholm våren 1871; Karlsruhe 1871–73; reise til Newcastle, London og Paris oktober 1873; opphold i München oktober 1873-september 1878; reiser til Venezia mars-april og oktober 1875; Firenze julen 1876; Paris 1877 og -80; opphold i Roma, Sora og Capri høsten 1879-juni 1883; Norge somrene 1881 og -82; Skagen sommeren 1883; Paris våren 1884; Venezia mars-juni 1885; Antwerpen 1885; Paris 1887 og -89; Normandie 1896; opphold i Roma 1896–97; Rapallo og Roma 1903–04; Venezia, Ravenna, Roma, Napoli og Sicilia våren 1907; Roma april 1913; Cagnes og St. Paul, Provence 1920–21; mange studiereiser i Norge bl.a. Sandøy, Jæren, Stavanger og Valdres.
Stillinger, medlemskap og verv
Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, styremedlem fra 1888, formann 1902–06; medlem Nasjonalgalleriets råd 1885–98; styremedlem Christiania Kunstforening 1885–88 og 1894–95; styremedlem Nationaltheatret 1900-26; livsvarig medlem Norske Selskab; Kommissær Verdensutstillingen i Antwerpen 1885 og Paris 1889; jurymedlem norske avd. Paris 1900; München 1901; jurymedlem Høstutstillingen 1903, -07, -10, -12, 1915–16, 1918–19, 1923–24; jurymedlem konkurransen om Abel-monumentet, Oslo 1902; medlem monumentkomiteen for Gustav Vigelands fontene fra 1906; jurymedlem konkurransen om glassmalerier til Trondheim domkirke 1907; medlem komiteen for planlegning av et kunstnerhus i Kristiania fra 1907; medlem komiteen for Camilla Collett-monumentet og Eidsvolds-monumentet 1908.
Priser, premier og utmerkelser
2. medalje München 1876; 2. medalje Verdensutstillingen i Paris 1878; gullmedalje Verdensutstillingen i Paris 1889; R. St. Olavs Orden 1887; K. St. Olavs Orden 1905; ridder Nordstjerne-orden; den bayerske St. Mikaels orden; offiser av den italienske krone-orden og Æreslegionen; kommandør den bayerske krone-orden; medlem det danske kunstakademiet.
Offentlige arbeider
Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:
Gujamars sang (1904–07), Aschehougs representasjonsbolig, Drammensvn. 99, Oslo
Altertavler: Kristus på korset, Johanneskirken, Oslo (1877–78, tapt)
Kristus i Getsemane, Vang kirke (1879)
Ecce homo, Furnes kirke (1880–81)
Hyrdenes tilbedelse, Jacobs kirke, Oslo (1880–81)
Ecce homo, Norderhov kirke (1882)
Kristus i Emmaus, Kristiansand domkirke (1887)
Kristus i Emmaus, Korskirken, Bergen (1894)
Kristus i Getsemane, Snarum kirke (1898)
Kristi himmelfart (apsisutsmykning), Ullern kirke, Oslo (1904–07)
Kristus i Getsemane, Metodistkirken, Stavanger (1924)
Narvik kirke (1925)
Nasjonalgalleriet, Oslo (42 malerier, tegninger og radering)
Bergen Billedgalleri
Rasmus Meyers Samlinger, Bergen
Trøndelag Kunstgalleri
Stavanger Faste Galleri
Lillehammer Bys malerisamling
Drammens Kunstforening Faste Galleri
Skien Kunstforenings Faste Galleri
Christianssand Kunstforenings Faste Galleri
Oslo Bymuseum
Hallingdal Folkemuseum
Nationalmuseum, Stockholm
Göteborgs Konstmuseum
Statens Museum for Kunst, København
Den Hirschsprungske Samling, København
Skagens Museum
Frederiksborg Slot, Hillerød
Niedersächsisches Landesmuseum, Hannover
Galleri Uffizi, Firenze
Wilstach Collection, Philadelphia
Oslo kommunes kunstsamlinger
Militære Samfund, Oslo
Studentersamfundet, Universitetet i Oslo
Rikshospitalet
Ullevål sykehus, Oslo
Oslo domkirke
Illustrasjonsarbeider
P. Chr. Asbjørnsen: Norske Folke- og Huldre-Eventyr, København 1879
Norge i det 19. aarhundrede, Kristiania 1900–02, bd. 1–2 (fra P.s skissebok)
Snorre Sturlason. Kongesagaer, Kristiania 1899 og 1900
Nye Testamentet, Helsingfors 1906
Kollektivutstillinger
Høstutstillingen, 1882-1888
Høstutstillingen, 1890-1892
Høstutstillingen, 1894-1895
Høstutstillingen, 1897-1900
Høstutstillingen, 1902-1905
Høstutstillingen, 1910-1919
Høstutstillingen, 1922-1928
Høstutstillingen, 1977
