Bildegalleri
(1/4)
Tale ved Bodsfængslets Aabning den 4de Mai 1851
Til salgs
325 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Tilstand: Godt brukt - Synlig brukt
"Tale ved Bodsfængslets Aabning den 4de Mai 1851" av Nils Christian Hald (1808-1896). Trykket i Christiania i 1851. 20 sider. Heftet.
Selges for 325,- kroner
Porto: 46,- kroner (sendt som brev)
--------------------
Botsfengselet var landsfengsel for mannlige innsatte med lengre dommer i perioden fra 1851 til 1970. Fengselsbygningene ligger på Grønland i Oslo, og byggearbeidene ble påbegynt i 1844. Etter at Akershus Landsfengsel ble nedlagt i juni 1950, var Botsfengselet landets eneste gjenværende landsfengsel for mannlige innsatte.
Fra 1975 til 2001 var fengslet Oslo kretsfengsel avdeling A, fra 2001 Oslo fengsel avdeling A.
Botsfengselet ble bygget etter Filadelfiasystemet, der den innsatte skulle sone i isolasjon. Ordningen ble avviklet i 1892, og innsatte i norske fengsler har i tiden etter dette kunnet ha fellesskap både i arbeid og i fritid.
Fengselet ble nedlagt i 2017. Bygningene er fredet.
Botsfengselet ble bygget etter forslag fra Straffeanstaltkommisjonen av 1837 og tok i mot sin første fange 5. mai 1851. Kommisjonen anbefalte i sin innstilling i 1841 bygging av sju botsfengsler, med i alt 2100 plasser.
Kommisjonen foreslo samtidig at slaveriene på festningene skulle avvikles, og at soning av fengselsstraff skulle skje i cellefengsler, som botsfengslet.
Av økonomiske grunner ble det bygget kun ett botsfengsel, Botsfengselet på Åkebergløkka på Grønland i Oslo. I stedet ble det opprettet 56 distriktsfengsler.
Botsfengselet på Grønland ble bygget med 223 soningsplasser i tre cellefløyer, ut fra en sentralhall. Arkitekt var Heinrich Ernst Schirmer.
Bestemmelsene om betinget dom og påtaleunnlatelse bidro til at personer som hadde begått mindre alvorlige lovbrudd, ble holdt utenfor fengsel.
Opprinnelig mottok Botsfengselet mannlige innsatte fra 18 til 31 år, som var dømt etter kriminalloven av 1842 til straffarbeid fra seks måneder til seks år. En egen lov om Botsfengselet av 20. august 1848 bestemte at straff sonet i Botsfengselet skulle forkortes med en tredjedel. Dette skyldtes den strenge enerombehandlingen, som var forutsatt i Botsfengselloven, etter forbilde av Filadelfiasystemet. Her skulle de innsatte sone i eneceller og ikke ha kontakt med hverandre.
De innsatte skulle råde bot for – angre – sine kriminelle handlinger gjennom soningen. Derav navnet botsfengsel. For at de ikke skulle påvirkes negativt av andre innsatte, var den eneste menneskelige kontakten de hadde, med fengselsdirektøren, presten, læreren og betjentene. Disse skulle bygge den innsatte opp moralsk og få ham til å tenke gjennom og forstå hvorfor det han hadde gjort var galt, slik at han ikke gjorde dette igjen. Den fremtidige avholdelse fra forbrytelser skulle komme fra hans egen samvittighet, heller enn fra respekten for loven eller frykten for straff. De fleste fengsler i Europa fra 1800-tallet har derfor kirken plassert midt i anstalten, som et symbol på at dette var et sted hvor det ble drevet oppbyggende virksomhet.
Soning i isolasjon etter Filadelfiasystemet sto i motsetning til fellesskapet i straffarbeidsanstaltene på festningene («slaveriene»). Botsfengselloven opphevet for Botsfengselets vedkommende bestemmelsen om at fanger innsatt i straffarbeidsanstaltene, skulle gå i lenker.
Botsfengselets første direktør, P.M. Norum, tillot felles lufting på gårdsplassen. Gudstjenesten på søndager var også felles. Dette ble endret da Richard Petersen overtok stillingen i 1858. I sine 34 år som direktør, fram til 1892, fulgte han Filadelfiasystemet til punkt og prikke. Alt fellesskap for de innsatte ble fjernet. All kontakt ble slått hardt ned på. Blant annet fikk betjentene utlevert myke sokker, slik at de lydløst kunne bevege seg i korridorene og ta dem som banket i veggen til sidemannen, på fersk gjerning.
