Til salgs
Bildegalleri
(1/12)
Mandal. En kort fremstilling av byens ældre historie. Ved kæmner Kr. Fjeldsgaard
Til salgs500 kr
Beskrivelse
Mandal. En kort fremstilling av byens ældre historie. Ved kæmner Kr. Fjeldsgaard. Mandal Salvesen & Co. Bok og aksidenstrykkeri. 1921.
Mandal, ofte omtalt som Sørlandets eldste by, har røtter tilbake til 1300-tallet under navnet Vester-Risør. Byen utviklet seg som et viktig ladested (offisielt i 1632) preget av laksefiske, trelasthandel og sjøfart, før den fikk kjøpstadstatus i 1921. Kr. Fjeldsgaards historiske fremstilling fra 1921 dekker denne tidlige utviklingen.
Tidlig bebyggelse: Det var sannsynligvis urban bebyggelse i Vester-Risør (nå Mandal) allerede på 1300-tallet, strategisk plassert ved utløpet av Mandalselva.
Ladestedet (1632): Mandal ble etablert som ladested under Kristiansand i 1632, noe som ga rettigheter til handel, særlig trelast.
Sjøfart og vekst: Gjennom 1700- og 1800-tallet vokste byen betydelig som utskipingshavn for trelast og som et senter for laksefiske.
Største ladested: I en periode på 1800-tallet var Mandal Norges største ladested.
Kjøpstad (1921): Byen fikk formell bystatus (kjøpstad) i 1921, samme år som Kr. Fjeldsgaard utga sin historiske oversik.
Mandal er en by i Lindesnes kommune i Agder fylke. Tettstedet med samme navn har 11 471 innbyggere[1]. Byen var administrasjonssenter i tidligere Mandal kommune og er nå administrasjonssenter i den nye kommunen Lindesnes.
Minnestøtte av kunstneren Adolph Tidemand ligger i Mandal sentrum. Foto: Daniel DeNiazi
Mandal kirke fra 1821 er Norges største trekirke med 1000 sitteplasser
Den hvite trehusbebyggelsen er vanlig i sentrum
Kjøbmandsgaarden.
Tidemandsgården.
Byen er kjent for sin lakseelv, som sjøfartsby, og for sin industri med skipsverft, produksjon av båtmotorer, tekstiler og hermetikk. Mandal er også kjent for sine kunstnere. Mandal ble ladested i 1632, og ble kjøpstad i 1921.
Sentrum har mange hvitmalte sørlandshus, og trange, sjarmerende gater som gir sentrum en helt spesiell atmosfære. Midt i sentrum ligger en gågate. Her finnes det en rekke butikker og restauranter. I tillegg finnes det en lang promenade langs elven.
Se også Mandals gamle trehusbebyggelse.
Mandal ligger i Norges sørligste kommune, med skvalpeskjæret Pysen rett øst for Ryvingen som Norges sørligste punkt. Mandalselva er byens naturlige geografiske midtpunkt. Mandalselva hadde tidligere et annet løp, så store deler av sentrum og vestlige bystrøk har sandgrunn som elva skylte med seg gjennom flere tusen år. Området Furulunden med Sjøsanden og andre strender vitner om dette, den er en vernet furu-mo på sandgrunn.
Mandalsområdet er nevnt som Vester-Risør på slutten 1300-tallet da kong Erik av Pommern ga stedet rett til handel med mandalslaks. Bebyggelsen på dette tidspunktet var imidlertid ikke samme sted som den nåværende byen (tettstedet) ligger, men ved innseilingen til Skogsfjorden, et lite handelssted kalt Spidsbo. Dette stedet er nå en strand uten bebyggelse som ligger i Furulunden like vest for bysentrum.