Christiania Kunstforening, 1874
Münchener Kunstverein, 1874
Münchener Kunstverein, 1876-1877
Stockholm Konstförening, 1875-1876
Rigsarkivet, Christiania, 1876
Akademie Kunstausstellung, Berlin, 1877
Kunstnerforeningen Kristiania, 1877
Kassel og Stuttgart kunstforeninger, 1877
Glaspalast München, 1878
Verdensutstillingen i Paris, 1878
Verdensutstillingen i Paris, 1889
Verdensutstillingen i Paris, 1900
Universitetet, Kristiania, 1879
München, 1879
Wien, 1882
Nordisk utstilling, Göteborg, 1881
København, 1883
København, 1888
Bergens Kunstforening, 1884
Antwerpen, 1885
Berlin, 1886
Salonen, Paris, 1887
Jahresausstellung, Glaspalast München, 1890
Jahresausstellung, Glaspalast München, 1892
Münchener Secession, 1893
Verdensutstillingen i Chicago, 1893
Charlottenborgutstillingen, København, 1893
Charlottenborgutstillingen, København, 1895
Charlottenborgutstillingen, København, 1898
Charlottenborgutstillingen, København, 1905-1906
Verdensutstillingen i Antwerpen, 1894
Gal. Arnold, Dresden, 1894
Biennale di Venezia, 1895
Biennale di Venezia, 1899
Biennale di Venezia, 1907
Berlin, 1895
Berlin, 1896
Norsk og svensk maleri, St. Petersburg, 1897
Stockholm, 1897
Sort- og hvidt utstilling, Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1902
Nordisk utstilling, Krefeld og Breslau, 1902
Berlin, 1902
Bergens Kunstforening, 1903
Norsk konst, Stockholm, 1904
Christiania Kunstforening, 1906
Norsk utstilling, København, 1906
Norsk maleriutstilling, Keller og Reiner, Berlin, 1908
Portrettutstilling, Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1910
Scandinavian Painting, New York, 1912
Glaspalast München, 1913
Contemporary Norwegian Art, Chicago, 1913
Norsk kunst, Brighton, 1913
Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania
Norsk kunst, Oldham galleri, Liverpool, 1914
Norsk målarkonst, Valand, Göteborg, 1915
Eldre maleres tidligere arbeider, Kunstnerforbundet, Oslo, 1920
G. Skamarkens samling, Kunstnerforbundet, Oslo, 1921
Münchener Malerei 1850–1880, Heinemann, 1922
Norwegian Art, Royal Society of British Artists, London, 1928
Høstutstillingen gjennem de første 25 år, Kunstnernes Hus, Oslo, 1932
Fem mestere fra 80-årene, Oslo Kunstforening, 1940
Nordisk kunst i Sverige, kunstakademiet, Stockholm, 1941
Kunst og ukunst, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1942
Honderd jaar noorse schilderkunst, Haag og Brüssel, 1949-1950
150 Jahre Norwegische Malerei, Kiel, 1964
Jubileumsutstilling 1814–1964, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1964
Norsk kunst i dansk eie, Kunstnerforbundet, Oslo, 1968
Norwegian Romantic Landscape 1820–1920, Liverpool, 1976
Norwegische Landschaftsmalerei, Bremen, 1977
The Art of Norway, vandreutstilling USA, 1979
Mennesket og havet i norsk maleri, Norges Tekniske Høyskole, Trondheim, Norsk Sjøfartsmuseum, Oslo og Stavanger kunstforeninger, 1981
Northern Light, Washington, New York og Minneapolis, 1982
Nordiskt ljus, Göteborg, 1983
Separatutstillinger
Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1902
Christiania Kunstforening, 1903
Christiania Kunstforening, 1907
Kunstnerforbundet, Oslo, 1915
Kunstnerforbundet, Oslo, 1922
Trondheim Kunstforening, 1915
Trondheim Kunstforening, 1922
Oslo Kunstforening, 1925
Kunstnernes Hus, Oslo, 1936
Oslo Kunstforening, 1953
Portretter
Tegning utført av Christian Krohg (blyant 1873, Nasjonalgalleriet, Oslo andre tegninger av Krohg se Thue, O.: Christian Krohgs portretter, Oslo 1971, s. 236, 246)
Selvportrett (olje 1874, Lillehammer Bys malerisamling)
Maleri utført av P. S. Krøyer (olje 1875, Lillehammer Bys malerisamling)
Selvportrett (olje 1876, Nasjonalgalleriet, Oslo)
Maleri utført av Hans Heyerdahl (olje 1877, Nasjonalgalleriet, Oslo)
