Nordmenn kaster mest elektronikk i verden, det må vi gjøre noe med!

Nordmenn kaster mest elektronikk i verden, det må vi gjøre noe med!

Sånn trenger vi jo ikke å holde på lenger, eller?

Publisert 11. mars 2020 kl. 11.18

Som Norges største markedsplass på nett hjelper FINN Nordmenn med å sirkulere på tingene sine. Vi ser at de som kjøper og selger ting via FINN etterlater seg et enormt positivt klimaavtrykk – det er vi så stolte av! Vi skjønner hvordan vår plattform er med på å dra Norges sirkulærøkonomi rundt, og ansvaret som følger med tar vi på alvor. Derfor er det sånn at når ferske tall fra OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) viser at hver eneste Nordmann i snitt kaster nesten 30 kg EE-avfall, føler vi det er vår plikt å legge frem noen smarte alternativer som kan komme til nytte for å få redusert dette litt. Vi sitter jo tross alt på en del innsikt som kan hjelpe oss i gang.

Så; hva er greia med at vi Nordmenn kaster mer elektronikk enn noe annet land i verden? Hvorfor er det så farlig? Og hva kan vi gjøre med det?

PS:
EE-avfall defineres av Norsk Gjenvinning som lysrør, andre lyskilder, kabler og ledninger, små enheter, store enheter, kuldemøbler, andre store hvitevarer, TV/Monitor og småelektronikk.

Vi ELSKER internett og bader i duppedingser!

At Norge har omfavnet den digitale transformasjonen er det ingen tvil om: I 2018 brukte gjennomsnittlig 95 prosent av Nordmenn i aldersgruppen 16 år - 66 år internett i 3,5 time hver dag. 11 år tidligere, i 2007, var kun 73 prosent av den samme aldersgruppen online – i bare 1 time og 14 minutter.

Logisk nok har behovet for blant annet smarttelefoner, nettbrett og datamaskiner økt i takt med internettets inntog. Faktisk satt elektronikkbransjen ny omsetningsrekord for forbrukerelektronikk i fjor. Og året før der. Ooog året før der igjen. De tre siste årene har vi kjøpt elektronikk for til sammen 106 milliarder kroner.

Vi bader i forbrukerelektronikk og kvitter oss med elektrisk avfall lett som en plett. Kanskje glemmer vi litt at disse tingene krever enorme utvinninger av naturressurser? Det er ikke alltid like lett å huske på at jorda ikke er utømmelig – den føles jo så stor! Og da er det jo logisk at vi tar for gitt en ny telefon hvis den vi har slutter å virke, eller at vi kaster kjøleskapet uten å ha prøvd og fikse det først. Men... 30 kg hver i året folkens?

"Hvordan i huleste åpner man opp en smarttelefon?"

Det er et paradoks at elektronikken vi bruker hver dag kan føles så fremmed når den plutselig ikke fungerer lenger. Terskelen for å åpne opp, pønske ut, skru løs og fikse noe selv ser ut til å ha blitt høyere. Akkurat som om reparasjonsferdighetene har gått litt tapt som et resultat av kjøpekraften. Da Restarters Norge arrangerte fiksefest hos FINN, spurte vi daglig leder Kaja om hva hun trodde var grunnen til at Norge kaster så mye elektronisk avfall:

– Når det gjelder elektronikk spesielt vil mange kanskje føle at avstanden til gjenstanden er veldig stor. Det er lettere å sy igjen et hull i et klesplagg enn det er å åpne opp en datamaskin og lodde en brutt ledning, sier hun.

– Det handler nok også om både verktøy og reservedeler som ofte kreves for å fikse elektronikk, og at det er et ekstra sikkerhetsaspekt å ta hensyn til når man har å gjøre med produkter som går på strøm. Vi har også inntrykk av at det oppleves som dyrt og tidkrevende for folk å reklamere på, eller levere elektroniske gjenstander til reparasjon.

Når vi har så sterk kjøpekraft i Norge, blir veien dessverre kort til boden, nederst i skuffen eller til at det kastes, forteller Kaja, og legger til:

– Samtidig hører vi fra folk som deltar på våre arrangementer at de gjerne skulle ønske at elektronikken har lenger levetid, og at det var enklere og billigere å reparere enn å kjøpe nytt. Vi ønsker å vise at folk vil, dersom samfunnet legger til rette for det, sier hun.

Restarter Norway ble startet i 2016 og har som formål å vise hvor lett det er å fikse elektronikken sin selv! Mer enn 1000 mennesker har allerede deltatt på en av deres fiksefester, der frivillige fiksere sitter klare til å reparere alt fra spillkonsoller til knuste telefonskjermer.

– Litt av poenget med fiksefestene er at folk skal ta del i reparasjonene selv, for å lære av, og utvide forståelsen for, hvordan elektronikken fungerer og hvilke ressurser den inneholder. Tilbakemeldingene har vært veldig gode og folk sier at de kjenner stor mestringsfølelse når de får gjenstanden sin til å fungere igjen, sier Kaja.

Teknologiutviklingen har gått mye fortere enn vi har klart å lære oss å reparere. I tillegg kommer det stadig nye versjoner, med nye skruer og nye deler som ikke selges noe sted, som gjør at det føles helt utenkelig at man selv skal klare å reparere noe som helst.

– Forbrukerne mister sin rett til å reparere fordi produsentene gjør det så vanskelig! Vi må ta tilbake eierskapet over tingene våre ved å ta oss tid til å fikse dem. Samtidig er det viktig at produktene våre er laget for å vare og kunne repareres. På overordnet nivå jobbes det også med tiltak som setter krav til politikere og bransjen – de må også være med på å dra en større del av lasset dersom vi skal få til endringer som monner, sier Kaja.

Sjekk ut fiksometeret til Restarters Norge her!

PS: Akkurat nå er fiksefester utsatt på ubestemt tid.

Bilfritt Oslo i 10 måneder!

Hvert år lager morselskapet til FINN, Schibsted, rapporten Second Hand Effect, som viser miljøeffekten av bruktmarkedet på FINN. Rapporten fra i fjor viser at miljøgevinsten av aktiviteten på FINN Torget i 2018 tilsvarer et bilfritt Oslo i ti måneder, eller 479 000 flypassasjerer fra Oslo til New York tur/retur! Det er ganske kult, og tallene våre forteller oss at dette bare er begynnelsen!

Noe av det viktigste vi i FINN gjør er å hjelpe folk med å ta smarte valg for seg selv og samfunnet. I tillegg til å fortelle litt om tingenes tilstand gjennom lange tekster, prøver vi så godt vi kan å tilrettelegge for at det skal bli mye lettere å ta vare på, rullere eller reparere ting. I samarbeid med Naturvernforbundet har vi laget mange superlette guider som skal hjelpe deg med nettopp dét.

Og husk: den mest bærekraftige dingsen er den du allerede eier! :)