Getty Images 1301941123

Så mye sparte FINN-brukere miljøet for i fjor

Second Hand Effect-rapporten: FINN-brukere bidro til å spare miljøet for potensielle klimagassutslipp tilsvarende produksjonen av svimlende 6,2 millioner sofaer i 2021.

7. juni lanserer FINNs morselskap Schibsted den årlige Second Hand Effect-rapporten, som er en oversikt over den potensielle miljøeffekten som kommer av at folk kjøper og selger brukte gjenstander på de ulike markedsplassene.

Sparer miljøet enormt

Miljøbesparelsen gjort av alle markedsplass-brukerne på tvers av alle landene, tilsvarer produksjonen av 0,3 millioner tonn stål, eller 0,06 millioner tonn plast.

Miljøbesparelsen gjort av FINN-brukere er en stor og viktig del av dette regnskapet.

Brukthandel via FINN i 2021 førte til potensielle klimakutt tilsvarende over en halv million tonn CO2e. Dette tilsvarer produksjonen av 6,2 millioner sofaer, brygging av 24 milliarder kopper kaffe, eller årlig utslipp fra 23.000 norske husholdninger, viser klimaregnskapet.

Bruken av markedsplassene på FINN har vært rekordhøy under pandemiårene, og 2021 var intet unntak. På Torget alene var det over 460 millioner besøk inn til annonsene dette året, og det ble lagt ut over 12,6 millioner annonser på bruktmarkedsplassen - som tilsvarer en økning på åtte prosent fra året før.

  • Miljøbesparelsen gjort av alle markedsplass-brukerne på tvers av alle landene, tilsvarer produksjonen av 0,3 millioner tonn stål, eller 0,06 millioner tonn plast.

    Miljøbesparelsen gjort av alle markedsplass-brukerne på tvers av alle landene, tilsvarer produksjonen av 0,3 millioner tonn stål, eller 0,06 millioner tonn plast.

Motivasjonsfaktorer for brukthandel

For noen handler det å selge på et bruktmarked om å kvitte seg med ting på en enkel og rimelig måte. Noen andre ser verdier i det du ikke trenger lenger. Noen har et velutviklet “kremmer-gen” og tjener penger på å fikse og selge noe som ellers ville ha blitt kastet.

Tidligere undersøkelser FINN har gjennomført har vist at den absolutt viktigste motivasjonen for å handle brukt er økonomi, men bare de siste årene har det blitt flere motivasjonsaktorer:

- Å kjøpe brukt er en måte å skaffe seg fine ting til en rimelig penge, eller å være med på å gi tingene et lengre liv. I tillegg kan brukte ting også ha en spennende eller fin historie å fortelle. Men det er også mange som kjøper og selger brukt fordi de ser hvilken enorm sløsing som foregår og hva det gjør med miljøet, og er opptatt av å ta sin andel av ansvaret, sier Kathrine Opshaug Bakke, bruktmarkedsekspert og leder for FINN torget.

(OBS. Se oversikt over hvor mye CO2e som potensielt ble spart per fylke nederst )

- Et fantastisk bidrag

Etter å ha levd med restriksjoner i nesten to år, ser man en klar trend i at nordmenn bruker FINN enda mer enn tidligere.

- Folk bruker bruktmarkedsplasser som et fullgodt alternativ til handling i butikker, og man har sett enorm økning i kjøp og salg, sier Anja Bergstrøm Karthum, som er ansvarlig for bærekraft i FINN:

- Second Hand Effect-rapporten viser også at gjenbruk og brukthandel har en enorm gevinst for miljøet. At FINN-brukere kan ha bidratt til å spare miljøet for material-besparing tilsvarende produksjonen av nesten 500 millioner brusbokser, eller 1500 kilometer jernbanelinje, er jo bare helt vilt å tenke på. Det er et fantastisk bidrag til et mer bærekraftig samfunn.

Ved å kjøpe færre nye ting, behøves det ikke å produsere like mye nytt. Det er derfor en viktig avgjørelse for miljøet å velge brukte varer i stedet for nye.

Bergstrøm Karthum forteller at Sustainable Brand Index har en årlig rangering av hvilke merkevarer som blir ansett som mest bærekraftige. I år kom FINN på førsteplass i denne kåringen.

- Det er forbrukerne som har stemt frem FINN i denne rangeringen, og det forteller oss at det er en stor og økende bevissthet rundt det miljøvennlige ved å kjøpe brukt. Det er smart, ikke bare for egen økonomi, men også for miljøet, sier hun.

  • Anja Bergstrøm Karthum er ansvarlig for bærekraft i FINN.

    Anja Bergstrøm Karthum er ansvarlig for bærekraft i FINN.

Sparte over 25 000 tonn plast

Metodikken brukt for å lage utregningene i Second Hand Effect-rapporten tar utgangspunkt i at hvert solgte brukte produkt på markedsplassene erstatter produksjonen av et nytt. Dette bidrar til både en potensiell besparelse i klimagassutslipp også i brukte materialer. I 2021 har for eksempel brukerne av Schibsteds markedsplasser bidratt til å forlenge livet til 0,3 millioner tonn stål. Dette tilsvarer stål til å bygge 40 Eiffel-tårn.