Tegning utført av P. S. Krøyer (blyant 1881, Den skandinaviske forening, Roma) gjengitt i Kunst og Kultur 1978 s. 195
Maleri utført av P. S. Krøyer (olje 1883, Skagens Museum)
Kunstnerfrokost (P. til venstre) utført av P. S. Krøyer (olje 1883, Skagens Museum)
Eilif Peterssen og Oscar Bjørck maler Georg Brandes (pastell 1883) gjengitt i Madsen, K.: Skagens Malere, København 1929, s. 102
Selvportrett (olje 1890, Galleri Uffizi, Firenze)
Tegning utført av Krohg, Chr. (blyant 1891, Nasjonalgalleriet, Oslo) gjengitt i Kunstnere 1, Kristiania 1891, s. 51
Maleri utført av Erik Werenskiold (olje 1895, Nasjonalgalleriet, Oslo)
Maleri utført av Laurits Tuxen (olje 1908, Skagens Museum) gjengitt i Madsen, K. samme sted s. 189
Tegning utført av Henrik Lund (blyant) gjengitt i Thiis, J.: Norsk malerkunst i Nationalgalleriet, Kristiania 1912, s. 21
Tegning utført av Oscar Lærum gjengitt i Morgenbladet 20.11.1920
Tegning utført av øyvind Sørensen gjengitt i Aftenposten 16.9.1921
Tegning utført av Olaf Gulbransson gjengitt i Nationen 4.5.1922
Tegning utført av Kristofer Sinding-Larsen (svartkritt 1925, gjengitt i Oslo Aftenavis 29.12.1928
Eget forfatterskap
Abel-Konkurrencen Aftenposten, 07.11.1902
Kroningsbilledet, Aftenposten, 13.05.1906
Litteratur
Morgenbladet, 14.07.1874
Morgenbladet, 02.10.1875
Dietrichson, L., Morgenbladet, 29.07.1876
Dietrichson, L., Morgenbladet, 30.07.1876
Aftenbladet, 09.09.1876
Ny illustreret Tidende, (Kristiania, 23.09.1876
Kunstchronik, Leipzig, 1876, nr. 11, s. 612
Kunstchronik, Leipzig, 1877, nr. 12 s. 74, 122, 607, 629
Kunstchronik, Leipzig, 1878, nr. 13 s. 129
Kunstchronik, Leipzig, 1879, nr. 14 s. 619
Aftenposten, 24.03.1877
Morgenbladet, 12.07.1877
Morgenbladet, 13.07.1877
Aftenposten, 16.11.1878
Aftenposten, 11.01.1879
Aftenposten, 26.05.1879
Aftenposten, 20.09.1879
Ny illustreret Tidende, (Kristiania, 05.01.1879
Ny illustreret Tidende, (Kristiania, 13.03.1880
Krsjnavi, J., Zeitschrift für Bildende Kunst, Leipzig, 1880, nr. 15, s. 114
Zeitschrift für Bildende Kunst, Leipzig, 1882, s. 273
Tønsberg, C., Norsk Kunstneralbum, (Kristiania, 1880, (ill.)
Norsk Kunstneralbum, (Kristiania, 1881, (ill.), ny rekke
Collett, C., Aftenposten, 08.04.1881
Collett, C., Aftenposten, 07.06.1881
Artistes Scandinaves, Paris, 1881, (ill.)
Aubert, A., Morgenbladet, 10.07.1881
La Nouvelle Revue, Paris, 02.12.1883
Dagen, 28.02.1883
Dagen, 13.03.1883
Dagen, 18.08.1883
Dagen, 26.10.1883
Aftenposten, 16.04.1884
Verdens Gang, 15.11.1884
Lange, J., Billedkunst, København, 1884, s. 512 (ill.)
Dagbladet, 13.11.1885
Dagbladet, 15.11.1885
Dagbladet, 09.12.1885
Från Seinens strand, Paris, 1884-1885, bd. 1–2 (ill.)
Sinding, H., Dagbladet, 15.02.1885
Aubert, A., Nyt Tidsskrift, (Kristiania, 1885, s. 515, 520–24, 573, 579
Aubert, A., Kunstnernes femte Høstudstilling, særtrykk Morgenbladet, (Kristiania, 1886
Morgenbladet, 21.03.1886
Aftenposten, 26.03.1886
Ny illustreret Tidende, (Kristiania, 1886, s. 102
Huitfeldt Kaas, H. J., Anker, C. J., Malede Portræter i Norge, (Kristiania, 1886, s. 74, 105, 107, 115, 132, 143
Dietrichson, L., Det norske Nationalgaleri, (Kristiania, 1887, s. 45, 51–52, 55
Ahnfeldt, A., Europas konstnärer, Stockholm, 1887, s. 444
Norsk Haandlexikon, (Kristiania, 1888
Ponsonailhe, C., Les Artistes Scandinaves à Paris, Paris, 1889, s. 28
Aubert, A., Skilling-Magazin, (Kristiania, 1891, s. 558, 627, 630
Krohg, Chr., Kunstnere 1, (Kristiania, 1891, s. 36, 51–52 (ill.)
Hjemmets og arbeiderens ven, (Kristiania, 1891, s. 194 (ill.)
Kunstchronik, Neue Folge, Leipzig, 1892, s. 54
Nyt Tidsskrift. Ny Række, (Kristiania, 1893, bd. 1, s. 528–29, 531
Muther, R., Geschichte der Malerei im 19. Jahrhundert, München, 1894, bd. 3, s. 312–14
Lier, H. A., Kunstchronik, Neue Folge, Leipzig, 1894, s. 481
Juleaften, (Kristiania, 1895, (ill.)
