Fiks ferdig
Bildegalleri
(1/3)
Kunstgødning i Havebruget, Kunstgødning i Frugt- og Køkkenhaven & Om gjødsel
Til salgs
110 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
De følgende 3 bøkene er bundet sammen i ett bind:
"Kunstgødning i Havebruget af Prof. Dr. Paul Wagner. Forstander for den landøkonomiske Forsøgsstationen Darmstadt. Med forfatterens Tilladelse oversat og delvis bearbejdet af A. Berg. Havebrugskandidat. Redaktør av Gartner-Tidende. Med fotografiske afbildninger. København, 1903. 80 sider.
Kunstgødning i Frugt- og Køkkenhaven samt til Blomnsterdyrkning af Paul Wagner. Prof., Dr.. Leder af Forsøgsstationen Darmstadt. Med 7 fotografiske Billeder." København, 1893. 40 sider.
"Om gjødsel og gjødsling i havebruget af Hans O. Skurdal. Gartner." Kristiania, 1903. 20 sider.
Selges for 110,- kroner
Porto: 46,- kroner
----------------------------
Hagebruk er opprinnelig en betegnelse på plantedyrking på inngjerdet jordstykke, hage. Nå brukes betegnelsen på dyrking av hagevekster (grønnsaker, frukt og bær, blomster), enten den foregår på åker eller i hage, ofte som del av allsidig gårdsdrift. Foregår slik dyrking helt eller vesentlig for salg, kalles virksomheten helst gartneri. I forbindelse med villahager og lignende, brukes uttrykket hagedyrking.
Hagebruk er en mer intensiv driftsform enn jordbruk i alminnelighet. Hagebruk krever mer arbeid og gjødsel per arealenhet, vekstsesongen trekkes ut ved hjelp av veksthus og solfangere, og verdien av hvert enkelt planteprodukt er større. Hagebruk omfatter et vesentlig større antall plantearter, som hver for seg ofte stiller spesielle krav til dyrkingen. Hagebruk inkluderer også produksjon av arter som har klimakrav som gjør at de bare kan dyrkes i veksthus, for eksempel slangeagurker eller blomsterkulturer som julestjerne og julebegonia. Hagebruk som selvstendig næring fikk først betydning på 1900-tallet.
De eldste vitnesbyrd om hagebruk i Norge er fra vikingtiden. For eksempel ble det funnet planterester i Osebergfunnet, og i Snorres beretning om Ragnhilds drøm, sto hun i sin «grasgard». I de eldste lovskrifter (1000–1200-tallet) finnes uttrykk som viser at visse planter var å finne i egne innhegninger: eplegard, grasgard, kvanngard, laukgard, men planmessig hagebruk fantes neppe i noen utstrekning før munkene anla sine klosterhager. I disse ble det dyrket matnyttige vekster, legeplanter og kryddervekster; prydplanter kanskje fra 1200-tallet. Munkene anla også frukthager, og i noen grad planteskoler.
I 1694 utgav Christian Gartner hageboken Horticultura, som omtalte dyrking og bruk av et stort antall hageplanter. Boken var det viktigste skriftlige materialet om hageplanter i mer enn 200 år og fikk derfor stor betydning. Fra 1850-årene fikk professor F. C. Schübelers virke stor betydning for utviklingen av norsk hagebruk. Han arrangerte 1852 den første norske utstilling av hageprodukter og tok initiativet til stiftelsen av Selskabet Havedyrkningens Venner (1884; nå Det norske hageselskap). Fra 1850-årene gav landbruksskolene undervisning i hagebruksfag. Den første hagebruksskolen ble opprettet 1880, Norges landbrukshøgskoles Hagebruksavdeling 1887.
Den første stasjon for hagebruksforsøk ble anlagt 1913 av Det norske hageselskap på Berg i Asker. I 1919 overtok staten hele hagebrukets forsøksvirksomhet.
Salgshagebruk eller gartneri vet man sikkert at fantes i Norge fra 1670–90-årene, da flere tyske gartnere fikk privilegier som frøhandlere eller tok borgerskap som gartnere. At det allerede før den tid var atskillig etterspørsel etter hagebruksprodukter, sees av at det tidlig på 1600-tallet var utarbeidet tollsatser for slike.
