Fiks ferdig
Bildegalleri
(1/4)
Kvinner i hemmelige tjenester. Etterretning i Norden under den annen verdenskrig
Til salgs
70 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Boken "Kvinner i hemmelige tjenester. Etterretning i Norden under den annen verdenskrig." Av Tore Pryser. Trykket i 2007. 284 sider.
Selges for 70,- kroner
Porto: 69,- kroner (sendt som brev med Posten)
"Under den annen verdenskrig var en rekke kvinner spioner i Norden. De arbeidet som skuespillere, dansere, journalister, sekretærer og hushjelper, men en ting hadde de til felles: De brukte sine kvinnelige egenskaper i jakten på informasjon om fienden.
De aller fleste var unge og vakre. Noen av kvinnene ble agenter på grunn av ideologiske motiver, andre for å tjene penger, og enkelte, som Sonja Wigert, for å redde nære familiemedlemmer fra fangenskap. Deres metoder var observasjon og infiltrasjon, men også flørt, forelskelse og forførelse. I Kvinner i hemmelige tjenester gir Tore Pryser den første samlede fremstillingen av deres virksomhet."
- - -
Kvinners rolle i hjemmefronten er et tema det ikke har vært skrevet så mye om, ut over at kvinner ofte opptrer i «biroller» i beretningene om motstandsarbeidet. Det finnes også eldre personlige beretninger fra Lise Børsum og Kirsten Bruvoll, som begge var konsentrasjonsleirfanger, og en artikkel om kvinners rolle i holdningskampen skrevet av Helga Stene i 1976. Celine Wormdal kom med den første større gjennomgangen i Kvinner i krig fra 1979. Etter dette ble kvinner i større grad tatt med i beretninger, om enn med mindre omtale enn mannfolka. En av de mer omfattende gjennomgangene av temaet i senere tid er Mari Jonassens bok Alt hva mødrene har kjempet fra 2010, der kvinners ulike roller i hjemmefronten blir belyst[2] Det var atskillig flere mannlige enn kvinnelige aktivister i hjemmefronten; men kvinnenes rolle er nok ikke skikkelig belyst siden store deler av litteratur om temaet knapt nevner kvinner annet enn som vertinner i dekkleiligheter eller som konene til motstandsmenn.
I Milorg og andre stridende enheter var det langt færre kvinner og da primært i ikke-stridende roller. Det er også kjent at kun en kvinne tjenestegjorde i Kompani Linge, nemlig "Nørsa" Ingebjørg Skoghaug). I ledelsen var det få kvinner. I Milorgs etterretningsorganisasjon Mikkeltjenesten var Inger Johanne Strømme leder fra 1943 til hun ble arrestert i mars 1945. I XU satt Anne-Sofie Strømnæs som nestleder og mange ble svært forundret da det viste seg at «Aslak» ikke var en mann, men en vever, ung kvinne.
Den kommunistiske motstandsbevegelsen hadde høyere kvinneandel, selv om det også der tok litt tid før kvinner vant innpass. Mellom tjue og tredve prosent av medlemmene var kvinner, og det var her man først begynte å bruke kvinner som kurerer. Noen kvinnelige medlemmer deltok også i sabotasjeaksjoner og likvideringer. Da Osvald-gruppas gjenlevende medlemmer ble hedra med Deltagermedaljen og/eller sølvfat i 2013 var to av de åtte mottakerne kvinner: Signe Raassum fikk Deltagermedaljen og sølvfat, mens Anne Marie Malmo mottok kun sølvfat ettersom hun ikke oppfylte kravet til å ha vært stridende over en lang nok periode (det samme gjaldt også to av mennene som ble hedra).
Ledende organer for hjemmefronten hadde lite kvinnerepresentasjon. Frieda Dalen var 1944–1945 lærernes representant i Koordinasjonskomitéen, og det var i en treårsperiode ett kvinnelig medlem i hjemmefrontens sekretatariat. XU hadde to kvinner i ledelsen, mens Milorg hadde kvinner i distriktsledelsen i to av distriktene.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 6.3.2026 kl. 12:54 ・ FINN-kode: 454068230