Juleroser, København, 1895
Juleroser, København, 1896
Juleroser, København, 1899
Juleroser, København, 1903
Juleroser, København, 1910
Juleroser, København, 1915
Juleroser, København, 1927, (ill.)
Nordensvan, G., Nordisk Tidsskrift, Stockholm, 1895, s. 506–08, 514
Pica, V., L'arte Europea Venezia, Napoli, 1895, s. 55
Kielland, A., Familien Kielland, (Kristiania, 1897, s. 102
Singer, H. W., Allgemeines Künstler-Lexicon, Frankfurt a.M., 1898, bd. 3, s. 415
Pica, V., L'arte mondiale a Venezia, Bergamo, 1899, s. 11 (ill.)
Lange, J., Udvalgte Skrifter, København, 1900, bd. 1, s. 224–27 (ill)
La Norvège à l'exposition universelle de 1900 à Paris, (Kristiania, 1900, s. 113, 116, 127
Norge i det 19. aarhundrede, (Kristiania, 1900, bd. 1, s. 336, 339, 376, 380, 389–90 (ill.)
Norge i det 19. aarhundrede, (Kristiania, 1902, bd. 2 s. 45, 108–09, 160–61, 163, 180, 231, 266–67 (ill.)
Paulsen, J., Mine Erindringer, København, 1900, s. 94, 126–27, 289
Paulsen, J., Nye Erindringer, København, 1901, s. 89
Von Boetticher, F., Malerwerke des 19. Jahrhunderts, Dresden, 1901, bd. 2 del 2
Von Boetticher, F., Malerwerke des 19. Jahrhunderts, Dresden, 1941, s.246, nyutg.
Allers Familie-Journal, (Kristiania, 1902, s. 297 (ill.)
Fett, H., Samtiden, (Kristiania, 1902, s. 131–36
Morgenbladet, 25.02.1902
Dedekam, H., Aftenposten, 27.02.1902
Paulsen, J., Erindringer, København, 1903, s. 146
Folkebladet, (Kristiania, 1903, s. 240
Aftenposten, 17.10.1903
Aubert, A., Det nye Norges malerkunst, (Kristiania, 1904, s. 30, 40–41, 66–70, 102 (ill.)
Thommessen, R., Norsk billedkunst, (Kristiania, 1904, register
Pudor, H., Die bildende Kunst i den skandinavischen Ländern, Leipzig, 1904, s. 73–74
Dedekam, H., Aftenposten, 26.10.1904
Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1904-1907, bd. 1–2, register (ill.)
Müller, S., Nordens Billedkunst, København, 1905, s. 139–40 (ill.)
Aftenposten, 29.09.1905
Beckett, F., Tilskueren, København, 1905, s. 856–58
Paulsen, J., Samliv med Ibsen, København, 1906, bd. 1, s. 152
Jul i Norge, (Kristiania, 1906, (ill.)
Aftenposten, 12.06.1906
Wolf, A., Kunstchronik, Neue Folge, Leipzig, 1907, s. 427
Pica, V., L'arte mondiale a Venezia, Bergamo, 1907, s. 130 (ill.)
Aubert, A., Samtiden, (Kristiania, 1907, s. 616, 625–27
Johnsen, R., Folkebladet, (Kristiania, 1907, s. 81 (ill.)
Schnitler, C. W., Aftenposten, 15.02.1907, (nr. 91 og 92, revidert opptrykk Gujamars sang, katalog Christiania Kunstforening 1907)
Aftenposten, 05.03.1907
Aftenposten, 11.03.1907
Aftenposten, 15.03.1907
Aftenposten, 24.03.1907
Allers Familie-Journal, (Kristiania, 04.1907
Hjemmets ven, (Kristiania, 1907, s. 122 (ill.)
Morgenbladet, 29.08.1908
Kunstbladet, København, 1909, s. 310
Skredsvig, Chr., Dage og nætter blandt kunstnere, (Kristiania, 1909, s. 15, 19, 21–22, 25, 30
Teknisk Ukeblad, 1909, s. 485–86 (ill.)
Schnitler, C. W., Aftenposten, 25.09.1909
Heyerdahl, F., Urd, (Kristiania, 1909, s. 473, 479 (ill.)
Husmoderen, (Kristiania, 1909, s. 403 (ill.)
Johnsen, R., Jul i Norge, (Kristiania, 1911, (ill.)
Berg, L., Brunlanes, (Kristiania, 1911, s. 100
Thiis, J., Norsk malerkunst i Nationalgalleriet, (Kristiania, 1912, s. 21, 25–26 (ill.)
Norske malere, (Kristiania, 1912, s. 18 (ill.)
Schwartz, A., Skagen før og nu, København, 1912, s. 120, 138–42 (ill.)
Hvem er hvem?, (Kristiania, 1912
Urd, (Kristiania, 1912, julenr.
