Bildegalleri
(1/10)
Tom Jøran Bauer. Gamle Hvam. Gårdens historie. Veileder til samlingene.
Til salgs300 kr
Beskrivelse
Tom Jøran Bauer. Gamle Hvam. Gårdens historie. Veileder til samlingene. Gamle Hvam museum 1990.
Gamle Hvam Museum består hovedsakelig av den gamle storgården Store Hvam, som ligger høyt til på Hvam i Nes kommune i Akershus. Gården har vært en av de rikeste på Romerike, og slektene kan følges tilbake til 1300-tallet. I tillegg til husene på tunet omfatter museet også en husmannsplass, en tømmerkoie og et seteranlegg med tre bygninger.
Bryggerhuset
Svalgangsbygningen fra 1728
Her fra svalgangen
Gulbygningen fra 1820
Fjøset
Låven
Bua som deler tunet i to
Historie
Etablering
På Hvam er det drevet jordbruk i mer enn 1 500 år. Navnet Hvam hører med til de enkle, usammensatte naturnavnene som de eldste gårdene fikk – liksom Fjell, Berg, Ås osv. Hvam betyr kort dal eller senkning omgitt av høyder, men med en utgang til en av sidene. Årsaken til senkningen var et leirras som tok store masser ut i Glomma. Den opprinnelige Hvams-gården ble sannsynligvis etablert der hvor Hvam videregående skole ligger i dag, noen steinkast unna museet. Rundt år 1000 ble gården delt i to, med ett bruk hvor museet ligger i dag – Store Hvam – og ett bruk på østsida av "Hvammen" – Vesle Hvam. Rundt 1300 ble en ny gård etablert på tomtene av den opprinnelige, og denne gården fikk navnet Tomter.
Fra gård til museum
Gården var i privat eie frem til 1908. Da ble den solgt til Udenes sognestyre, som også kjøpte Tomter og Vesle-Hvam. Videre fikk Akershus amt (Akershus fylke) kjøpe 900 mål jord fra sognestyret, inkludert Tomter og Vesle-Hvam. Fylket ønsket å bygge ny landbruksskole og hadde vurdert flere eiendommer før de bestemte seg for Hvam i Nes. Skolen stod ferdig i 1911 på det som hadde vært Tomter gård. I 1910 besluttet Udenes sognestyre å forære Akershus amt Svalgangsbygningen, så fremt den ble flyttet opp til landbruksskolen på Tomter. Imidlertid mente mange, deriblant amtmann Ole Furu, arkitekt Arnstein Arneberg samt arkitekt Carl Berner i Fortidsminneforeningen, at bygningen måtte settes i stand der den stod. Denne innstillingen ble fulgt, og det var Arnstein Arneberg som ledet restaureringsarbeidet. Dette arbeidet var ferdig i 1915. Svalgangsbygningen ble nå tatt i bruk som museumsbygning. Landbruksskolen hadde ansvaret for museet, som i starten altså var den restaurerte Svalgangsbygningen, og første rektor på landbruksskolen, Martin Døsen, var også første museumsbestyrer. Døsen sørget for at både inventar og gammelt landbruksutstyr ble samlet inn.
Siden 1980 har skolen og museet vært to selvstendige enheter. I dag er Gamle Hvam en avdeling av Akershusmuseet, mens bygninger og samlinger eies av Akershus fylkeskommune.
Bygninger
På Gamle Hvam museum er det i alt 21 antikvariske bygninger, der seks av bygningene er fredet og de øvrige er verneverdige.
Bygningene er godt sikret med sprinkleranlegg og varslingsanlegg, samt sikret mot lynnedslag.
Bygninger som står på opprinnelig plass
Svalgangsbygningen fra 1728 er en meget godt bevart tømmerbygning som ble fredet i 1921.
Gulbygningen er den yngste bygningen på gården og er fra 1820. Den er også i tømmer, og er en midtkammerbygning. I dag rommer den blant annet en kafé og en landhandel.
Det store steinfjøset er fra begynnelsen av 1800-tallet.
Låven og stallen, som begge er oppført i tømmer, er fra andre halvdel av 1700-tallet.
Den prektige bua (stabburet) deler gårdstunet opp i et inntun og et uttun, der uttunet var for dyra. Bua er fra andre halvdel av 1700-tallet. Klokka i toppen er fra 1837, og kan brukes.
Potetkjelleren ligger i utkanten av museumsområdet. Den ble bygget rundt midten av 1800-tallet.
Tilflyttede bygninger
Bryggerhuset er det eneste huset på hovedtunet som er tilflyttet fra en annen gård. Huset stod opprinnelig på Funni, som også ligger i Nes. Et bryggerhus ble brukt som et grovkjøkken. Det hadde jordgulv slik at det ikke var så farlig med søl fra slakt og vann, eller gnister fra grua.
Gartnerstua som står på parkeringsplassen er fra 1920, og stod opprinnelig på landbruksskolen. Den er tegnet av Arnstein Arneberg.
