Adria 743 UK Sirdal

Pen vogn og spikertelt med fast plass Sirdal hos Knut Sinnes "Sinnes Gård" ved Sinnes skole med godt utgangspungt til skiløyper i Furuåsen eller til Ålsheia skitrekk.

Her kan du "nesten" få deg hytte på fjellet.

Fem faste sengeplasser og to salonger som kan gjøres om så det totalt blir ni senger. To delevegger. To servanter. Tv montert i skap parabol anlegg. Steikeovn å grill . Alde varme som absolutt er et must oppe i kulden.

Og en liten betraktning om hvordan vi opplevde vår første tur. Men ikke fortvil....en lærer etter hvert.


Fjols til fjells

” Når alle våkna dagen derpå vet jeg ikke, for vi kunne ikke kommunisere, eneste som virket sånn noenlunde var øyelokkene.


Å bestemme seg kan for mange være en prosess. Hjemme hos oss kjenner vi ikke det ordet – hos Olsson handler vi på impuls. En søndag tidlig i januar 2008 fikk jeg et innfall om at sigøynercontainer i Sirdal hadde vært tingen. For å gjøre en kort historie enda kortere - etter to dager var vogna kjøpt og fast plass på Sinnes sikret i vinterparadiset.

Familien har alltid hatt som motto: Veien blir til mens man går. Og her er ingen unntak fra regelen. Vi hadde ikke en skistav eller annet remedie for aktiviteter i snøen, så kona sto for innkjøp. At utgiftene på utstyrsiden ble større enn det vogna kosta merket jeg ikke før det skulle fylles diesel på Gilja. Klokka som jeg måtte gi fra meg for å komme videre, fikk jeg aldri kjøpt tilbake, for eieren av tappestasjonen hadde gitt den i gave til sønnen på fødselsdagen. Jaja

Det ble en heisen tur til vinterpalasset . Når det blinker under et skilt med teksten "Hundedalen midlertidig stengt" så burde jeg nok trodd det var sant. Men midlertidig er jo for en kort stund. Enden på visa var rett i ei snøfonn på toppen av Hunnedalen. Ei herrens lukka at bommen sto noen meter inn i snøfonna. Det ble vendereis for å kjøre rundt om Tonstad.

På vei ned i snøstorm så møtte vi brøytebilen. Da stoppet jeg for å ta en goddrøs om vær og vind med sjåføren. Jeg rullet ned vinduet, men det var ingen suksess, for brøytebiler stopper ikke. Dette resulterte i at jeg måtte spa ut datteren som satt i baksete. Ingen skade skjedd, mobiltelefonen hennes ble tørka og hun begynte å blunke igjen etter en times tid.

Når vi endelig kom oss opp ble første møte med Sirdal som campingturister var alt annet en idyll. Snøstorm og 24 minus (det kaldeste som ble målt det året). Unger og kone satt i bilen mens jeg sto ute i stillongsen og spadde meg frem til døra. Da antar jeg at kroppstemperaturen var nede i 16-17 grader, og dem som kjenner meg vet at vi kan ikke akkurat kalle hårmanken på knollen min et heldekningsteppe, så uten lue så kan nok fargen på hudovertrekket på skallen betegnes som en anelse blåsort.

Siden jeg er velsigna med en kone som svir av det meste av hva som kommer inn av kroner til felles glede, så er det min oppgave å spare. Derfor så jeg det unødvendig å sette på strømmen i forkant. Temperaturen i isoporvillaen var 24 minus, akkurat det samme som ute. Alt som er av varme ble satt på. Vi ventet 6 timer i bilen, og endelig kl.23.30 kunne vi komme oss inn i en halvlunka vogn og komme oss i seng.

Jeg er også dessverre kraftig angrepet av paranoia kombinert med en smule angst, så jeg tar de sikkerhetsregler som må tas i enhver situasjon. Så et godt råd til alle som skal prøve dette campinglivet etter oss. Ikke skru av all varme før leggetid, samme hvor redd dere er for brann i vogna. Campingvogn holder faktisk ikke på varmen. Når alle våkna dagen derpå vet jeg ikke, for vi kunne ikke kommunisere, eneste som virket sånn noenlunde var øyelokkene.

Etter noen timer så kom heldigvis en nabo til unnsetning. Og fikk gang på gassovnen og da tinte vi fort.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.