Folkebladet, (Kristiania, 1912, s. 325
Dagbladet, 04.09.1912
Janson, K., Hvad jeg har oplevet, (Kristiania, 1913, s. 190
Peters, W., Hvad jeg saa og hvem jeg mødte, (Kristiania, 1914, s. 156, 162
Halvorsen, W., Halfdan Egedius, (Kristiania, 1914, s. 90
Nordisk Familjebok, Stockholm, 1915, bd. 2
Wentzel, K., Urd, (Kristiania, 1915, s. 445
Morgenbladet, 05.07.1915, (ill.)
Nilssen, Jappe, Dagbladet, 06.09.1915
Haug, K., Social-Demokraten, 08.09.1915
Folkebladet, (Kristiania, 1915, s. 321–22
Kunst und Künstler, Berlin, 1915, s. 570
Sommerfelt, V., Minder fra Bjørnson-tiden, (Kristiania, 1917, s. 120
Werenskiold, E., Kunst. Kamp. Kultur, (Kristiania, 1917, s. 26, 48, 54, 102
Dietrichson, L., Svundne Tider, (Kristiania, 1917, bd. 4, s. 154, 203–06, 226
Haug, K., Jul i Norge, (Kristiania, 1917, (ill.)
Bing, Just, Bergens Aftenblad, 21.07.1917
Munthe, G., Minder og meninger, (Kristiania, 1919, s. 56
Der Kunstwanderer, Berlin, 1920-1921, s. 451
Der Kunstwanderer, Berlin, 1921-1922, s. 322
Der Kunstwanderer, Berlin, 1928-1929, s. 226, (nekrolog)
Vidalenc, G., L'Art Norvégien, Paris, 1921, s. 84, 95, 97
Ord och Bild, Stockholm, 1921, s. 421 (ill.)
Aftenposten, 16.09.1921, (ill.)
Kinck, H. E., Samtiden, (Kristiania, 1922, s. 533–40
Lohne, E., Nationen, 04.05.1922, (ill.)
Jul i Norge, (Kristiania, 1922, (ill.)
Haug, K., Aftenposten, 02.09.1922, (ill.)
Korsvold, P., Bergens Tidende, 02.09.1922
Johnsen, R., Verdens Gang, 04.09.1922
Nilssen, Jappe, Dagbladet, 04.09.1922
Morgenbladet, 05.09.1922
Laurin, C. G., Stamfränder, Stockholm, 1924, s. 216
Dresdner, A., Schwedische und norwegische Kunst, Breslau, 1924, s. 72–74, 83
Lohne, E., Harriet Backer, 1924, s. 19–20, 24, 31, 43–44, 52, 76, 96, 99–100, 123
Brinchmann, N. A., Norges Jubilæumsutstilling 1914, Officiel Beretning, (Kristiania, 1924, bd. 2, s. 390–92, 400–01 (ill.)
Haack, F., Die Kunst des 19. Jahrhunderts, Esslingen, 1925, s. 78
Grønvold, M., Fra Ulrikken til Alperne, Oslo, 1925, s. 72, 131
Laurin, C. G., Nordisk konst, Stockholm, 1925, bd. 3, register (ill.)
Grevenor, H, Kielland, T., Bugge, A., Norsk billedkunst gjennem tusen år, Oslo, 1925, (ill.)
Haug, K., The American-Scandinavian Review, New York, 1925, s. 525–31 (ill.)
Wentzel, K., Urd, Oslo, 1925, s. 561
Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1925, bd. 19, s. 74–75
Aftenposten, 26.01.1925
Ord och Bild, Stockholm, 1925, s. 241, 264 (ill.)
Kunstchronik, Leipzig, 1925-1926, s. 167, Neue Folge
Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register (ill.)
Julehelg, Oslo, 1927
Julehelg, Oslo, 1929, (ill.)
Wettergren, E., Scenerier, Stockholm, 1927, s. 118–23
Wentzel, K., Urd, Oslo, 1927, s. 561
Stavanger Aftenblad, 27.08.1927
Kinck, H. E., Kunst og kunstnere, Oslo, 1928, s. 87, 90, 95, 103–13 (ill.)
Nygård Nilssen, A., Moderne norsk veggmaleri, Oslo, 1928, s. 26 (ill.)
Nationen, 25.02.1928
Aftenposten, 29.12.1928
Dagbladet, 29.12.1928
Morgenbladet, 29.12.1928
Oslo Aftenavis, 29.12.1928
Thiis, H., Nationen, 31.12.1928
Tidens Tegn, 31.12.1928
Dagbladet, 31.12.1928
Hedberg, T., Klassiskt och nordiskt, Stockholm, 1929, s. 161–65 (ill.)
Madsen, K., Skagens malere og Skagens Museum, København, 1929, s. 98, 100, 106, 139, 148, 189, 192 (ill.)
Langaard, J. H., Samtida konst i Norge, Malmö, 1929, s. 8–9, 14, 49 (ill.)
Lexow, E., Håkonshallen, Bergen, 1929, s. 154
Werenskiold, E., Eilif Peterssen og Gerhard Munthe, Samtiden, Oslo, 1929, s. 81–86
Harbitz, A., To store norske kunstnere, Nordmandsforbundet, Oslo, 1929, s. 44–48 (ill.)
