Fire av fem nordmenn tror vi vil bli mer opptatt av å ta miljøhensyn enn vi er i dag. Det viser en ny undersøkelse FINN og Opinion har gjennomført (1 MB PDF) om det norske bruktmarkedet.
Grønnere nordmenn
Samtidig som vi vil ta enda mer hensyn til miljøet, er den positive atferdsendringen allerede i gang: Tre av fem respondenter på undersøkelsen sier nemlig at de er mer opptatt av bærekraftig produksjon og å ta miljøhensyn nå, enn for noen år siden.
Aktiviteten på FINN torget bekrefter de positive holdningene blant folk. FINNs innsikt viser at nordmenn blir grønnere, i ordets positive forstand: flere bærekraftige og miljøvennlige forbrukervalg.
- Vi har vært spente på om alt fokus på bærekraft og miljø faktisk bidrar til reell atferdsendring, eller om det bare er gode holdninger og generelt snakk. Men aktiviteten og utviklingen på Torget viser at folks miljøengasjement er mer enn holdninger. Mange flere nordmenn kjøper og selger i bruktmarkedet nå, enn for få år siden, sier bruktmarkedsekspert og produktdirektør for FINN torget, Kathrine Opshaug Bakke.
Bedre kvalitet
Men aktiviteten i bruktmarkedet er ikke bare positiv. Det er fortsatt en del varer som er vanskelig å få solgt, og som til slutt ender på søppeldyngen fremfor hos en ny bruker. Disse varene kjennetegnes ofte ved at de er i dårlig stand eller kvalitet, og ikke oppleves som et attraktivt og levedyktig produkt.
– Vi jobber for at kvalitet på varene i bruktmarkedet skal bli enda bedre. Hvis man kjøper nye varer av god kvalitet og tar godt vare på det, er det samme produktet mer attraktivt å selge videre i bruktmarkedet, sier Opshaug Bakke. God kvalitet kan kjennetegnes gjennom solide og slitesterke materialer, godt håndverk og klassiske snitt og uttrykk.
Tenk før du handler
- Vi kjøper mange ting vi overhodet ikke trenger. Vi vet at en av tre nordmenn har så mye klær at de ikke klarer å lukke klesskapet, og en drill brukes i gjennomsnitt 12 minutter i løpet av sin levetid. Så tenk først over om man virkelig trenger produktet, og om man heller kan låne, dele, leie eller bytte, sier fagrådgiver Astrid Johanne Svensson i Naturvernforbundet. Og skal man først kjøpe noe, mener hun at du finner det meste brukt.
- Når du bruker brukte klær eksponerer du også deg selv og miljøet for mindre kjemikalier. I Norge skjer utslippene først og fremst under bruk og vask, og utslippene er størst når tekstilene er nye, sier Svensson. Hele 60 prosent av klærne våre inneholder plastmaterialer og 1/3 av mikrofiber i havet kommer fra klær. Derfor bør du velge naturmaterialer til både klær og hjemmet, sier hun.
Et felles ansvar
I mai inviterte FINN ulike aktører, som politikere, miljøorganisasjoner, Fretex og Tise, klesprodusenter og influencere til en samtale om kvalitet i bruktmarkedet: Kvalitetssamtalen. Målet med denne samtalen var å diskutere hvordan bruktmarkedet kan utvikle seg i positiv retning, og bidra til enda mer klimapositive fotavtrykk.
- Vi har fortsatt en tydelig bruk- og kast-kultur i Norge, og klimaansvaret ligger ikke hos politikere og næringsliv alene. Vi som forbrukere kan ta aktive valg og være bevisste. Det gjelder for eksempel med tanke på hvor mange nye klær vi faktisk trenger, hvilke klær vi kjøper og hvor vi kjøper klærne våre, sier Opshaug Bakke i FINN.
Det nytter!
Miljøgevinsten av et litt smartere forbruk kan være stor. De forurensende utslippene vi sparer gjennom å kjøpe og handle brukt på FINN, tilsvarer det årlige CO2-utslippet til 44 000 europeere. Det viser Schibsted-rapporten Second Hand Effect fra 2019.
- Disse beregningene viser at vi virkelig kan bidra til et positivt klimaavtrykk ved å kjøpe brukt fremfor nytt. Men dette er bare starten, målet vårt må være å doble dette positive klimaavtrykket i løpet av de to neste årene, sier Opshaug Bakke.
Bruk forbrukermakten, velg kvalitet
I dag velger altfor mange å kjøpe nytt, da det som regel er for dyrt og utilgjengelig å reparere eller leie. Fagrådgiver i Naturvernforbundet, Astrid Johanne Svensson, viser til en atferdsstudie fra Europakommisjonen om europeeres holdninger knyttet til sirkulærøkonomi.
Studien viser at forbrukere sier de gjerne vil reparere, leie, kjøpe brukt og kjøpe mer holdbare produkter.
For at folk skal omsette dette til handling må flere ting på plass:
1) Merkeordning om produktlevetid må etableres
2) Reklamasjonsretten på produkter må øke
3) Markedene for reparasjon, brukte produkter, leie og leasing må utvikles og tjenestene må bli rimeligere, blant annet gjennom momsfritak
4) Produkter må designes for reparasjon og reservedeler må være tilgjengelige
5) Alle kommuner må som del av den lovpålagte husholdningsrenovasjon legge til rette for reparasjon og gjenvinning.
- Uavhengig av reguleringer og markedsutvikling kan folk flest bruke forbrukermakten sin ved å velge kvalitetsprodukter i tidløs design som kan vedlikeholdes og repareres. Slik sparer man både penger og tar hensyn til miljøet, sier Astrid Johanne Svensson i Naturvernforbundet.