Forskning og forsøk i hagebruk drives i dag ved forskningsstasjonene til Planteforsk på Njøs, Hermansverk; Kise, Nes på Hedmark; Kvithamar i Stjørdal; Landvik, Grimstad og Ullensvang, Lofthus. Ved Institutt for plantevitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås drives det forskning og undervisning i alle hagebruksfag, og ved Institutt for landskapsplanlegging innen landskapsarkitektur. Landbrukets forsøksringer driver hagebruksfaglig rådgivning basert på feltforsøk.
- - - -
Gjødsel er organiske eller uorganiske, naturlige eller kunstige, plantenæringsstoffer som tilføres jorden eller unntaksvis plantene direkte (bladgjødsel) og som bidrar til økt plantevekst.
Organiske stoffer må nedbrytes til enkle uorganiske forbindelser før plantene kan nyttegjøre seg stoffene.
Næringsstoffene grupperes ofte i hovednæringsstoffer (makronæringsstoffer): nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K), samt magnesium (Mg), svovel (S) og kalsium (Ca). Videre trenger plantene mindre mengder av mikronæringsstoffer: jern (Fe), bor (B), mangan (Mn), sink (Zn), kobber (Cu), molybden (Mo), nikkel (Ni) og klor (Cl). Noen stoffer betegnes som gunstige, men ikke essensielle for plantevekst: natrium (Na), silisium (Si), kobolt (Co), selen (Se) og aluminium (Al).
Hovednæringsstoffene finnes i større mengder i plantene (over 1 gram per kg tørrstoff) mens mikronæringsstoffene regnes i milligram per kg tørrstoff.
Gjødsel bør skjelnes fra jordforbedringsmidler, som tilføres for å forbedre de fysiske, kjemiske og biologiske forholdene i jorden som voksemedium.
Det er to hovedgrupper av gjødsel: naturgjødsel og mineralgjødsel. Naturgjødsel består av husdyrgjødsel, menneskegjødsel, kompost, tang, tare og guano. Mineralgjødsel fremstilles industrielt i form av små korn (granulert) eller som pulver.
Naturgjødsel inneholder mye organisk materiale. Innholdet av plantenæringsstoffer er ofte allsidig, men mindre enn i mineralgjødsel. Enkelte næringsstoffer er helt eller delvis bundet i kompliserte forbindelser. Det gjelder særlig nitrogen, som finnes blant annet i proteiner. Siden naturgjødsel må nedbrytes til enkle stoffer, gir en tilsvarende mengde næringsstoffer i lettløselige salter i mineralgjødsel en raskere og større virkning på avlingsmengden. I husdyrgjødsel regnes nitrogen å ha en virkningsgrad på høyst 60 prosent, fosfor og kalium nær 100 prosent.
Den viktigste naturgjødselen her i landet er husdyrgjødsel, fortrinnsvis fra storfe, men også fra hest, småfe, gris og høns. Langs kysten har tang og tare og fiskeguano spilt en viss rolle, i gartnerier og hager kompost. Sistnevnte er like mye jordforbedringsmiddel som gjødsel og er særlig verdifull ved at den bringer planteavfall tilbake i kretsløpet. Planteavfall kan også pløyes ned på stedet, for eksempel halm. Kloakkslam fra renseanlegg har etter hvert fått betydning som gjødsel.
Både mineralgjødsel og naturgjødsel spres med ulike typer gjødselspreder.
Optimal gjødsling er nå å erstatte de næringsstoffene som forsvinner fra jorden med planteproduktene, og i tillegg det som forsvinner gjennom naturlig omdanning og utvasking. Slik gjødsling kalles erstatningsgjødsling. Matjorden skal da kun tilføres den mengden næringsstoffer som er nødvendig for planteveksten første vekstsesong.