Vaa, Dyre, For bygd og by, Oslo, 1929, s. 146–47 (ill.)
Aftenposten, 04.01.1929
Urd, Oslo, 11.05.1929, (ill.)
Introduksjon til Norges kunst i 99 billeder, Oslo, 1930, s. 16, pl. 46
Konsten i Norden, Stockholm, 1930, s. 241
Ibsen-portretter (samlede verker), Oslo, 1930, bd. 20, pl. 211, 249
Jensen, J. V., Form og Sjæl, København, 1931, s. 168
Seland, H., Aar og dager, Oslo, 1931, s. 190–91
Aars, H., St.Hallvard, 1931, s. 3–4
Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1932, bd. 26, s.483
Ingebretsen, E., Norsk tegnekunst, Kunst og Kultur, 1932, s. 237–39 (ill.)
Nordensvan, G., Sveriges allmänna konstförening 1832–1932, Stockholm, 1932, register (ill.)
Gauguin, Pola, Christian Krohg, Oslo, 1932, s. 31–38, 72, 85, 96 (ill.)
Hadeland, Oslo, 1932, bd. 1, s. 245
Koht, H., Bjørnstjerne Bjørnson. Kampliv 2. Brev 1879–84, Oslo, 1932, s. 206
Bull, F., Edda, Oslo, 1932, s. 474
Thiis, J., Edvard Munch og hans samtid, Oslo, 1933, s. 96, 101–03, 108, 116, 126, 128–29, 140, 144, 146, 150, 173, 180, 302 (ill.)
Norsk kirkekunst, Oslo, 1933, s. 3, 19, 64–65 (ill.)
Nygård Nilssen, A., På arbeid, Oslo, 1934, s. 48–49, 58, 71
Østby, L., Fra naturalisme til nyromantikk, Oslo, 1934, register (ill.)
Hultmark, E., Kungliga Akademien för de Fria Konsternas utställningar 1794–1887, Stockholm, 1935, s. 220
Johnsen, N. J., Døler og troll, Oslo, 1935, s. 142–45, 147, 150 (ill.)
Lagesen, A., Ringerikske slekter, Oslo, 1935, bd. 3
Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, register s. 209, 211 (ill.)
Østby, L., Aftenposten, 26.02.1936
Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, register
Østby, L., Das Bildnis in Norwegen, Hamburg, 1937, s. 66, pl. 76
Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, register
Kaland, M., Lexow, E., Bergen Billedgalleri, Oslo, 1939, s. 40, 70, 72 (ill.)
Thorlacius Ussing, V., Tilskueren, København, 1939, s. 104–05 (ill.)
De Witt, A., Samtiden, Oslo, 1939, s. 146, 148
Bakken, H., Snorre-tegningene, Oslo, 1940, s. 21–22, 29, 32–33, 84–89, 113 (ill.)
Motzfeldt Løchen, I., Somre og vintre på Ask, Oslo, 1940
Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1942, s. 246, 268–71 (ill.)
Østvedt, E., Telemark i norsk malerkunst, Oslo, 1942, s. 63, 66 (ill.)
Prins Eugen, Breven berätta, Stockholm, 1942, register
Stenstadvold, H., Norske malerier gjennem 100 år, Oslo, 1942, register (ill.)
Aars, H., På Fleskum i Bærum, Kunst og Kultur, 1942, s. 93–110 (ill.)
Gudenrath, E., Norske malere, Oslo, 1943, s. 16–18, pl. 22, 28
Durban, A., Malerskikkelser fra 80-årene, Trondheim, 1943, s. 102–17 (ill.)
Hølaas, O., Norge under Haakon 7., Oslo, 1945, s. 296 (ill.)
Kunst i privat eje, København, 1945, bd. 2, s. 321 (ill.)
Prins Eugen, Vidare berätta breven, Stockholm, 1945, register
Revold, R., Gran, H., Kvinneportretter i norsk malerkunst, Oslo, 1945, register (ill.)
Bull, F., Tradisjoner og minner, Oslo, 1946, register (ill.)
Moen, A., En skissebok fra "Fleskum-tiden", Julehelg, Oslo, 1946, s. 9
Stenstadvold, H., Idékamp og stilskifte i norsk malerkunst, Trondheim, 1946, register (ill.)
Stenstadvold, H., Norge som malerne så det, Oslo, 1947, s. 89, pl. 74
Bonytt, 1946, s. 103
Bonytt, 1947, s. 214
Bonytt, 1948, s. 7
Bonytt, 1949, s. 166
Bonytt, 1951, s. 183
Bonytt, 1954, s. 84
Bonytt, 1955, s. 210, 212
Bonytt, 1959, s. 167
Bonytt, 1961, s. 20
Bonytt, 1966, s. 67
Amundsen, O. Delphin, Den Kgl. Sankt Olavs Orden 1847–1947, Oslo, 1947, register
Bestum, Oslo, 1948, s. 106
Steen, S., Kristiansands historie, Oslo, 1948, bd. 2, s. 542
Kunsten idag, 1949, hefte 12 s. 5
Kunsten idag, 1963, hefte 66 s. 21
Coldevin, A., Norske storgårder, Oslo, 1950, bd. 2, s. 22 (ill.)