I Kjona ble det tørket korn, og noen ganger lin og malt. På grunn av brannfaren stod denne ofte litt utenfor tunet. Kjona på Gamle Hvam kommer fra Funni, og skal være i fra andre halvdel av 1700-tallet.
Lintørka kommer fra Vesle-Hvam.
Kvernhuset fra 1870-årene, har stått på Funnisaga. Store Hvam hadde imidlertid i sin tid egen kvern.
Grisehuset er fra mellomkrigstida og kommer fra nabogården Midtstad.
Sagbruk: Sagbenken er fra 1920-åra. Saghuset og -benken kommer fra gården Tveiten. Lokomobilen er en flyttbar dampmaskin som ble brukt som drivkraft for treskeverk eller sagbruk. Den er fra 1901.
Bygninger utenfor Store Hvam
Setra ligger ca. 500 meter sør for tunet på Gamle Hvam, og består av tilflyttede hus fra Funnisetra og Funnisaga, begge Nes, samt Laumbsetra i Nannestad.
Hansekoia er en liten, laftet koie fra rundt 1900. Den ligger på Hvamsmoen, et par kilometer fra museet for øvrig.
Husmannsplassen Hvamshaugen hører også med til museet. Hvamshaugen var en av de eldste plassene som lå under Store Hvam, og den ligger sør for gården, ned mot Glomma. Husene som står på plassen i dag er hentet fra andre plasser som lå under Hvam.
Samlinger
Gamle Hvam museum har store samlinger av landbruksmaskiner og -redskaper fra de siste 200-250 år. Det er en omfattende samling med ca. 7000 gjenstander innen landbruk, håndverk og innredning. Museet har også en samling av gammelt leketøy.
I tillegg til gjenstander knyttet til jordbruket, har museet satset på innsamling av stauder og prydbusker fra Østlandet. Samlingen omfatter ca. 250 ulike arter.
Det er også utstillinger fra moderne landbrukshistorie og fra okkupasjonstiden.
Fra https://www.raumnes.no/tom-joran-bauer-fyller-70-trives-med-a-styre-hverdagen-selv/s/27-162-13240 : I dag fyller Tom Jøran Bauer 70 år. Dagen tilbringer han på ferie i Nord-Norge, og ellers bruker han tiden på store lokalhistoriske prosjekter. Han gikk av med pensjon for tre år siden, og han har ikke angret en dag.
– 70 år er en veldig all right alder, så lenge man er frisk og rask. Lokalhistoriske prosjekter har blitt en stor del av livet mitt, i tillegg til de fire barnebarna som er mellom seks måneder og 16 år.
Ordene tilhører 70-årsjubilant Tom Jøran Bauer, som i dag, onsdag 28. juli, runder milepælen 70 år. På telefon fra ferie i Nord-Norge, finner den aktive jubilanten tid et bursdagsintervju. Han og kona Mari er for tiden på ferie, og etter at Tom Jøran gikk av med pensjon fra jobben som museumsbestyrer på Gamle Hvam for tre år siden, har han fått tid til å gjøre helt andre ting.
– Vi er ute og reiser mye i Sentral-Europa, i Slovakia og Tsjekkia, selv om vi ikke har fått reist i år. Det er hyggelige land å besøke med mange museer og minnesmerker, i tillegg til maten og det gode ølet, forteller Tom Jøran.
Tom Jøran har etterhvert produsert mange lokalhistoriske bøker og publikasjoner, og bøkene har stadig vokst i omfang og størrelse. Den siste boka han lanserte Alle veier førte til Dal tok det tre år å fullføre, og boka telte 446 sider.
– Nå jobber jeg med et nytt bokprosjekt om Råholt og Bøhnsdalen, som også blir et sted mellom 400 og 500 sider, sier Tom Jøran, som legger til at det tar mye tid og hente inn materiale til bøkene.
– Jeg bruker mye muntlige kilder. Det er folk som kommer til ordet og forteller om sitt liv. Jeg bruker mye tid på research, forteller Tom Jøran, som for noen år siden ga ut Folkeliv i Flakstadkroken , og deretter boka Fra Haga til Auli .
Totalt har han vært i kontakt med hundre mennesker som grunnlag for den nye boka, i tillegg til mange skriftlige kilder, og mye søking på internett.
– Internett er mye lettere nå enn for ti år siden, sier Tom Jøran, som har en spesiell dato han ser ekstra fram til, nemlig 1. desember 2020.
– 1. desember blir folketellinga for 1920 tilgjengelig. Den gir mye informasjon, sier Tom Jøran, som forklarer at folketellingene ikke offentliggjøres før de er hundre år gamle, av hensyn til personvernet.
Gamle Hvam betyr mye
Jubilanten ser positivt på det å runde 70, og er opptatt av å ha noe å fylle hverdagen med.
– Det er viktig når man er 70 at man fortsatt bruker hodet og anstrenger seg litt. Man må vite at man har noe fornuftig å fylle hverdagen med, hvis man ønsker å leve et aktivt liv. Men selvfølgelig henger det sammen med helsen, sier Tom Jøran.
