Fiks ferdig
Bildegalleri
(1/17)
Stattholder Severin Løvenskiold. Av Olaf Gjerløw. 1948
Til salgs300 kr
Beskrivelse
Stattholder Severin Løvenskiold. Av Olaf Gjerløw. Forlagt av H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) Oslo 1948.
Severin Løvenskiold (1743–1818) var en norsk jernverks- og godseier med tittelen kammerherre, som eide bl.a. Fossum i Gjerpen og Bolvik i Solum. Fornavnet hans er også skrevet Søfren eller Søren og etternavnet von Løvenskiold.
Løvenskiold var en av de 41 ledende norske borgere som bidro til å gjøre opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) mulig gjennom donasjoner.
Han var sønn av kanselliråd Herman Løvenskiold (1701–1759) (født Leopoldus og med adelsnavn Løvenskiold fra 1739), som eide Fossum og flere andre eiendommer, samt var gift med Margrethe født Deichman.
Severin Løvenskiold var gift med Benedicta Henrikka Aall (1756–1813) fra Porsgrunn. Deres etterslekt eier flere malte portretter av Severin og ektefellen.
Severin og Benedicte Henrikka var foreldre til blant andre:
Stattholder Severin Løvenskiold (1777–1856), som eide Fossum og var gift med den danske komtesse Sophie Hedevig Knuth
Frederikke Løvenskiold (1785–1876), gift med Eggert Løvenskiold til Ulefos Jernværk og Holden hovedgård
Forst- og jaktjunker Niels Aall Løvenskiold (1789–1883), som eide Bolvik og var gift med Anne Zacharine Paus fra Skien
Postmester, stortingsrepresentant og kammerherre Frederik Michael Frantz Wilhelm Løvenskiold (1790–1869) (til vanlig kalt Fritz ) som eide Rafnes herregård og var gift med dagbokforfatteren Maren Fransisca Paus, som var søster til Anne Zacharine
E.S.M. Henriette Løvenskiold (1796–1876), som var gift med jernverkseier Diderik von Cappelen (1796–1866), eieren av Holden hovedgård på Ulefoss; de var foreldre til maleren August Cappelen.
Severins og Benedicte Henrikkas barn har en lang rekke etterkommere, med mange forskjellige slektsnavn.
Severin Løvenskiold drev en omfattende jernverks-, skogs- og trelastvirksomhet i Grenlandsområdet i Telemark fra sin bygård i Porsgrunn og sentrert rundt eiendommene Fossum og Bolvik. Han kjøpte i 1782 også gården Rafnes i Bamble, sammen med kammerjunker Jacob Løvenskiold, en av hans nevøer. Rafnes ble bygget ut som herregård og senere overtatt av Severins sønn Fritz .
Severin Løvenskiold kjøpte etter 1787 Kjølnes gård i Porsgrunn, som familien brukte som sommerbolig. Gården ble overtatt av sønnene Niels og Fritz , som solgte den til svogeren Christian Paus i 1816. Christian Paus hadde en sønn som het Severin (Johan Jacob) Paus, som var lege, som overtok Kjølnes.
Stedene Kammerherregården og Kammerherreløkka i Porsgrunn er oppkalt etter Severin Løvenskiold som hadde bygården der.
Jens Olaf Gjerløw (født 20. mars 1885 i Stavanger, død 5. desember 1949) var en norsk redaktør. Han var redaktør i Morgenbladet fra 1920 til 1949.
Han var sønn av presten Ole Ohnstad Gjerløw (1845–1924) og Agnethe Hermine Brun (født 1854), og fetter av Lilli Gjerløw. I 1924 ble han gift med Dagmar Helene Jæger (født 1889), datter av litteraturhistorikeren Henrik Jæger.
Han vokste opp i Hamarøy og Vågan, og ble først undervist av en huslærer. Senere ble han elev ved Trondheim katedralskole. I 1903 ble han student som privatist ved Frogner skole. Deretter studerte han klassisk filologi og ble cand. philol. i 1909.
Gjerløw var redaksjonssekretær i Fredriksstad Tilskuer i 1910 og ble høsten samme år ansatt som redaksjonssekretær i Høyres Pressebyrå. Ved siden av underviste han i latin ved St. Hanshaugen skole. Fra 1916 til 1918 var han politisk sekretær i Morgenbladet, hvor han i 1918 overtok som midlertidig sjefsredaktør etter Carl Joachim Hambro, fra 1920 som fast redaktør. Fra 1925 til 1936 var han formann i Den konservative presses forening.
Under 2. verdenskrig ble Gjerløw sammen med Fredrik Ramm stilt for en tysk standrett under unntakstilstanden i Oslo i september 1941. Gjerløw ble dømt til 15 års fengsel, Ramm til livsvarig. Grunnen var at Gjerløw hadde latt Morgenbladet trykke en artikkel av Ramm. Begge ble satt i tukthus i Tyskland. Gjerløw ble løslatt etter fem måneder og vendte tilbake til Norge våren 1942, mens Ramm ble værende helt til han ble syk to år senere og døde på veien hjem. Etter krigen ble den tyske juristen Rudolf Schiedermair dømt i Eidsivating lagmannsrett for sin rolle i standrettssaken mot Gjerløw.
Gjerløw hadde skriveforbud resten av krigen. I 1943 ble Morgenbladet stengt, og Gjerløws stedfortreder Rolv Werner Erichsen arrestert. Etter krigen vendte Gjerløw tilbake til redaktørstillingen i Morgenbladet, men helsen hans var blitt svekket. Han døde etter en operasjon i 1949.
Gjerløw utga det historiske verket Norges politiske historie – Høires innsats fra 1814 til i dag i tre bind (1934–35). I 1948 utga han dessuten en biografi over stattholder Severin Løvenskiold.
Ring eller send sms til 924 35 058 for å kjøpe.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Beliggenhet
| FINN-kode | 457798668 |
|---|---|
| Sist endret | 29.3.2026 kl. 15:39 |