Tidens konsthistoria, Stockholm, 1950, bd. 3, register (ill.)
Oslo Militære Samfunds portrettgalleri, Oslo, 1950, register (ill.)
Egge, P., Minner fra tiden omkring århundreskiftet, Oslo, 1950, s. 143
Egge, P., Minner fra nord og syd, Oslo, 1951, s. 70
Østby, L., Alsvik, H., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bd. 1, s. 186, 188, 196, 200–01, 206, 212–28, 245, 247, 261, 266, 286, 299, 334, 338, 357 (ill.)
Durban, A., Malerier fra Norge, Oslo, 1951-1953, bd. 1–3 (ill.)
Melhus, A. C., Sundseth, A. B., Norsk illustrasjonskunst 1850–1950, Oslo, 1952, s. 130, 132 (ill.)
Bukdahl, J., Norden i tusind aar, København, 1952, bd. 1–2, register (ill.), (red.)
Schwartz, W., Skagen i nordisk kunst, Oslo, 1952, s. 9, 31–34, 63, 74, 98–99 (ill.)
Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1952, bd. 11, s. 81–85
Krohg, C., Kampen for tilværelsen, Oslo, 1952, s. 118, 127, 131–33, 171, 177
Ibsen, H., Samlede verker. Brev, Oslo, 1952, bd. 17, s. 213, bd. 18 s. 93, 368–69, bd. 19 s. 260, 368–69, 371, register s. 375
Begby, S., Fredriksstad Blad, 30.08.1952
Østby, L., The Studio, London, 10.1953, s. 111
Stenstadvold, H., Aftenposten, 03.02.1953
Steen Johnsen, S., Dagbladet, 06.02.1953
Parmann, ø., Morgenbladet, 11.02.1953
Høyer, L. N., Eva og Fridtjof Nansen, Oslo, 1954, register
Høyer, L. N., Nansen og verden, Oslo, 1955, register
Grimelund, J. J., Flønes, O., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, register (ill.)
Koht, H., Norske brev til Ann Margret Holmgren, Oslo, 1955, s. 107, 109
Norske portretter. Forfattere, Oslo, 1956, register (ill.)
Portretter og figurbilder i Bergen Billedgalleri og Rasmus Meyers Samlinger, Bergen, 1957, s. 16, 46–47
Kielland, E. C., Harriet Backer, Oslo, 1958, register
Revold, R., Gullalderens mestere, Oslo, 1959, s. 27, 180–89 (ill.)
Stenstadvold, H., Norsk malerkunst i norsk samfunn, Oslo, 1960, s. 26–30 (ill.)
Mæhle, O., Streiftog og glimt fra Kunstnerforbundets første 50 år, Oslo, 1960, s. 36, 143–44
Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register (ill.)
Bull, F., Nordisk kunstnerliv i Rom, Oslo, 1960, register (ill.)
Motzfeldt Løchen, I., Minner fra et vennskap, Oslo, 1962, s. 6–7, 16, 23
Østby, L., Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1963, s. 54–55 (ill.)
Askeland, J., Norsk malerkunst, Oslo, 1963, s. 30, 34 (ill.)
Rønning Johannesen, O., For den bildende kunst, Bergens Kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergen, 1963, s. 149
Schulerud, M., Ausblick, Lübeck, 1963, s. 8–13 (ill.)
Aftenposten, 11.03.1963
Dette er Norge 1814–1964, Oslo, 1963-1964, bd. 1–3, register (ill.)
Moen, A., Gullalderens mestere, Oslo, 1964, s. 44–55 (ill.)
Holbø, H., Streiftog i norsk maleri, Lillehammer, 1964, s. 17–19 (ill.)
Albeck, G., Jansen, F. J. Billeskov, Dansk litteraturhistorie, København, 1964, bd. 1, s. 560 - 61 (ill.)
Norske portretter. Videnskapsmenn, Oslo, 1965, register (ill.)
Hidle, G. S., Profiler og paletter i Rogalands kunst, Stavanger, 1965, s. 75–78 (ill.)
Tintelnot, H., Nordelbingen, Heide in Holstein, 1965, s. 208, 216
Askeland, J., Freskoepoken, Oslo, 1965, register (ill.)
Brochmann, O., Vor kulturarv, København, 1966, bd. 4, s. 437
Juhasz, L., Byminner, Oslo, 1966, hefte 3, s. 18–23
Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, register (ill.)
Mentze, E., Skagens guldalder, København, 1967, register
Hauge, E. O., Valdres i norsk malerkunst, Beitostølen, 1967, s. 63–71 (ill.)
Julefest, Oslo, 1967, (ill.)
