Bildegalleri
(1/2)
Den dagen jeg døde. Hva skjer når du dør? Beretninger om nær døden-opplevelser.
Til salgs
50 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Boken "Den dagen jeg døde. Hva skjer når du dør? Beretninger om nær døden-opplevelser." Av Tammy Cohen. Trykket i 2012. 224 sider.
Selges for 50,- kroner
Porto: 69,- kroner
-------------------------
Alle kjente religioner har forsøkt å finne svar på hvorfor mennesker må dø, og hva som vil skje etter døden. Forståelsen av døden varierer med de ulike religionenes grunnsyn.
Innenfor noen religioner mener man at døden er en form for straff, som i kristendommen og delvis i jødedommen. Andre religioner mener at døden er en naturlig del av livet på jorden. En utbredt tanke har vært at døden ikke medfører livets fullstendige opphør, men er en overgang til en annen og ny eksistensform. Det er også ulike oppfatninger om hvorvidt det kun er sjelen som får evig liv, eller om kropp og sjel vil bli gjenforenet. Andre kulturer, for eksempel hinduismen, mener menneskets sjel vil bli reinkarnert i et nytt menneske.
Forstillingene om hvordan livet etter døden vil arte seg, har også variert opp gjennom tidene, fra et liv i et mørkt og trist dødsrike, som i det gamle Mesopotamia og Det gamle Israel, til en slags avspeiling av denne verden, som i det gamle Egypt, til paradiset i kristendom og islam.
Det er også ulike oppfatninger om hvordan den enkelte kan få del i et liv etter døden, og når oppstandelsen fra de døde vil finne sted. I kristendommen mener man at mennesket er født syndig (syndefallet) og må frelses, gjennom tro, for å få del i det evige liv. Andre mener det er menneskets egne handlinger her i verden som bestemmer hvor man skal etter døden. Mange religioner har derfor også utviklet en idé om en fremtidig dommedag.
- - - -
Død er opphør av liv.
Liv er summen av cellenes og organenes virksomhet. Når denne virksomheten opphører, inntrer døden, på latin mors. Det kan være vanskelig å si eksakt når døden inntrer, siden organismens forskjellige celler og organer ikke opphører å fungere samtidig.
Når et individ er død, skal det så vidt mulig utfylles en Legeerklæring om dødsfall (dødsattest), som er et offentlig dokument. På dette anføres dødsårsaker, til bruk ved statistikk.
Død defineres medisinsk/biologisk som irreversibelt opphør av et individs liv. Juridisk sett er det definert dødskriterier, som til en viss grad varierer mellom ulike land. Medisinsk sett er de juridiske dødskriteriene viktige fordi de legger føringer for annen medisinsk virksomhet som for eksempel transplantasjon av organer.
Medisinsk snakker man også om mer lokale «dødsprosesser» som apoptose (programmert enkeltcelledød) og nekrose (celledød forårsaket av skade i et lokalisert, avgrenset område, med død av en eller flere celler).
Begrepet skinndød brukes ved en tilstand der personen er tilsynelatende død fordi respirasjonen er opphørt (asfyksi).
De klassiske dødstegn er opphør av hjerteslag og åndedrett. De andre livsfunksjonene vil da forholdsvis snart opphøre. Ved hjertestans vil blodsirkulasjonen opphøre og hjernecellene slutte å funksjonere. Bevisstløshet inntrer. Etter ytterligere få minutter vil hjernecellene være døde og intet liv mer mulig, men en rekke av organismens andre celler kan leve i timevis etter at hjertet og blodsirkulasjonen er stanset, og dette er grunnlag for at organer fra døde kan brukes til transplantasjon. Senere dødstegn er dødsstivhet, rigor mortis, som utvikler seg i løpet av noen timer (men opphører igjen etter 3–4 døgn), og dødsflekker, livores mortis, uregelmessige rødlige og blålige flekker på huden, som skyldes ansamling av blod på de lavtliggende områder.
Med hjemmel i lov av 9. feb. 1973 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m., § 13, er det ved kgl. res. av 10. juni 1977 fastlagt forskrifter om dødsdefinisjonen. Forskriftene sier blant annet at en person er død når det foreligger sikre tegn på total ødeleggelse av hjernen med et komplett og irreversibelt opphør av alle funksjoner i storehjerne, lillehjerne og hjernestamme. Varig hjerte- og åndedrettstans er sikre tegn på total ødeleggelse av hjernen.
Dersom åndedrett og hjertevirksomhet opprettholdes ved kunstige midler, må følgende kriterier være oppfylt for at man skal kunne stille diagnosen total ødeleggelse av hjernen:
Erkjent sykdom eller skade i skallehulen.
Total bevisstløshet.
Opphør av eget åndedrett.
Opphør av hjernenervereflekser.
Opphør av hjernens elektriske aktivitet påvist med et fintmerkende apparat.
Opphevet blodtilførsel til hjernen påvist ved røntgenfotografering av hodet etter innsprøyting med kontrast i de fire halspulsårene.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 19.4.2026 kl. 16:17 ・ FINN-kode: 460547635
Utforsk våre nye sider for klær og mote
Ta en titt