Forrådsgjødsling er derimot å tilføre mer av et næringsstoff enn det som forsvinner med de høstede plantene, eller som utvaskes eller omdannes. Dette ble tidligere anbefalt for enkelte stoffer som var antatt å være så fast bundet i jorden at de bare kunne forsvinne gjennom avlingen. Det viser seg ikke å stemme, blant annet kan fosfor bundet til jordpartikler føres bort ved erosjon, og vil da være et forurensningsproblem.
Gjødselbehovet for en kulturvekst bestemmes av avlingsnivået og reserver av næringsstoffer i matjorden. Se gjødslingsplan. Gjødslingsbehovet og næringsbehovet i en kultur (planteart, grøde) er ikke bestandig like stort. Det kan være næringsreserver å tære på i jordsmonnet, og belgvekstene utnytter nitrogen omdannet av bakterier.
Gjødselprisen påvirker også optimalt gjødslingsnivå, siden merinntekten på grunn av økt avling per gjødselenhet avtar jo sterkere gjødslingen er. For store gjødselmengder kan også virke direkte skadelig på kulturplantene. Det kan føre til ren giftvirkning, svekket kvalitet eller motstandskraft hos nytteplantene. Korn får lengre og svakere strå som lettere knekker. Det blir legde. Poteter og grønnsaker kan få kvalitetsfeil og dårligere holdbarhet. I tillegg medfører for sterk gjødsling forurensende næringslekkasjer til jord, vann og luft.
Bruken av mineralgjødsel påvirker surhetsgraden (pH) i jorden. Spesielt de ammoniumholdige nitrogenforbindelsene senker pH. Kalking kan bøte på dette. Kalkbehovet i norsk jordbruk har økt parallelt med gjødselforbruket.
Såmaskin. En kombisåmaskin (maskin som sår og gjødsler samtidig) for direkte såing. Ved direkte såing behøver ikke jordet pløyes på forhånd, det kan såes rett i halmstubben.
Gjødselstoffene kan tilføres jorden både før og i løpet av vekstsesongen. I områder der husdyrgjødsel blir spredt på åpen åker, skjer det før såtidspunktet. På eng er det blitt vanligere å spre husdyrgjødsel under vekstsesongen. Det gir best utnyttelse av næringsstoffene og dermed minst forurensende næringslekkasje. Ingen form for gjødsling er tillatt på frossen mark eller snø. Husdyrgjødsel som spres utenom vekstsesongen, skal pløyes ned, helst samme dag for å unngå redusert næringsverdi.
Mineralgjødsel blir vanligvis spredt ved såtidspunktet. I korn og andre kulturer i åpen åker er det vanlig å så mineralgjødsel samtidig med frøene. Oftest legges gjødselen i form av flersidig mineralgjødsel, for eksempel fullgjødsel, ned i bakken i nærheten av frøene med en kombimaskin (radgjødsling, dypgjødsling). Det gir best utnyttelse av gjødselen.
Hvete til menneskemat får bedre kvalitet og gir bedre gjødselutnyttelse når nitrogenet blir fordelt på to eller tre porsjoner. Den første porsjonen gjødsles ved såing og de resterende ved overgjødsling med nitrogengjødsel, for eksempel kalksalpeter, i vekstsesongen. Hveten blir da mer proteinrik. I eng er det vanlig å gjødsle med nitrogen etter hver høsting. Ved mangel på ett eller flere mikronæringsstoffer blir disse tilført i flytende form i løpet av vekstsesongen.
Ved økologisk dyrking blir ingen næringsstoffer tilført som industrifremstilt mineralgjødsel. Bare husdyrgjødsel, kompost og andre naturlige jordforekomster er tillatt brukt.
I veksthus blir gjødsel tilført oppløst og som en jevn tilførsel gjennom vannet til planten – næringsløsning.
Også i skogbruket forekommer gjødsling. Det er hovedsakelig snakk om tilførsel av nitrogen for å øke tilveksten, enten for å hjelpe ungskog og plantefelt i gang, eller for å gi en ekstra tilvekst noen år før et skogbestand skal sluttavvirkes (hugges).
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 29.3.2026 kl. 19:10 ・ FINN-kode: 457830388
Utforsk våre nye sider for klær og mote
Ta en titt
