Fiks ferdig
Bildegalleri
(1/7)
Diverse sci-fi bøker
Til salgs
90 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Bøkene selges enkeltvis for 90,- kroner + porto
- - -
Spennede timer med Bloch og Bradbury. Fredhøis forlag, 1969. 143 sider. Heftet.
Nazar 2. Åndeskrift. Antologi ved Bing og Bringsværd. Lanternebok nr. 299. Trykket i 1976. 203 sider. Heftet.
Tider skal komme. 15 langtidsvarsler for morgendagens samfunn. Antologi ved Bing og Bringsværd. Lanternebok nr. 103. 196 sider. Trykket i 1968. Heftet.
Romskip savnet. Av George Johansson. Damm forlag, 1981. 145 sider. Heftet.
The caves of steel. Av Isaac Asimov. Panther science fiction. Trykket i 1971. 206 sider. Heftet.
The artifical man. Av L. P. Davis. Mayflower science fiction. Trykket i 1968. 169 sider. Heftet. Slitt.
Best SF two. Science fiction stories edited by Edmund Crispin. Faber forlag, 1968. 295 sider. Heftet. Slitt.
----------------------------------------
Science fiction er en samlebetegnelse på ulike former for fantastisk eller spekulativ litteratur, film og spill, ofte knyttet til ny teknologi eller alternative framtider.
Science fiction har en del til felles med fantasy, men der fantasy vanligvis inneholder magiske elementer, legger science fiction mer vekt på teknologisk, sosial eller miljømessig forandring av samfunnet. Mange historier kan ha innslag av både science fiction og fantasy, slik som begrepet fabelprosa tar høyde for. Begrepet ble lansert av de norske science fiction-forfatterene Jon Bing og Tor Åge Bringsværd i 1967 for å beskrive spekulativ og fantastisk litteratur.
Som sjanger har science fiction tradisjoner som kan spores tilbake til eventyr, sagn og mytologi. Ved å ramme inn fortellingene med perspektiver fra tenkte framtider, andre samfunn eller planeter og spekulativ teknologi, lager science fiction en avstand til virkeligheten. Denne avstanden gir rom for å spekulere og fantasere om hvilke samfunn som er mulige, ønskelige (utopier) eller skremmebilder (dystopier). All science fiction er likevel forankret i nåtida, og tar opp aktuelle problemstillinger i samtida den ble produsert i.
Selv om science fiction er underholdning, tematiseres ofte muligheter og konsekvenser ved store samfunnsendringer, slik som teknologisk utvikling, erobring og undertrykkelse eller sosiale, kulturelle eller klimamessige omveltninger.
Fremtidssamfunn spekulerer i andre måter å organisere samfunn på, for eksempel gjennom rigid inndeling av mennesker i ulike klasser (som i Aldous Huxleys Vidunderlige nye verden), eller en verden uten kjønnsroller (som i Ursula le Guins Mørkets venstre hånd). I nyere tid er det en økt interesse for å utforske tematikker knyttet til seksualitet, identitet og tilhørighet, men disse temaene fantes også i feministisk science fiction på 1970-tallet, slik som i Joanna Russ’ The Female Man.
Oppdagelsesreiser ut i verdensrommet innebærer ofte fortellinger om avanserte romskip, møter med andre kulturer og spørsmål om overlevelse for menneskeheten. Slike fortellinger setter ofte fremmedfrykt og fremmedgjøring i spill, slik som i Ridley Scotts ikoniske science fiction-film Alien (1979), hvor skumle romvesener truer med å utslette, kolonisere eller infisere menneskene. På den andre siden har mange forfattere også nyansert fiendebildet av Den Andre og lagt vekt på utveksling av kunnskap, sameksistens og bærekraftige samfunn, slik som blant andre Octavia Butler, Kim Stanley Robinson og Tor Åge Bringsværd.
En annen sentral tematikk er løpsk teknologi, ofte i form av roboter og kunstig intelligens (KI) som er ute av kontroll. Et eksempel er Philip K. Dicks Do Androids Dream of Electric Sheep, som er best kjent gjennom filmatiseringen Blade Runner, og som retter søkelyset mot grensene for teknologiens påvirkning i samfunnet. Science fiction er også full av spekulativ teknologi, som kloning, endring av genetiske koder og ombygginger av den organiske kroppen. En rekke klassiske science fiction-verk tematiserer vitenskapens ansvar for teknologisk utvikling, og etiske problemstillinger knyttet til vitenskapelige og medisinske framskritt. Dette er for eksempel tilfelle i Mary Shelleys Frankenstein og Isaac Asimovs I, Robot. I vår tid tematiseres også spørsmål om etisk bruk av medisinsk teknologi.
Science fiction-tematikk er også vanlig i barne- og ungdomslitteratur, såkalt YA-litteratur (av engelsk Young Adult). Moderne klassikere som The Hunger Games beskriver for eksempel futuristiske samfunn hvor hovedpersonene gjør opprør mot autoritære styresett.
En av de første science fiction-fortellingene er fra antikkens Hellas, hvor skribenten Lukian lar sin helt dra til Månen i et flygende skip i fortellingen Sannferdig beretning. Slike fantastiske reiser preger sjangerens tidlige historie, blant annet hos forfattere som Savinien Cyrano de Bergerac (Histoire Comique ou Voyage dans la Lune, 1650), Johannes Kepler (Somnium, 1634), Jonathan Swift (Gullivers reiser (1726) og Jules Verne (En verdensomseiling under havet i 1870, Jorden rundt på 80 dager i 1872). En av de eldste klassikerne i filmhistorien er science fiction-filmen Reisen til månen (Voyage dans la Lune av Georges Méliers, fra 1902). Disse fantastiske fortellingene oppstod i en tid hvor også koloniale oppdagelsesreiser preger samfunnet.
Mary Shelleys Frankenstein (1818) utpekes av mange som den første moderne science fiction-fortellingen. Denne romanen diskuterer ansvar og konsekvenser av teknologisk utvikling, hvor særlig vitenskap har en viktig rolle. Frankenstein er skrevet i starten av den industrielle revolusjon, og tematiserer både håp og frykt for hvordan teknologi kan forandre samfunnet. H. G. Wells regnes også som en av grunnleggerne av moderne science fiction. Han var særlig opptatt av spørsmål om sosial ulikhet og farene ved autoritære samfunn, både i invasjonsfortellingen The War of The Worlds (1898) og i klassikeren The Time Machine (1895).
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 14.3.2026 kl. 15:51 ・ FINN-kode: 455359054
Utforsk våre nye sider for klær og mote
Ta en titt
