Bildegalleri
(1/22)
Allers, Hjemmet, Idun Skalk, Urd & Kristen Ungdom m.v.
Gis bort
Beskrivelse av varen
Tilstand: Godt brukt - Synlig brukt
Gies bort samlet: Må hentes i Halden
35 årganger av arkeologibladet Skalk (innbundet) - fra 1957 og fremover
2 årganger av Urd (1931 og 1934)
5 årganger av Kristen Ungdom (1946-1950)
3 forskjellige utgaver av Bjørnstjerne Bjørnsons samlede verker (eldste fra 1910)
Oskar Braaten - samlede verker
Hans Aanerud - samlede verker
Norgeshistorien - 15 bind
Norgeshistorien - 12 bind (åpnet i eske)
Atlas (6-7 forskjellige)
+ mange flere bøker og innbundne tidsskrifter (Allers, Ude og Hjemme, Hjemmet, Idun, Almuevennen m.fl.)
NB: Må hentes på adresse i Halden.
-------------------------
Urd er et av Norges tidligste kulturelle og delvis politiske blad for kvinner. Bladet ble utgitt fra 1897 av Anna Bøe (1864–1956) og Cecilie Bøe (1856–1947) med førstnevnte som redaktør og drivende kraft i 37 år.
Bladet var preget av en kristelig grunnholdning med tro på fremskritt og folkeopplysning. Det brakte mer stoff om kunst og kultur enn det som var vanlig i dameblader, og appellerte i første rekke til den dannede delen av middel- og overklassen. En rekke gode skribenter skrev i bladet, blant andre Kitty Kielland, Jacob Breda Bull, Vilhelm Krag og Johan Falkberget. I 1950-årene fikk bladet økonomiske problemer, og gikk inn i 1958.
- - -
Familien er et norsk ukeblad, opprinnelig med en kristen grunntone, som utkommer annenhver uke. Familien utgis av Egmont Publishing. Målgruppen er primært kvinner over 50 år. Bladet har reportasjer og praktisk stoff med hovedvekt på håndarbeid, mat, blomster og hage. Interiør og helse/kosthold er andre temaer.
Opplaget i 2017 var 81 000, hvilket gjør Familien til Norges tredje største ukeblad.
Bladet ble startet i 1939 av Det Norske Misjonsforbund under navnet Kristen Ungdom, nåværende navn har bladet hatt siden 1959. Utgivelsen ble i 1984 overtatt av A/S Hjemmet (fra 1992 Hjemmet Mortensen AS og fra 2014 Egmont Publishing).
- - - -
Skalk er et dansk populærvidenskabeligt tidsskrift om arkæologi, historie og kulturhistorie, udgivet af den selvejende institution Wormianum. Skalk blev stiftet af Harald Andersen m.fl. i 1957. Officielt gik han af som redaktør i 1993 erstattet af Christian Adamsen og Jørgen Kraglund; men han fortsatte med at redigere en tredjedel af bladet, der har til huse i Højbjerg ved Aarhus. Christian Adamsen blev senere erstattet af Leif Erik Vaag. I 2018 blev Jacob Buhl Jensen direktør i fonden. Herefter redigeres Skalk af en ekstern redaktør og en faglig redaktionsgruppe (pt. med fagfolk fra Den Gamle By, Moesgaard Museum, Aarhus Universitet, Nationalmuseet og Københavns Universitet). Skalk har tidligere haft op mod 50.000 abonnenter. I 2020 har Skalk ca. 12.000 faste abonnenter.
Skalk udsprang af Jysk Arkæologisk Selskab og Forhistorisk Museum (i Århus; nu i Moesgård); men i 1966 løsrev bladet sig og dannede en selvejende fond. Skalk var et af de første danske blade, der gik over til offsettryk. Også på det illustrationsmæssige plan var bladet pædagogisk nytænkende. At en historie kan fortælles bedre med en illustration end en tekst, var i 1957 nærmest revolutionerende. "I udseende som indhold vil 'Skalk' gå sine egne veje. Museumsstøv vil være [os] vederstyggeligt," stod der. Man begyndte i 1957 med fire numre årligt for kr. 4,-. Det blev til seks numre årligt i 1964. I stedet for reklame uddeltes gratis prøvetryk. Først blev en mand sendt til Randers, hvor han kom 200 eksemplarer ind ad tilfældige brevsprækker. Det kom der fire abonnenter ud af, dvs. to pct. Derefter fik en tredjedel af landets husstande tilsendt et prøvetryk, og læserkredsen var sikret. Bortset fra et starttilskud på kr. 1.500 fik Skalk ingen offentlige tilskud. Omkring 2002 tilbød Kulturministeriet en mindre støtte; men den sagde man nej tak til, for så skulle der stå "med støtte fra Kulturministeriet". Det var en slem forskrækkelse, da portotilskuddet for tidsskrifter forsvandt. Det kostede bladet kr. 382.000 det år.[1]
Et stort antal forfattere har bidraget til tidsskriftet gennem årene: P.V. Glob, Jens Vellev, Rikke Agnete Olsen, Paul G. Ørberg, Thorkild Ramskou, Tor Nørretranders, Else Roesdahl, Bi Skaarup, Jørgen Kraglund (der også tegnede den grafiske linje i bladet) og mange andre. Ole Worm har givet navn til Skalks forlag Wormianum,[2] der i 2004 kunne vise til, at Globs brændevinsbog var kommet i 68.000 eksemplarer; Roskildekrøniken i 9.300; den ældste danske kogebog i 34.500 og en CD med musik spillet på gamle instrumenter i 14.000 eksemplarer. Tidstavlen over Danmarks- og verdenshistorien til ophæng i klasseværelser, var trykt i oplag på langt over 50.000.[3]
- - -
Bjørnstjerne Bjørnson var en av Norges og Europas viktigste forfattere i andre halvdel av 1800-tallet. Hans produksjon er svært omfattende og inkluderer romaner, noveller, teaterstykker og lyrikk. I tillegg til dette var han også journalist, debattant, teatersjef og politisk aktivist.