I rapporten er det også analysert hva slags materialer varene som ble solgt på markedsplassene hos FINN i 2021 ble laget av - noe som betyr at man potensielt unngikk å produsere disse mengdene av de aktuelle materialene:

  • Over 25 000 tonn plast = 477 millioner 2L PET flasker

  • Over 115 000 tonn stål = 1500 kilometer jernbanelinje

  • Over 14 000 tonn aluminium = 73 700 Teslaer

Christian Printzell Halvorsen, EVP Schibsted Nordic Marketplaces, er svært fornøyd med at alle de tre nordiske markedsplassene i Schibsted, FINN (Norge), Blocket (Sverige) og Tori (Finland), er med på å spare miljøet for klimafiendtlige utslipp.

- Second Hand Effect-rapporten viser at våre markedsplasser for brukthandel utgjør en positiv forskjell for miljøet. Vi ønsker å hjelpe brukerne våre til å redusere forbruket av nye produkter ved å gjøre det enklere å velge brukt enn nytt. At vi er med på å gi folk mulighet til å handle på en bærekraftig måte, er noe vi er veldig stolte av, sier Printzell Halvorsen.

  • FINN-brukere kan i løpet av 2021 potensielt ha bidratt til å spare miljøet for produksjonen av materialer som ville blitt brukt til å lage feks. 139 millioner nye bomulls t-skjorter.

    FINN-brukere kan i løpet av 2021 potensielt ha bidratt til å spare miljøet for produksjonen av materialer som ville blitt brukt til å lage feks. 139 millioner nye bomulls t-skjorter.

Hva har FINN-brukerne spart miljøet for?

Regionale tall for potensiell besparelse per fylke via brukthandel på FINN (avrundet):

Total besparelse via handel på FINN (hele Norge): 556 000 tonn CO2e

  • Viken: 151 260 tonn CO2e potensielt spart

  • Oslo: 68 771 tonn CO2e potensielt spart

  • Vestland: 60 443 tonn CO2e potensielt spart

  • Vestfold og Telemark: 52 971 tonn CO2e potensielt spart

  • Trøndelag: 51 825 tonn CO2e potensielt spart

  • Rogaland: 51 273 tonn CO2e potensielt spart

  • Innlandet: 39 026 tonn CO2e potensielt spart

  • Agder: 31 542 tonn CO2e potensielt spart

  • Møre og Romsdal: 20 972 tonn CO2e potensielt spart

  • Troms og Finnmark: 18 457 tonn CO2e potensielt spart

  • Nordland: 14 714 tonn CO2e potensielt spart

Til sammenligning:

  • 10 000 tonn CO2e = utslippene fra brygging av 430 000 000 kopper kaffe

  • 20 000 tonn CO2e = utslippene fra produksjon og gjenvinning av 1 800 000 par joggesko

  • 30 000 tonn CO2e = utslippene fra produksjon og gjenvinning av 800 000 jakker

  • 40 000 tonn CO2e = utslippene fra produksjon og gjenvinning av 700 000 smarttelefoner

  • 50 000 tonn CO2e = utslipp fra produksjon av 720 000 sykler

  • 60 000 tonn CO2e = utslippene fra 10 000 personbiler på ett år

  • 70 000 tonn CO2e = årlige utslipp fra 6 800 nordmenn

Mer informasjon om Second Hand Effect-prosjektet:

Hva er Second Hand Effect?
Second Hand Effect er et Schibsted prosjekt i samarbeid med det svenske miljøinstituttet (IVL). Det hele startet i 2015 - samme år som Agenda 2030 ble født. Arbeidet er bygget på et grunnleggende spørsmål: hvor mye materiale og CO2e-utslipp kan potensielle spares gjennom brukthandel hvis hvert brukt produkt erstatter produsert av nytt? Les hele rapporten på schibsted.com/secondhandeffect

Disse markedsplassene er del av prosjektet:
Schibsted markedsplassene: FINN i Norge, Blocket i Sverige og Tori i FinlandLes mer på schibsted.com/sustainability.

Om beregningene:
Schibsted har utviklet den unike beregningsmetoden i samarbeid med IVL Svenska Miljöinstitutet. For mer informasjon om resultat og metodikk besøk schibsted.com/secondhandeffect. Beregningen er basert på forutsetningen om at hvert solgte produkt (brukt) erstatter produksjonen av et tilsvarende nytt produkt, samt avfallshåndtering av produktet. Ved å analysere salget av varer på nettstedene har IVL trukket ut klimadata som deretter er omregnet til CO2e-ekvivalenter i kilo. Studien har tatt høyde for at bilkategorien behøver spesifikke kalkulasjoner og justeringer, med tanke på at en bil kan selges opptil flere ganger.