Etter at han gikk av, utarbeidet direktør, P.M. Norum, på oppdrag fra regjeringen, en betenkning om straffeanstaltene i Norge. Han tok sterk avstand fra ordningen Petersen hadde innført ved Botsfengselet. Norum pekte på, slik erfaringen også var rapportert fra flere andre land, at isolasjonen førte til psykiske og fysiske lidelser hos de innsatte.
Direktør Petersen på sin side hevdet at de innsatte simulerte. Det ble benyttet tortur for å få dem til å trekke tilbake påstandene om at de fikk psykiske problemer. Petersen fikk korreks for å ha benyttet korporlig avstraffelse og gikk derfor over til å spyle fanger som klaget, med iskaldt vann i stedet. Antall innsatte som meldte om psykiske lidelser, gikk etter dette vesentlig ned.
Etter direktør Petersens avgang i 1892 fikk de innsatte etter hvert mulighet til både å arbeide sammen og til å være sammen på avdelingene.
I 1884 var det blitt bygget en ny fløy med fengselskirke. Her hadde de innsatte énmannsbåser. Arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan. En fjerde fløy, verkstedfløyen, ble tatt i bruk i 1934. Fra 1945 hadde Botsfengselet en avdeling med 60 plasser på Røafeltet i Nes på Romerike, med skogs- og jordbruksarbeid som beskjeftigelse.
Fengselsreformen av 1951 anbefalte modernisering av Botsfengselet og at antall plasser skulle reduseres fra 226 til 180. Modernisering av det ett hundre år gamle fengselet ble imidlertid vurdert som for kostbart. I stedet ble det foreslått et nytt landsfengsel i Trondheim og et utenfor Oslo, som skulle erstatte Botsfengselet. Økonomiske hensyn gjorde at det ble bygget kun ett nytt fengsel, Ullersmo landsfengsel på Kløfta, 30 km nord for Oslo, i Akershus fylke. Samtidig ble øvre grense for soning av dommer, for noen kretsfengsler, hevet fra fem måneder til halvannet år.
Botsfengselet ble nedlagt i 1970, og de innsatte flyttet til Ullersmo.
De tre cellefløyene i det gamle Botsfengselet gjennomgikk en omfattende modernisering og var fra 1975 til 2017 en del av Oslo kretsfengsel, fra 2001 Oslo fengsel.
I forbindelse med planlegging av ny hovedpolitistasjon diskuterte Oslo bystyre i 1962 riving av Botsfengselet. Fengselsanlegget var, som alle Statens gamle bygninger, fredet etter Lov om Bygningsfreding av 1920. Bystyret sluttet seg enstemmig til Riksantikvarens forslag om bevaring. Den antikvariske bygningsnemnd beskrev i en uttalelse 2. mars 1964 botsfengselet som, ved siden av Slottet og Universitetet, ett av vårt lands mest fremtredende eksempler på arkitektur fra denne tid. «Botsfengselet står med sitt monumentale anlegg, sine vel avveide forhold, sine kubiske masser og sin klare plandisposisjon som et av de betydeligste arkitekturverker vi har fra nyere tid», skrev nemnda.
Arkitekten, Heinrich Ernst Schirmer, ble beskrevet som en av de sterkeste personligheter i norsk arkitektur på midten av 1800-tallet. En foregangsmann med rent arkitektoniske prinsipper som utgangspunkt for sitt virke, skriver Den antikvariske bygningsnemnd i 1964. Schirmer fremholdes som uten tvil en av Norges betydeligste arkitekter på 1800-tallet.
Botsfengselet og Gaustad asyl var de mest sentrale anlegg i Schirmers produksjon. Begge vakte oppsikt i samtiden fordi de representerte noe nytt, ikke bare arkitektonisk, det var blant annet første gang upusset tegl ble brukt i et monumentalbygg i Norge.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 3.5.2026 kl. 08:17 ・ FINN-kode: 462146532
Utforsk våre nye sider for klær og mote
Ta en titt