Dagens by stammer fra 1500-tallet. Det kom tidlig bebyggelse lå oppe i Mandalselva, kalt Marndal eller Mandal, og Mandal er dermed en av Sørlandets eldste byer – om ikke den eldste. I tillegg lå en tredje bebyggelse i Kleven, hvor den naturlige havnen var avgjørende. Kleven var en svært viktig uthavn langs kysten av Agder i historisk tid, og her var det los- og tollstasjon. Handelsstedet Vester-Risør er første gang nevnt med ladestedprivilegier i 1632. Vester-Risør fikk fornyet privilegiene i 1662, underlagt kjøpstaden Kristiansand, og med navnebytte til Mandal.[2]
Bybrannen i 1810 tok den gamle stenkirken fra 1500-tallet, som stod på torget nede i byen. Dagens Mandal kirke er fra 1821 og Norges største trekirke, bygget i empirestil. Mandal fikk som ladested eget formannskap og kommunalt selvstyre i 1837. 1800-tallet ble en pionértid med stor vekst, vitalt kunstliv og nye virksomheter. Laksefiske og handel gjorde Mandal til en rik handelsby, noe de bevarte store borgerhusene vitner om. En håndfull familier med skogs- og lakseretter tjente godt på fiske og utførsel av laks og tømmer.[3] Fra 1868 dro to seilskuter fra Mandal hvert år til Island og fisket sild med landnøter i Seydisfjord, hvor de også fikk bygd en saltebu. Hver høst kom de seilende hjem med saltsild de fikk god pris for.[4]
Velstanden gjenspeiles i statuen Mandalitten i sentrum, han har laks i lommene, egg i skoene og fint brød i hatten .
Den andre hermetikkfabrikken i Norge ble etablert i Mandal av Abraham Brodersen i 1866. The Norwegian Preserving Co drev fra 1866 til 1903, og var lokalt kjent under navnet Kogeriet.
Mandal sykehus ble anlagt i 1877. Byen fikk status som kjøpstad 1. juli 1921, og samtidig ble kommunegrensene utvidet, med blant annet Vestnes fra daværende Halse og Harkmark-kommune.
Etter første verdenskrig begynte det å komme industri til byen, og Mandal er kjent for sin skips- og verkstedsindustri. Store verft har levert skip og skipsutstyr i Norge og utlandet: Westermoen Hydrofoil, Båtservice Verft ved Skogsfjorden, det senere Umoe Mandal sørøst for utløpet av Mandalselva. I byen produsertes også de legendariske Marna båtmotorer fra 1930 til 1984.
I 1913 ble Mandals Spiker & Staaltaugfabrik etablert. Spesialitetene var telefontråd, ståltau for skipsbruk, kraftledninger, trådstift og trådspiker. Fabrikken endret i 1949 navnet til A/S Mandal Stål, og hadde i 1966 160 ansatte. I 2003 ble stålfabrikken nedlagt.[6]
Per 2023 består byens stålindustri av Nøsted med nesten 100 ansatte,[7] og jernstøperiet Mandal Castings AS med 30 ansatte.[8]
Kommunen har også vært et sentrum for utvikling og bygging av hurtigbåter i Norge fra tidlig på 1950-tallet. Det var Toralf Westermoen som startet dette arbeidet. Siden er det bygd og utviklet nye hurtigbåtkonsepter kontinuerlig i byen. Sjøforsvarets missiltorpedobåter av Skjold-klassen ble bygget i Mandal på verftet Umoe Mandal.
Videre har tekstilindustrien vært betydelig, med fire industribedrifter i glansperioden på 1930- til 60-tallet – Sjølingstad Uldvarefabrik, Buøy Veveri, Mandal Kokosveveri og Mandal Veveri. I forrige århundre arbeidet tidvis 2–300 mennesker ved tekstilbedriftene i byen.
Under andre verdenskrig anla den tyske okkupasjonsmakten flyplass på den flate avsetningsmarken på Vestnes, mellom Furulunden og Skogsfjorden, og flyplassen gjorde Mandal til et alliert bombemål. Etter krigen ble flyplassen fjernet og området bebygd med eneboliger. Byen har fortsatt å utvide seg og dekker i dag også områder som tidligere var en del av Halse og Harkmark, deriblant næringsområdet Skinsnes og boligstrøket Ime med egen skole.
Ring eller send sms til 924 35 058 for å kjøpe.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Beliggenhet
| FINN-kode | 458235695 |
|---|---|
| Sist endret | 2.4.2026 kl. 10:15 |