I juli 2017 følte Tom Jøran at det var på tide å gå av som museumsbestyrer, og forlot Gamle Hvam etter 37 år i museets tjeneste. I Bauers tid på Gamle Hvam ble det etablert tradisjoner som blant andre førjulsdag, gårdsuke og åpen dag, og museet økte med 5500 gjenstander. Da Tom Jøran og kona Mari kom til Gamle Hvam i 1980 telte museet 1500 gjenstander, og da Tom Jøran gikk av hadde gjenstandene økt til 7000. Tom Jøran la ned utallige timer for museet, og arbeid og privatliv gikk etter hvert i ett. Som 67-åring bestemte han seg for å gi stafettpinnen videre, og overlate museet til nye krefter.
– Gamle Hvam har en stor plass i hjertet mitt. Det betyr mye og er en stor del av livet, men jeg er ferdig med jobben der, sier Tom Jøran.
Etter at han gikk av har Tom Jøran besøkt Gamle Hvam flere ganger, men ikke for å blande seg inn i driften.
– Jeg har vært der og sett etter forskjellige ting i den lokalhistoriske boksamlinga, og lånte ofte fotoskanneren der før jeg kjøpte en selv, forteller han.
Bildeskanning blir det imidlertid mye av, og til bokprosjektene får han låne mange private bilder og fotoalbum.
– Folk finner fram gamle fotoalbum, og forteller historier som ellers aldri hadde kommet fram, forteller Tom Jøran, som er glad for å ha fått mer tid til bokprosjektene.
Å pensjonere seg fra museumsbestyrer-jobben, som etter hvert ble en livsstil, var en mental omstilling over tid.
– Det siste året var jeg veldig mentalt forberedt. Jeg kunne ha jobbet lengre, men var veldig klar for å gå som 67-åring. Det er viktig å gå av mens man er sprek. Da slipper man å ha ansvar og kan bruke tiden som man vil. Jeg har ikke angret en dag, slår Tom Jøran fast.
Selve 70-årsdagen ble tilbrakt på ferie i Nord-Norge, der kona Mari opprinnelig er ifra.
– Mari er fra Nord-Norge og har bodd ved Glomsfjord, i Bodø og Lofoten. Hun har lagt opp ruten og er en god guide for meg, og det er mye fint å se. Her er det full sommer og sol, med kortbukser og lyse netter, forteller Tom Jøran.
Før avreise så de nyhetsmeldinger om lange ferjekøer, men så langt har ferjetrafikken gått fint. Selv om Tom Jøran liker seg godt på Romerike og Østlandet, trives han i landskapet nordover i landet.
– Ikke noe sted er så fint som Nord-Norge når det er fint vær, og vi bruker god tid og får sett oss rundt. Men selv om det er fint i Nord-Norge, trives jeg på Romerike også. Jeg er glad i landskapet, og glad i å gå turer og se på kornet i Flakstadkroken. Å gå turer er min måte å holde meg i form på. Jeg rusler ikke, men går fort. Ikke løper jeg heller, røper jubilanten.
For de neste årene har ikke Tom Jøran lagt noen planer, bortsett fra å fullføre boka om Råholt.
– Jeg begynte arbeidet med boka litt før jul, og det tar nok noen år. Det er hyggelig å ha sånt å holde på med når man er pensjonist, og planen er å lage en god bok. Etter det får jeg se hvor jeg er kommet i livet, og for meg er det en stor glede og privilegium å kunne jobbe på den måten, forteller Tom Jøran, som er Universitetsutdannet i etnologi (folkelivsgransking), nordisk arkeologi og historie.
Tom Jøran er opptatt av at boka om Råholt ikke bare skal ta for seg historien, men også utviklingen og endringene fram til nåtiden.
– Jeg skriver ikke bare historie, men også om endringene fra gamle dager og fram til dagen i dag. De gamle husene forsvinner fort, og nye blokker og leiligheter bygges, forteller Tom Jøran.
For å koble av fra skrivingen ved siden av gåturer i nærområdet, har Tom Jøran ei stor samling av vinylplater og CD-er.
– Når jeg skal spille musikk er jeg så gammel at jeg går i hylla og finner en LP, EP eller CD. Det å spille ei LP-plate er et ritual. Jeg legger på plata og legger på stiften, og setter meg ned for å lese på coveret om musikken. Musikk er ikke bare å høre, men også det taktile ved å lese og se på omslaget, sier Tom Jøran, som ikke benytter seg av digitale strømmetjenester.
– Det er trist med de unge, og det er noe med musikken de ikke får med seg, sier Tom Jøran, og legger til at det er noe eget med å ha musikken stående i hylla.
Finner han tid, setter han seg gjerne ned en kveld eller to i uka og lytter på musikk. Gjerne med en øl eller to ved siden av.
Ring eller send sms til 924 35 058 for å kjøpe og for å diskutere henting og sending.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Beliggenhet
| FINN-kode | 458662981 |
|---|---|
| Sist endret | 5.4.2026 kl. 17:57 |
