Fiks ferdig
Bildegalleri
(1/3)
Postsekk fra 1965
Til salgs
210 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Tilstand: Godt brukt - Synlig brukt
Postsekk fra 1965. Måler ca. 105x70 cm.
Selges for 210,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
-------------------------------------------
Postverk er statlige eller private institusjoner som utfører posttjenester. Postverket i Norge ble etablert i 1647 og noen år etter at Danmark, Sverige og Finland fikk sine nasjonale postverk. Nest etter sorenskriverembetet er postverket landets eldste statsinstitusjon.
Også kjent som:
Norges postvesen, Norges Postverk (1933), Posten (1987), Posten Norge BA (1996), Posten Norge AS (2002), Posten Bring AS (2023).
Postverket var i 349 år en statlig forvaltningsorganisasjon som i 1996 ble et særlovsselskap, og i 2002 omdannet til aksjeselskapet Posten Norge AS.
Det primære formålet til Postverket har vært formidling av brev, blad, pakker og penger, men institusjonen har også spilt en sentral rolle i samfunnsutviklingen, først og fremst som pådriver og nyskaper innen kommunikasjon. Myndighetene har imidlertid også benyttet postverkets organisasjon til andre formål og oppgaver. I tillegg kunne postverkets driftsoverskudd anvendes til andre samfunnsnyttige formål som pensjonsutbetalinger og investeringer i kommunikasjonsløsninger.
Postverket er desidert eldst av Norges tjenesteytende etater. Med sin organisasjon, kompetanse og nettverk kunne postverket som forvaltningsenhet benyttes som «redskap» for å oppnå ønskede politiske mål og bidra til samfunnsutvikling langt utover det som hadde med postframsending å gjøre.
Myndighetene hadde i over 300 år mer fokus på postverkets mulighet til å bidra til landets utvikling, enn å kreve driftsoverskudd. Som eksempel ble økonomisk «fødselshjelp» til både jernbane- og telegrafutbygging på 1850-tallet hentet fra «postkassen».
På slutten av 1900-tallet kom imidlertid en endring i dette synet: Posten skulle drives forretningsmessig – og lønnsomt, mens myndighetene skulle «forvalte» samfunnsansvaret etter politiske føringer, eventuelt ved å «kjøpe» oppdrag og ulønnsomme servicetilbud.
Det startet tidlig med at myndighetene ville legge til rette for skriftlig kunnskapsformidling, og postverkets bidrag var nedsatt bladporto fra 1600-tallet (for allmenn-nyttige blad) og tilsvarende for aviser fra 1700-tallet. Så kom trykksaker (bokmanus, opplysningsstoff, mm) på tidlig 1800-tall, andre korsbåndsendinger og senere uadresserte sendinger som ble tilbud med sterkt nedsatt porto i forhold til annen brevpost.
Av andre samfunnsbidrag han nevnes framsending av medisinpakker (fra lege, dyrlege og apotek) til redusert porto fra 1929 og gratis porto for blinde (blindeskrift) fra 1955, samt salg av brevmerker for veldedige organisasjoner uten provisjon.
Minst like interessant er innføringen av geografisk enhetsporto (i to etapper, 1849 og 1855) på brevpost, og kombinert med en samlet portonedsettelse for å fremme skriveferdighet og stimulere til brevskriving – blant folk flest. Enhetsporto innebar en solidarisk rettferdig gjennomsnittspris og postmonopolet skulle sikre at ordningen fungerte og hindret misbruk.
Utbygging av det finmaskede ekspedisjonsnettet med posthus, brevhus og landpostbud var heller ikke et resultat av bedriftsøkonomisk tenking. Dette var tiltak for å skaffe befolkningen tilgang til postnettet og postservice der de bodde og hadde sin virksomhet, og skulle gi et likeverdig posttilbud for hele landet uten at den enkelte bruker ble belastet for kostnadene. I tillegg ble postkontorene en viktig arena for offentlig informasjon – og møteplass i bygda.
Postverket var initiativtaker og pådriver for mange nyordninger for å få posten raskere fram, som for eksempel innkjøp og drift av landets første dampskip og test av ruteflyvning. Den positive driftssynergien som oppsto mellom postframføring og andre transportoppgaver er likevel mindre kjent.
Postdampskipene (fra 1827) ble anskaffet for å transportere post, men ble også et tilbud for reisende. Da postverket rundt 1860 overlot driften til private, ble postbefordring en sikker inntekt for rederiene og la grunnlaget for mange nye lokalruteselskaper. Ruteopplegget var tilpasset postgangen, men distriktene fikk samtidig et tilbud også for passasjerer og gods.
Tilsvarende kom rutebilsatsingen noe senere etter hvert som veiene ble utbygd. Postverket kunne isolert sett ønsket seg egne biler og ruter tilpasset sine behov, men løsningene lokalt ble samkjøring i skreddersydde busser – hvor postsekker delte plass med melkespann og annet gods, og med plass til reisende – til og fra byen.
Postfly kom før passasjerfly i Norge, og lenge var det lite eller intet reisetilbud for personer. Også her ønsket postverket opprinnelig å fortsette med egne flyruter, men endte i etterkrigstid opp med å overlate posttransporten til private flyselskap. I avtalene var det imidlertid krav om at posten måtte prioriteres foran passasjerer.
Mens samfunns- og teknologiutvikling skjedde i et samspill mellom Postverket og myndighetene, har historia en rekke eksempler på at postetaten ivret for nye løsninger som myndighetene var skeptisk til og uttrykte motstand mot. Et kuriøst eksempel er anskaffelsen av de tidligere nevnte dampskipene hvor det ble fremmet riksrettssak mot den ansvarlige statsråden for å inngå byggekontrakt uten Stortingets forhåndsgodkjenning.
Et annet eksempel er Postverkets forslag til en hurtigrute med «daglige avganger, seiling dag og natt, året rundt» for å oppnå hurtig, regelmessig og forutsigbar postbefordring til og fra Nord-Norge. Dette var på 1880-tallet uten oppmerking av skipsleia, fyrlykter og gode sjøkart. Forslaget ble møtt med skepsis av de etablerte rederiene og forsikringsselskap, og dermed også av myndighetene. Postverket fikk likevel overtalt Vesteraalens Dampskibsselskab til å drifte denne ruta etter hvert.
Tilsvarende med etablering av postgiro og postsparebank hvor det var argumentering og forslag fra postverket som ga Norge et nytt banktilbud og et moderne betalingssystem. Andre eksempler er innføring av optisk lesing og postnummer. Siste ti-årene av forvaltningsperioden var dessuten preget av postverkets store fokus på brevet som kommunikasjonsform og viktig kulturbærer.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 19.3.2026 kl. 10:19 ・ FINN-kode: 456237743
Utforsk våre nye sider for klær og mote
Ta en titt
