De viktigste funnene i årets undersøkelse er at vi kjøper klær sjeldnere enn før og vi kjøper mer brukt enn før. Kvinner leder an i gjenbruks-revolusjonen og det er de under 30 år som er mest bevisste på fordelene ved å kjøpe brukte klær.
Siden 2019 har månedlig
forbruk sunket med 27 prosentpoeng i
denne aldersgruppa. Forbruket til de over 70
år har vært jevnt de foregående årene,
men ved årets måling synker forbruket også i denne aldersgruppen.
I alle aldersgrupper påvirker klimakonsekvensene av klesproduksjon våre valg, først og fremst ved å kjøpe færre plagg. I aldersgruppen 16-22 år sier også 1 av 3 at det får dem til å velge brukte klær fremfor nye.
Kvinner: endring fra 58 til 70 prosent siden 2019
Menn: endring fra 38 til 47 prosent siden 2019
For at flere skal kjøpe brukte klær er det særlig to kriterier som er drivende:
o Tryggheten om at klesplagget er i god stand.
o Et brukt klesplagg må være billigere enn å kjøpe nytt.
Igjen er det kvinner som utmerker seg der 63 prosent av de oppgir at de har kjøpt brukte klær blant sine siste ti kjøp, mens 56 prosent av menn sier det samme. Den økte kjøpsfrekvensen av brukte klær øker mest blant de eldste aldersgruppene.
De yngste er mest bevisste på å kjøpe brukte klær, men vi ser at aldersgruppen 30-49 år også handler mye brukt. Noe av forklaringen kan være at vi vet at mange småbarnsforeldre i denne gruppen handler brukt på FINN.
Det at brukte klær stort sett er rimeligere enn nye, er en viktig faktor. Men det at det er mer miljøvennlig å kjøpe brukt, er nesten like viktig.
Undersøkelsen viser også at innkjøpene er sesongbaserte da den viktigste anledningen for kjøp av brukte klær er ved inngangen til ny sesong.
Når det gjelder dette spørsmålet er det ingen signifikante endringer i svarene fra i fjor, de fleste er fortsatt ikke vant til å tenke brukt før nytt. Det er heller ingen aldersgruppe som peker seg ut her, men de over 50 er mest skeptiske.