Bildegalleri
(1/13)
Løkken verk. En norsk grube gjennom 300 år. Orkla grube-aktiebolag 1954.
Til salgs350 kr
Beskrivelse
Løkken verk. En norsk grube gjennom 300 år. Orkla Grube-Aktiebolag. 1954.
Løkken verk. 1654 - 1954. En norsk grube gjennom 300 år. Løcken Kaaberværk 1654. Orkla grube-aktiebolag 1954. Trykt i 4880 eksemplarer. Av Hans P. Lødrup
Løkken Verk (i dagligtale bare Løkken) er et tettsted i Orkland kommune (tidl. Meldal kommune) i Trøndelag. Stedet har 933 innbyggere (2008).[1] Navnet kommer fra Løkken kobberverk.
Løkken er et gammelt gruvesamfunn. Gruven var i drift fra 1654 til 1987, og var basert på svovel- og kobberforekomster. Det norske selskapet Orkla har sin opprinnelse på Løkken, etter at det ble stiftet av Christian Thams i 1904. Under Thams og Orkla ble Løkken og naboområdene sterkt modernisert, blant annet med Thamshavnbanen (i drift 1908–1974), en av verdens første elektriske vekselstrømbaner. Denne fraktet kisen fra gruvene på Løkken ned til utskipningshavnen på Thamshavn (Orkanger).
Løkken Verk er ein tettstad i Orkland kommune i Trøndelag fylke.
Staden er tidlegare eit gruvesamfunn bygd opp kring førekomstar av koparhaldig svovelkis. Her er det metallvare- og elektroteknisk industri, plastvare og trevareindustri. Forretningssentrum og vidaregåande skule.
Løkken Verk er endestajon for Thamshavnbanen til Thamshavn ved Orkdalsfjorden, den fyrste elektriske jarnbanen i Noreg, i drift 1908–74. Strekninga Løkken–Svorkmo vart opna på nytt som museumsjarnbane i 1983.
Løkken Verk er et tettsted i Orkland kommune i Trøndelag. Tettstedet har 1 327[1] innbyggere per 1. januar 2025. Løkken Verk ble anlagt etter at det i 1654 ble startet gruvedrift på kobbermalm i området.
Navn
Navnet Løkken er hentet fra en gård som lå på stedet da kobberet ble funnet på 1600-tallet. På folkemunne kalles stedet gjerne Løkken, men det offisielle navnet er Løkken Verk. En person fra Løkken Verk kalles en løkkenbøgg .
Historikk
Løkken Verk er et tettsted i Orkland kommune i Trøndelag. Kartet viser blant annet Meldal og vassdragene Orkla, Gaula og Nea-Nidelvvassdraget.
Malmforekomsten på Løkken Verk var opprinnelig på omtrent 30 millioner tonn, og var den største forekomst av kobberholdig svovelkis som er funnet i Norge. Det var gruvedrift i området i 333 år, fra 1654 til 1987. Fram til 1845 foregikk den på kobber, med røsting og smelting av kobbermalm. I 1851 ble driften omlagt til kisdrift der kisen som ble eksportert hovedsakelig var råstoff for svovelsyreproduksjon.
Etter at produksjonen ble stoppet i 1853 ble driften gjenopptatt i 1891.[2] I perioden 1931–1962 ble det produsert elementært svovel og kobbermatte etter Orkla-prosessen av kobberholdig kis. Denne virksomheten foregikk i smelteverket på Thamshavn. Historien om gruvedrifta er skildret på Orkla Industrimuseum som ligger på Løkken Verk.
Gruvedrifta ble fra 1904 drevet under navnet Orkla Grube-Aktiebolag, som senere ble det store industrikonsernet Orkla.
Jernbanestrekningen Thamshavnbanen har endeholdeplass på Løkken Verk. Den ble bygget for å frakte kis fra gruva på Løkken Verk til Orkdalsfjorden, men er nå en museumsjernbane og frakter turister.
Ring eller send sms til 924 35 058 for å kjøpe og for å diskutere henting og sending.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Beliggenhet
| FINN-kode | 459564204 |
|---|---|
| Sist endret | 12.4.2026 kl. 09:41 |
