Bildegalleri
Rabbinerens katt tegneserie
Til salgs
Frakt fra 38 kr + Trygg betaling 51 kr
Trygg handel med Fiks ferdig
Varen sendes til deg, og du har 24 timer til å inspisere den før pengene overføres til selgeren.
Beskrivelse av varen
Rabbinerens katt av Joann Sfar. I god stand.
Algerie på 1930-tallet bor en katt hos en rabbiner, og denne katten er ikke som andre katter. Når katten en dag spiser opp husets skrålende papegøye, arver den papegøyens evne til å snakke. Dette fører til en rekke uventede hendelser, da katten begynner å lyve og skape forvirring.
Rabbineren ønsker å oppdra katten til å bli en god jøde, men møter motstand fra sin egen rabbiner som mener at en katt ikke kan være jøde. Katten selv er overbevist om det motsatte.
Denne tegneserien, utgitt av Egmont, er en fascinerende blanding av humor og alvor, og gir et unikt innblikk i det jødiske samfunnet i Algerie. Med sin fantasifulle handling og fargerike illustrasjoner, er den perfekt for både barn og voksne som elsker tegneserier.
Historien om katten og papegøyen er både underholdende og tankevekkende, og vil garantert fange interessen til alle som liker fantasy.
Den er ideell for barn som er interessert i tegneserier, men også for voksne som setter pris på en god historie med dypere mening. Med sin unike kombinasjon av humor, kultur og filosofi, er denne tegneserien et flott tillegg til enhver samling.
Handlingen er hentet fra det jødiske samfunnet i Algerie i 1930-årene. Vi hører om en katt, som bor hos en rabbiner. I huset bor også en skrålende papegøye, som katten en dag får nok av. Han spiser opp papegøyen, og arver samtidig papegøyens talegaver. Katten kan plutselig snakke, men samtidig begynner den å lyve. Rabbineren vil oppdra katten til å bli en god jøde, men hans egen rabbiner mener at en katt ikke kan være jøde. Katten derimot, vet bedre.
Medlemsvurdering:
Rabbinerens katt er mer interessant en katter flest. Ikke fordi den kan snakke mer enn andre katter, men fordi den får frem sider ved jøder, kristne og arabere på en spennende måte. Selv om den snakkende katten kun kan snakke i en liten periode av romanen kan vi hele tiden følge dens tanker. Den formidler også gjennom romanen en jødisk kultur som er ukjent for de fleste av oss. Katten er politisk korrekt i sitt syn på forsoning mellom jøder og muslimer. Den har også et syn på seksuelt samliv som ikke vil provosere i den vestlige kultur. For min del gir romanen mest gjennom møtene rabbineren har med det sekulære samfunn. Her vil det være gjenkjennelse for alle troende mennesker uansett religion. Neste gang jeg leser romanen vil jeg nok studere tegningene enda mer. I dem ligger en beskrivelse av en verden og kultur totalt ukjent for meg. En meget anbefalt tegneserieroman.
Boka er noe for alle som liker intelligent humor, jødiske historier, arabiske historier, tegneserier, katter eller religiøse spørsmål.
Annen vurdering :
Tegneserien Rabbinerens katt er vilter og uforutsigbar, forankret i jødisk religion og mystikk - men på alle måter åpen og fantastisk slik at lesere med vidt ulikt ståsted kan få noe ut av den. Historien foregår en gang på 1930-tallet, i Algerie, så Paris og Afrika. Store deler av serien er en diskusjon om religiøse dogmer og toleranse mellom en rabbiner og katten hans, som er kjettersk og intellektuell - men også med vimsete dyriske nykker.
Katten er ham selv i forkledning, innrømmer Sfar.
- Katteskinnet gir en frihet til å gjøre og si ting som ville fortont seg uakseptabelt eller merkelig om det kom fra en menneskelig figur, forklarer han.
Evnen til å snakke får katten etter å ha spist rabbinerfamiliens papegøye. Rabbineren vil oppdra katten til å bli en god jøde, men katten bryr seg bare om kabbala-mystikk og festlighetene med bar mitzva - og er mest interessert i å kose i armene til familiens vakre datter Zlabya.
Sfars rabbiner er gammeldags og ingen intellektuell match for katten:
- Hans forhold til religion er veldig jordnært. Han bryr seg egentlig ikke om Guds eksistens. Han er bare opptatt av hva han som rettroende må gjøre i hverdagen, forteller Sfar.
Ikke koscher
Katten terger rabbineren, som vikler seg inn i et resonnement om at motsigelser nettopp er selve grunnprinsippet for jødedommen. Rabbineren mener jorden ble til for litt over 5000 år siden, katten påpeker at C14-datering viser at den er mye eldre, flere milliarder år gammel.
Rabbineren forfekter læren om Adam og Eva, mens katten viser til evolusjonslæren. I ren frustrasjon, som et forsøk på å fremkalle en eller annen guddommelig reaksjon, spiser rabbineren det minst koscher måltidet han kan tenke seg. Kjøttet er ikke slaktet på den bestemte måten, han blander melk og kjøttprodukter og spiser skalldyr. Men verden går ikke under.
Rabbineren innser sin egen begrensning, og tar katten med til sin læremester i en av seriens festligste sekvenser. Katten spør hva som er forskjellen mellom mennesker og katter. Mesteren svarer at Gud skapte mennesket i sitt bilde. Katten ber da om å få se et bilde av Gud. Mesteren sier at Gud er et ord; mennesket ligner på Gud fordi vi kan snakke. Katten svarer at i så fall må også han ligne på et menneske. Men, nei, mener mesteren; katten fikk talegaven ved å begå drap - dessuten lyver han.
Katten slår tilbake: Han forteller "rabbinerens rabbiner" at han er Gud forkledd som katt for å teste ham, og at rabbineren har vært like dogmatisk og tungnem som enkelte kristne er overfor jøder. Mesteren faller skremt på kne. Triumferende forteller katten at han bare spøker; han er en katt og rabbineren kan bare reise seg. Mesteren freser at katten burde druknes. Rabbineren går hjem med katten, og i tvil om mesterens kunnskap.
Rabbinerens katt er fiksjon, men har opphav i Sfars familiehistorie. Moren døde da han var bare tre år gammel, og det var morfaren som lærte ham om jødedommen.
- Han studerte først for å bli rabbiner i Polen, men gikk allerede på medisinskole i Paris da andre verdenskrig brøt ut, forteller Sfar. Morfaren ga opp religionen og kjempet med den franske motstandsbevegelsen som lege.
- Hans innføring i jødedommen kom med mye ironi, fordi han trodde ikke på Gud i det hele tatt. For ham var toraen en hellig tekst på grunn av dens litterære verdi.
Sfars udogmatiske skildring av jødedommen er mer filosofisk enn politisk og snarere humoristisk enn satirisk. Det franske rabbinatet merket da seg også suksesserien og utnevnte Sfars tegneseriefigur til offisiell rabbiner. Ellers forteller Sfar at han har fått mange hyggelige brevhilsener, særlig fra konene til rabbinere.
Tegneserie
Tegneseriebok
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 22.3.2026 kl. 15:44 ・ FINN-kode: 456808791
Utforsk våre nye sider for klær og mote
Ta en titt