Mjöberg, J., Drömmen om sagatiden, Stockholm, 1967-1968, bd. 1–2, register
Thue, O., Christian Krohg. En bibliografi, Oslo, 1968, register
Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s.119, 234-35
Kunst og Kultur, 1969, s. 62
Kunst og Kultur, 1971, s. 41–42
Kunst og Kultur, 1974, s. 131
Kunst og Kultur, 1975, s. 142, 239, 246
Kunst og Kultur, 1977, s. 69–70, 76, 84–86, 91–92
Kunst og Kultur, 1978, s. 256, 259–62
Kunst og Kultur, 1979, s. 195
Kunst og Kultur, 1981, s. 136, 141–42, 157–58
Kunst og Kultur, 1982, s. 73, 130–33, 140, 152, 164 (ill.)
Kunst og Kultur, 1983, s. 126, 129
Thue, O., Christian Krohgs portretter, Oslo, 1971, register (ill.)
Thorson, O. W., Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1972, bd. 3, register
Bull, F., Essays. Ny samling, Oslo, 1972, s. 31
Kavli, G., Hjelde, G., Slottet i Oslo, Oslo, 1973, register
Meyer, M., Ibsen, London, 1974, register
Telemark, Bygd og by i Norge, Oslo, 1975, register
Juhasz, L., Eilif Peterssens læreår, St. Hallvard, 1976, s. 199–221 (ill.)
Hidle, G. S., Stavanger. Byen i billedkunsten, Stavanger, 1976, s. 78–81 (ill.)
Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 8, s. 252
Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register (ill.)
Buskerud, Bygd og by i Norge, Oslo, 1977, register
Agder, Bygd og by i Norge, Oslo, 1977, register
Møre og Romsdal, Bygd og by i Norge, Oslo, 1977, register
Simonnæs, P., Norsk kunst i bilder, Oslo, 1977, bd. 1, s. 66–70 (ill.)
Lange, M, Fra den hellige lund til Fleskum, Kunst og Kultur, 1977, s. 69–92 (ill.)
Senje, S., Akerselven, Oslo, 1977, s. 129
Schulerud, M., Ibsen-bilder, Oslo, 1978, s. 90, 148 (ill.)
Hedmark, Bygd og by i Norge, Oslo, 1978, register
Asker og Bærums Budstikke, 21.02.1978
Asker og Bærums Budstikke, 22.02.1978
Asker og Bærums Budstikke, 03.03.1978
Alexander L. Kiellands brev, Oslo, 1978-1981, bd. 1–4, register
Cappelens musikkleksikon, Oslo, 1979, bd. 3, s. 167 (ill.)
Cappelens musikkleksikon, Oslo, 1980, bd. 6, s. 228
Østby, L., Snorre-illustrasjonene, i Norges kongesagaer, Oslo, 1979, bd. 1, s. 33–34, 40
Rogaland, Bygd og by i Norge, Oslo, 1979, register
Østby, L., Setesdal i malerkunsten, i Bøe, O. (red.): Setesdal, Oslo, 1980, s. 151–52
Vestfold, Bygd og by i Norge, Oslo, 1980, register
Malmanger, M., Hundert Jahre norwegische Malerei, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1980, s. 17 (ill.), katalog
Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 9, s. 382
Skagensmalerne, København, 1980, s. 90
Norges kulturhistorie, Oslo, 1980, bd. 4, s. 5, 12, bd. 5 s. 240–41 (ill.)
Akershus, Bygd og by i Norge, Oslo, 1981, register
Berg, K., Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5, register bd. 7
Askeland, J., Norsk malerkunst. Hovedlinjer gjennom 200 år, Oslo, 1981, register (ill.)
Voss, K., Skagensmalerne, København, 1981, bd. 3, register (ill.)
Østby, L., Norske mesterverker i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1981, s. 17, 77–79 (ill.)
Østby, L., Den store tradisjon, Oslo, 1982, register
Kronen, T., De store årene, Oslo, 1982, register
Vest-Oppland og Valdres, Bygd og by i Norge, Oslo, 1982, register
Hopstock, C., Kavli, G., Hjelde, G., Jarlsberg, Oslo, 1983, register (ill.)
Kavli, G., Hjelde, G., Kongens slott, Oslo, 1983, s. 102–03 (ill.)
A.Wichstrøm, Kvinner ved staffeliet, Oslo, 1983, register
Sørby, H., Jærmaleriet, Oslo, 1983, s. 47–49 (ill.)
Lidén, H. E., Magerøy, E. M., Bergen, Norges kirker, Oslo, 1983, s. 146 (ill.)
Ellingsgard, N., Hallingdal i biletkunsten, Oslo, 1984, s. 2, 6–7, 9, 48–51, 62 (ill.)
Oslo, Bygd og by i Norge, Oslo, 1984, register
Profilinformasjon
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger
InnloggingLånepriser
Eff.rente 11,00 %. 120 000 o/5 år. Kostnad: 34 341 kr. Totalt 154 341 kr.
Annonsens metadata
Sist endret: 15.1.2020, 09:54 ・ FINN-kode: 129144911