Bildegalleri
(1/7)
Julehalmen i Norge - Lily Weiser-Aall
Til salgs
Fiks ferdig
200 kr
Frakt fra 38 kr + Trygg betaling 39 kr
Trygg handel med Fiks ferdig
Varen sendes til deg, og du har 24 timer til å inspisere den før pengene overføres til selgeren.
Beskrivelse av varen
Småskrifter fra Norsk etnologisk gransking
Utgitt av Norsk Folkemuseum Oslo 1953. 66 sider. Hefta
Julehalm er en gammel norsk tradisjon der halm ble tatt inn og spredt på stuegulvet i jula, ofte brukt som et hellig, isolerende underlag å sove på julenatta. Skikken symboliserer Jesu fødsel i en krybbe og ble tillagt magiske egenskaper for fruktbarhet og lykke. I dag lever tradisjonen videre gjennom halmpynt som julebukker og halmkroner
fra wki
En halmkrone, i Norge også kjent som julekrone eller julekrune, er en tradisjonell dekorasjon, en uro, laget av halm eller strå, i hovedsak rughalm eller takrør. Halmkronene er midlertidige utsmykninger, laget og hengt opp innendørs i forbindelse med jul. De har også vært brukt som utsmykning i forbindelse med bryllup, barnefødsler og ved andre merkedager.
Halmkronene er kjent fra flere land, blant annet i Baltikum, i Finland, Sverige og Norge. Det finske navnet på slike kroner, «himmeli», som kommer av det svenske «himmel», brukes som et generelt navn i de landene som ikke selv har en sterk tradisjon for slike dekorasjoner.
I Norge er kunsten å lage halmkroner kommet med på Norges Husflidslags Rødliste for husflidsteknikker, en oversikt over husflidsteknikker som står i fare for å bli glemt. Lokale husflidsforeninger arbeider for å dokumentere og videreføre kunnskap om de ulike teknikkene. Nord-Karmøy Husflidslag har tatt for seg den lokale utgaven av halmkroner: Julekruna.
Ettersom tradisjonen med halmkroner er blitt mindre vanlig, har enkelte kunstnere og kunsthåndverkere tatt opp arven og lager både enkle og kompliserte uroer for utstilling og salg. En av de kjente kunsthåndverkerne som lager halmkroner, er svenske Per Åke Bäckman
Lily Weiser-Aall (1898–1987) var en norsk folklorist og etnolog. Hun var født Elisabeth Auguste Jeanette Weiser i Wien i Østerrike og fikk sin doktorgrad der, og giftet seg i 1928 med den norske psykologen Anathon Aall og flyttet til Oslo. Hun arbeidet som konservator og senere førstekonservator ved Norsk Folkemuseum fra 1946 til 1968 og er særlig kjent for sine arbeider om trolldom og hekseri, om juletradisjoner og om germanske mannsforbund.
I 1946 ble Lily Weiser-Aall leder av Norsk etnologisk gransking, der hun kom til å nedlegge et stort arbeid med spørrelister. Hun publiserte en rekke artikler og bøker basert på spørrelistematerialet, blant annet «Vassbæring i Norge», «Menn med øreringer i Norge» og «Omkring de nyfødtes stell». Den vitenskapelige virksomheten i etterkrigstiden var kjennetegnet av hennes brede kulturhistoriske orientering og store internasjonale kontaktflate. Hun tok flere ganger opp igjen temaer fra 1923-avhandlingen om juletradisjoner.
Weiser-Aall var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1937.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 3.5.2026 kl. 11:12 ・ FINN-kode: 462201170
Utforsk våre nye sider for klær og mote
Ta en titt