I Norden var han pioner i en rekke litterære sjangre, blant annet senromantiske fortellinger (Synnøve Solbakken), historisk drama (Sigurd Slembe), borgerlig drama (En fallit) og den moderne romanen. Han var både venn med og rival av Henrik Ibsen. Han var også en av de første nordiske forfatterne som fulgte opp kritikeren Georg Brandes' oppfordring om å skrive litteratur om datidens sosiale problemer.
I Norge var Bjørnson dypt involvert i den litterære og politiske debatten og fikk ord på seg som «nasjonalskald». Det er han som har skrevet teksten til Ja, vi elsker dette landet, Norges nasjonalsang. Han var også kjent i andre europeiske land, i det minste inntil sin død. Han fikk Nobelprisen i litteratur i 1903.
- - - -
Oskar Alexander Braaten (1881–1939) var en norsk forfatter av noveller, romaner og dramaer.
Braaten skildret sin samtids arbeidermiljø på Kristianias østkant med stor sympati og medfølende forståelse. Kritikk av sosial ulikhet framsettes ikke direkte, men gjennom grundige utlegninger om enkeltskjebner. De detaljerte tids- og miljøriktige skildringene gjør at bøkene hans er av stor historisk og kulturhistorisk interesse.
Braatens best kjente verk er romanen Ulvehiet (1919) og skuespillene Den store barnedåpen (komedie, 1925) og Ungen (drama, 1911).
- - - -
Hans Aanrud (1863–1953) var en norsk forfatter.
Han ble født den 3. september 1863 på gården Aanrud i Auggedalen i Vestre Gausdal. Han var flittig og dyktig på skolen, og begynte å studere jus, men gikk senere over til filologi. Etter utdanningen jobbet han blant annet som huslærer, kritiker i ulike aviser, teatersjef, litterær dramaturg og foreningsformann.
I 1887 debuterte Aanrud som forfatter i Nyt Tidsskrift med fortellingen «Hvordan Vårherre fikk høyet til Asmund Bergemellom», og senere kom han med en rekke novellesamlinger, for eksempel Fortellinger (1891), En vinternatt og andre fortellinger (1896) og Fyrabendsarbeide (1921). Han skrev også fem barnebøker; Storkarer (1896), Sidsel Sidsærk og andre kjerringemner (1903), Småfe (1906), Sølve Solfeng (1910) og En odelsbonde og andre fortellinger for barn (1917), samt tre komedier; Storken (1895), Høyt til hest (1901) og Hanen (1906).
Hans Aanrud var gift med Wilhelmine Schjoldager fra Bergen, og de hadde to døtre. De bodde på Langset- og Byrud gård fra årshundreskiftet og fram til 1929. Aanrud bodde hos den ene av dem i Lyngdal gjennom hele krigen, og kom seg dessverre ikke til Gausdal da han i 1943 ble 80 år og hedret med stor fest i Auggedalen.
Aanrud gjorde Gausdal kjent fordi det var nettopp her handlingen i det meste han skrev gikk for seg, selv om det aldri ble direkte nevnt i tekstene. Men alle visste at Aanrud var en hjemstedsdikter, så leserne ble likevel kjent med bygda gjennom det han skrev.
Hans Aanrud døde den 11. januar 1953, nesten 90 år gammel, frisk og aktiv til det siste. Wilhelmine (døde i 1929) og Hans Aanrud er gravlagt på Langset kirkegård i Eidsvoll.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 30.3.2026 kl. 16:06 ・ FINN-kode: 457673312
Utforsk våre nye sider for klær og mote
Ta en titt
