Disse fire tabbene gjør studietiden ekstra dyr

Disse fire tabbene gjør studietiden ekstra dyr

Mange studenter drøyer med å betale regningene og faller for fristelsen til å bruke et kredittkort når de opplever at pengene fra studielånet ikke strekker til. “Luksusfellen”-ekspert Magne Gundersen advarer mot bommertene som kan gå hardt utover et studielån.

Mange studenter drøyer med å betale regningene og faller for fristelsen til å bruke kredittkortet når de opplever at pengene fra studielånet ikke strekker til. Det kan imidlertid bli svært dyrt i lengden, ifølge forbrukerøkonom i Sparebank1 og «Luksusfellen»-ekspert Magne Gundersen. Å bli avhengig av å bruke mer penger enn du har, er risikabelt. Både fordi du kan få dyre ekstraregninger og ikke får satt av penger til gunstig BSU-sparing. Det lureste man kan gjøre for å skaffe seg en sunn studentøkonomi er å sette opp et budsjett og leve etter det. I tillegg kan man skaffe seg en deltidsjobb for å spe på inntekten, sier han. Det du gjør ved siden av studiene kan være nøkkelen til å få deg jobb

Disse fire fallgruvene bør studenter være ekstra oppmerksomme på, ifølge forbrukerøkonomen:

  • Kredittfellen: En saldo på kredittkortet på et par-tre tusen kroner er håndterbart for de fleste, men vokser det til mange titusener har du gått i kredittfella. Dra aldri kredittkortet mer enn at du kan betale alt tilbake neste måned, da risikerer du ikke at du mister oversikten.
  • Inkassofellen: Å slurve med regningsbetalingen kan koste deg dyrt og få store konsekvenser. Lar du regningene gå til inkasso, må du betale høye gebyrer og strafferenter. Venter du enda lenger kan du få betalingsanmerkning. Da blir du svartelistet og får problemer med få lån, leie bolig, bytte mobilabonnement, kredittkort osv. Vær nøye med å betale alle regninger til forfall. Legg inn betalingen i nettbanken med en gang du mottar en regning. IKKE SLURV MED REGNINGENE: Forbrukerøkonom i Sparebank1 og «Luksusfellen»-ekspert Magne Gundersen, sier det fort kan bli dyrt hvis man ikke betaler regningene sine i tide. Han anbefaler at man legger inn regningene i nettbanken med en gang man får dem.
  • Lånekassen-fellen: De fleste studenter har studielån, men det er noen feller du må se opp for:
  1. Hvis du tjener for mye, risikerer du at mindre av studielånet gjøres om til stipend.
  2. Det samme om du har for høy formue – stipendandelen blir mindre.
  3. Det er en tabbe å ikke ta opp fullt studielån. Selv om du ikke trenger det, bør du likevel låne maks og heller spare pengene i f.eks. BSU. Lånet er nemlig gratis mens du er student, renta lav når du skal betale tilbake og det er et lån uten sikkerhet.
  4. Ikke betal ekstra avdrag når du skal betale ned på studielånet. Lånet er det gunstigste du har – du kan få rentefritak ved arbeidsledighet og lånet blir redusert eller slettet ved uførhet. Lånet slettes også ved død, slik at de etterlatte slipper å betale restlånet.
  5. Jobb ved siden av studiene, men ikke for mye. Ta opp fullt studielån og spar så mye av det som mulig. Følg nedbetalingsplanen for studielånet, ikke betal raskere enn nødvendig.

Les mer om:

  • VÆR TIDLIG UTE MED BUDSJETT: Forbrukerøkonom i Sparebank1, Magne Gundersen, anbefaler studenter å starte tidlig med å sette opp et budsjett over inntekter og utgifter når man flytter hjemmefra: - Det kan spare deg for mange unødige ekstrakostnader (foto: Sparebank1).

    VÆR TIDLIG UTE MED BUDSJETT: Forbrukerøkonom i Sparebank1, Magne Gundersen, anbefaler studenter å starte tidlig med å sette opp et budsjett over inntekter og utgifter når man flytter hjemmefra: - Det kan spare deg for mange unødige ekstrakostnader (foto: Sparebank1).

BSU-fellen: Ikke glem å spare i boligsparing for ungdom (BSU). Det tar minimum 12 år å fylle opp BSU-kvoten på 300.000 kroner. Venter du med å spare i BSU til etter studiene, risikerer du å gå glipp av store skattefradrag. Det siste året du kan spare i BSU er nemlig året du fyller 33 år. Etterpå er du for gammel. Start derfor BSU-sparing så tidlig du kan, med en gang du har så pass inntekt at du betaler skatt og dermed får med deg det gunstige skattefradraget, sier Magne Gundersen.

Spar penger ved å kjøpe og selge brukt

Produktdirektør på FINN torget, Kathrine Opshaug Bakke, sier mange studenter også sper på inntekten ved å bruke FINN til å selge ting de ikke trenger. Mange studenter er opptatt av gjenbruk, fordi de ser at det er bra for både lommeboka og miljøet. Også for studentene som kjøper er det mye å spare på å handle brukt, for eksempel til studenthybelen, så dette er en vinn-vinn-situasjon.

  • Produktdirektør for FINN torget, Kathrine Opshaug Bakke

    TA VARE PÅ DET DU HAR: Produktdirektør for FINN torget, Kathrine Opshaug Bakke, tror det kan bli et enda bedre bruktmarked om flere tar vare på tingene sine. Det er bra for både lommeboka og miljøet. Dessuten er det mange studenter som også sper på inntekten ved å bruke FINN til å selge ting de ikke trenger. Foto: Caroline Roka/FINN

Les mer om: