Fiks ferdig
Bildegalleri
(1/5)
Mummitrollet kr 450,- totalt for 2 filmer
Til salgs
450 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Tilstand: Helt ny - Uåpnet/med lapp
Selger 2 stykk DVD som er uåpnet med plasten på, se bilder for tilstand.
* Mummitrollet det usynlige barnet
* Mummitrollet snorken flyr
Selges samlet, 2 filmer for til sammen kr 450,-
Kan hentes 7584 Selbustrand, eller sendes med frakt med sporing kr 70,-
søkeord/wikipedia:Mummitrollet (svensk Mumintrollet) er hovedfiguren i en serie på ni barnebøker og fire bildebøker av den finlandssvenske forfatteren og tegneren Tove Jansson, utgitt fra 1945 til 1970. Bøkene blir ofte kalt Mummibøkene og handler om Mummitrollet og hans venner og familie i Mummidalen.Bøkene tar utgangspunkt i Janssons barndomsminner fra sommerferier i den finske skjærgården. Personer og mennesketyper er kamuflert som mummiverdenens forskjellige figurer. Bøkenes tilsynelatende enkelhet oppfattes som en overbygning over vesentlige spørsmål. I fabelens form behandler bøkene spørsmål som familierelasjoner, personlighetsutvikling og katastrofefrykt. Mummitrollets to grunnholdninger gjenspeiles i fortellingene: eventyrdrømmen og redningsdrømmen; han vil gjerne oppleve eventyr, men aller helst vil han være en helt og redde noen.Bøkene om Mummitrollet er oversatt til om lag 50 språk[1] og er bearbeidet for flere andre medier: Tegneserien Mummitrollet ble produsert fra 1954 til 1975, først av Jansson selv, senere av broren Lars Jansson. Det er lagd en mummiopera, flere animasjonsfilmer for TV og en europeisk-japansk animasjonsserie for TV og kino, I Mummidalen (1990–91). Fornøyelsesparken Muminvärlden åpnet i Nådendal i Finland i 1993.
Da Tove Jansson utga den første mummiboken i 1945, var hun allerede en etablert kunstner med virksomhet på flere områder. Hun ga ut bildeboken Sara och Pelle och neckens bläckfiskar i 1933 under psevdonymet Vera Haij.[2] Da var hun 19 år gammel, og hadde i tre år vært elev ved Konstfack i Stockholm.[3] Gjennom hele 1930-tallet skrev og illustrerte hun for ulike blad samtidig som hun delvis fullførte malerutdanning ved Atheneum. Hun deltok på sin første kunstutstilling i 1937 og holdt sin første separatutstilling på Konstsalongen i 1943.[3][4]
Jansson utviklet opprinnelig Mummitrollet som en figur på sider hun laget for det finske humormagasinet Garm. Figuren er til stede som idé eller prototyp allerede på 1930-tallet[3] og vises første gang på en tegning i 1943.[5] I 1944 brukte hun mummifiguren som signatur.
Mummifamilien og miljøet rundt Mummihuset har lånt trekk fra Janssons egen oppvekst med familiens sommerferier i den finske skjærgården[6]; «övärld med tydliga drag av den östnyländska skärgård där Jansson hade präglande barndomsupplevelser.»[3] Mummimamma er helt entydig basert på Janssons egen mor.[7] Hele mummifamilien er bygget på inntrykk fra forfatterens egen familie og de rollene foreldrene hadde i familien: «Mummimamma holder familien sammen og gir aldri opp, mens Mummipappa er bohem og går sine egne veier.»[8] Den fjasete duoen Tufsla og Vifsla er basert på det nære forholdet mellom Tove Jansson og venninna Vivica Bandler, som var regissør og teatersjef.[9] Videre er Snusmumrikken basert på Janssons forlovede på 1940-tallet, journalisten og politikeren Atos Wirtanen (1906–79)[10][11]. Jansson møtte i 1955 illustratøren og grafikeren Tuulikki Pietilä, som hun samme år flyttet sammen med. Deres forhold varte livet ut, og Pietilä blir portrettert i figuren Too-tikki, som introduseres i Mummidalen Trollvinter, den første av bøkene som utkom etter at de to kvinnene innledet sitt forhold.[7][12 Historiene fra Mummidalen kan deles i tre faser: de første, utprøvende fortellingene, den gjennomarbeidede barnebok-fasen og den siste fasen hvor fortellingene muligens er allaldersbøker eller fortellinger for voksne innenfor et barnebokunivers.
De to første bøkene; Småtrollene og den store oversvømmelsen og Kometen kommer, kan beskrives som en etableringsfase. I Småtrollene… (1945) finnes Mummitrollet og foreldrene, men de har ennå ikke fått Mummi-navn eller funnet Mummidalen. I Kometen kommer (1946) etableres miljøet i Mummidalen. Mummibøkene fra 1940-årene forteller om faktiske og mulige kriser med tema som undergang, oppstandelse, ungdom og eventyrlyst. I det neste tiåret, i bøkene fra 1950-årene, skriver Jansson om illusjoner, foranderlighet og om fremtiden.[18]
De tre neste bøkene skildrer Mummitrollet som et lekende, beskyttet barn i en verden av forholdsvis trygge, episodiske eventyr. Dette er de mest «barnevennlige» bøkene. Fra og med Trollvinter (1957) skifter bøkene karakter. «Med den boken fikk Mummitrollet et eget ansikt. Han var ikke lenger bare et snilt og morsbundet lite troll som opplevde eventyr. Etter den fortellingen ble bøkene mindre barnslige,» sa Jansson selv i en intervjubok[7] Mens de tidligere bøkene konsentrerer seg om somrene i Mummidalen, byr Trollvinter på et ødslig vinterlandskap, som Mummitrollet må mestre alene.[19] Trollvinter har preg av å være en utviklingsroman.[20]
Den åttende av bøkene, Pappaen og havet (1965), beskrives som «den egentliga brytpunkten mellan barn- och vuxenskrivande» i Mummibøkene, og «rör sig i en zon bortom gränerna för barnsligt och vuxet».[4] Historien er «nästan helt avmumifierad»; de tre hovedpersonene omtales ikke lenger med prefikset Mummi-, men bare som mammaen, pappaen og trollet.[4]
Bøkene varierer betydelig i sjanger. Småtrollene… er holdt i eventyrstil, med klar påvirkning fra H.C. Andersen.[21] De to neste, Kometen kommer og Trollmannens hatt, har trekk av fantastiske fortellinger med reelle problemer behandlet i fabelens form. Mummipappa på eventyr (1950) kan leses som en parodi på memoarsjangeren, mens Farlig midtsommer (1954) har en drama-aktig struktur. Trollvinter (1957) er en utviklingsroman om en ung manns mestring, mens Pappaen og havet (1965) skildrer personlige kriser hos alle familiemedlemmene.[22]
Mummitrollet og familien hans bor i Mummidalen i et høyt, sylinderformet blått hus, som Mummipappa bygde etter sin stormfulle ungdom med hattifnattene. Huset er i jugendstil med kunstferdige utskjæringer og mange detaljer. Stilen peker tilbake til det finlandssvenske borgerskapets sommerhus, slik det var i Janssons barndom.[22][14] Dette at Mummidalen i utgangspunktet bare er levende om sommeren er også en understrekning av forbindelsen til Janssons barndoms-sommerminner.[14] Det skjer ingen form for matproduksjon eller annen yrkesaktig virksomhet i Mummidalen. Det henger sammen med rollen som ferielandskap.[14]
I Mummihuset bor mummifamilien med Mummitrollet, Mummipappa, og Mummimamma. Huset rommer også Mummitrollets kjæreste Snorkfrøken, hennes bror Snorken og vennene Sniff, Snusmumrikken, Lille My og flere. I hus i nærheten bor det «andre», som står i kontrast til mummifamiliens bohemtilværelse: «de konvensjonelt innskrenkede Filifjonkene. Og Hemulene som representerer det ordnede samfunn.»[14] Mummifamilien kan beskrives som «lyckliga naturbarn mitt i ett samhälle av neurotiska filifjonkor och rigida hemuler.»[22] Mummidalen inneholder skog, fjelltopper, en elv, en grotte, havet og et badehus,[23][24] alt i det omfang og den utstrekning som er nødvendig for hver fortelling. Bøkenes tilsynelatende enkelhet oppfattes som en overbygning over vesentlige spørsmål.[25] I fabelens form behandler bøkene spørsmål som familierelasjoner, personlighetsutvikling og katastrofefrykt. Figurene representerer stiliserte personlighetstyper. Frykten for katastrofer og dramatiske omveltninger er et gjennomgående tema i bøkene. Dette kan tolkes som en reaksjon på andre verdenskrig og etterkrigstidens kalde krig, som frykten for et sovjetisk angrep på Finland[26], eller som en bearbeiding av borgerkrig og samfunnsomveltninger i Finland i Janssons oppvekst.[14] Jansson sa i et intervju i 1952 at hun egentlig oppfattet seg som maler, men at krigene på 1940-tallet førte til at hun tok tilflukt i eventyrdiktning; «Det var egentligen en flykt undan verkligheten in i en diktad värld, Mumintrollens värld.»[22] Noen ganger personifiseres frykten gjennom figuren Hufsa, andre ganger gjennom ytre trusler som i Kometen kommer. I bildeboken Den farlige reisen er hele handlingen basert på hovedpersonens reise gjennom et forvirrende, skremmende og katastrofeherjet landskap. Denne boken kan også tolkes som en selvbiografi.[4] Vekslingen mellom katastrofer og berging er et annet ledemotiv. Mummitrollet vil gjerne oppleve eventyr, men aller helst vil han redde noen.[14] I noen sammenhenger pekes det på «behovet for katastrofer» som et gjennomgående trekk ved bøkene.[27] Et annet gjennomgående tema i bøkene er «Tove Janssons bohemopprør mot kald orden og overdreven renslighet.»[14] Lek, ansvarsløshet og et romantisk kunstnerideal – slik det uttrykkes gjennom Snusmumrikken, fremheves som gode egenskaper, mens Hemulen og Filifjonka representerer småborgerlige dyder som karikeres.[25][28] Bøkene kan leses biografisk eller som et studium i roller og relasjoner i en familie. «Även relationen till föräldrarna bearbetas i Muminböckerna. Först alla de motstridiga känslorna över de dominerande roller de hade i hennes liv. Sedan sorgen över förlusten hon kände när hon förlorat dem.»[11] I en norsk masteroppgave i litteratur fra 2008 pekes det igjen på at bøkene har flere tekstlag: ett rettet mot barn og ett rettet mot voksne. Bøkene oppfattes som de har flere ulike rom eller innfallsvinkler: «det ironiske rommet; det uhyggelige rommet; det hjemlige rommet», og alle rommene sees i lys av Janssons grunntanke om Mummidalen som et eskapistisk paradis
The Moomins (Swedish: Mumintrollen, pronounced [ˈmʉːmɪnˌtrɔlːɛn]) are the central characters in a series of novels, short stories, picture books, and a comic strip by the Finnish writer and illustrator Tove Jansson, originally published in Swedish by the Finnish publisher Schildts.[2] They are a family of white, round fairy-tale characters with large snouts that make them resemble the hippopotamus. However, despite this resemblance, the Moomin family are trolls who live in a house in Moominvalley. Between 1945 and 1993, nine books were released in the series, together with five picture books and a comic strip. The Moomins have inspired numerous television series, films, and three theme parks: Moomin World in Naantali, Finland, and MoominValley Park and Akebono Children's Forest Park both in Hannō, Saitama, Japan. There are two different stories of how the term moomintroll was invented.[3][4] On one occasion, Jansson explained that the term mumintroll was originally coined during her childhood by her uncle: to deter the young Jansson from taking food from his pantry, the uncle told her that it was inhabited by "cold moomintrolls", which would come out of the corners and rub their noses against Jansson if she came to steal food.[3] In a 1973 letter to Paul Ariste, an Estonian linguist, Jansson wrote that she had created the word moomintroll to express something soft: She came up with an ad hoc Swedish word mumintroll because, in her opinion, the consonant sound of m in particular conveys a sensation of softness. As an artist, Jansson gave the Moomins a shape that also expresses softness, as opposed to flabbiness.[4] The Moomin stories concern several eccentric and oddly-shaped characters, some of whom are related to each other. The central family consists of Moominpappa, Moominmamma and Moomintroll.[5] Other characters, such as the Snork Maiden, Hemulens, Sniff, Snufkin, and Little My are accepted into or attach themselves to the family group from time to time, despite generally living separate lives in Moominvalley, the setting of the series, where the Moomin family decides to live at the end of The Moomins and the Great Flood. Moomintroll, also referred to as "Moomin" in some of the English translations: The main protagonist and little boy of the family, interested in and excited about everything he sees and finds, always trying to be good, but sometimes getting into trouble while doing so; he always tries to be brave and find a way to make his friends happy. Moominpappa: Orphaned in his younger years, he is a somewhat restless soul who left the orphanage to venture out into the world in his youth but has now settled down, determined to be a responsible father to his family. Moominmamma: The calm mother, who takes care that Moominhouse is a safe place to be. She wants everyone to be happy, appreciates individuality, but settles things when someone is wronged. She always brings good food as well as whatever else may be necessary on a journey in her handbag. Little My: A mischievous little girl, who lives in the Moomin house and has a cynical spunky personality. She likes adventure and loves catastrophes; she sometimes does mean things on purpose. She finds messiness and untidiness exciting and is very down to earth, especially when others are not. Sniff: A creature who lives in the Moomin house. He likes to take part in everything, but is afraid to do anything dangerous. Sniff appreciates all valuables and makes many plans to get rich, but does not succeed. Snork Maiden: Moomin's friend. She is happy and energetic, but often suddenly changes her mind on things. She loves nice clothes and jewelry and is a little flirtatious. She thinks of herself as Moomin's girlfriend. Snufkin: Moomin's best friend. The lonesome philosophical traveller, who likes to play the harmonica and wander the world with only a few possessions, so as not to make his life complicated. He comes and goes as he pleases, is carefree and has many admirers in Moominvalley. He is also fearless and calm in even the most dire situations, which has proven to be a great help to Moomintroll and the others when in danger.
The Mymble, also referred to as "the Mymble's daughter": Little My's amiable and helpful big sister, and half-sister of Snufkin. She often has romantic daydreams about the loves of her life, particularly policemen. The Snork: Snorkmaiden's brother. He is an introvert by nature and is always inventing things. The residents of Moominvalley often ask Snork for help solving tricky problems and building machines. Snorks are like moomintrolls, but change colour according to their mood. Too-Ticky: A wise woman, and good friend of the family. She has a boyish look, with a blue hat and a red-striped shirt. She dives straight into action to solve dilemmas in a practical way. Too-Ticky is one of the people in Moominvalley who does not hibernate, instead spending the winter in the small changing shed and storehouse over the water at the end of the Moomin's summer landing stage. Stinky: A small furry creature that always plays jokes on the family in the house, where he sometimes lives. He likes pinching things, is proud of his reputation as a crook, but always gets found out. He is simple and only thinks of himself.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 27.3.2026 kl. 20:46 ・ FINN-kode: 456843920
Utforsk våre nye sider for klær og mote
Ta en titt
