Bildegalleri
(1/6)
Radio amatør SWR instrument
Til salgs
900 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Selger et gammelt SWR instrument.
Det medfølger eske og brukanvisning.
Esken er meket mer BDR SWR-3 R.F effekt / swr instrument
1 watt - 10 watt for Radio amatører og pr (27MHz)
Bjørn Dich Røstad A.S postboks 87
1378 Høn. tlf. 780062
Selges for kr 900,- eller beste bud.
Kan hentes 7584 Selbustrand, eller sendes frakt med sporing kr 70,-
Har ikke testet den så det er uvisst om den fungerer, har ikke så mye kunnskap om dette.
søkeord/wikipedia:
Amatørradio er en fritidsinteresse for radioamatører, personer som har interesse for radioteknikk og kommunikasjon og som gjennom disse interessene har kvalifisert seg for å få radioamatørsenderlisens. I Norge er det Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som utsteder lisens, etter at kandidaten har avlagt skriftlig prøve som bekreftelse på nødvendig kunnskap.[1] Radioamatører er gjerne entusiaster som har kjøpt eller bygget sitt eget utstyr. Radioamatøren identifiserer sin sending med et kallesignal, og kan bekrefte radiokontakt med et QSL-kort som inneholder de nødvendige data om kontakten. Kortet kan brukes som grunnlag for søknad om diplomer og premier. Myndighetene i hvert enkelt land fastsetter hvilke frekvens-segmenter i hele radiospekteret som radioamatørene kan benytte. I sjeldne tilfeller, f.eks. i land med spesielt totalitært styresett kan amatørradioaktivitet være sterkt begrenset eller forbudt. Ellers utøves hobbyen på svært nær samme måte over hele verden. Ved enkelte store ulykker og katastrofer har radioamatører vært den eneste muligheten store befolkningsgrupper har hatt for kontakt med omverdenen. Historikk Amatørradioens historie er nært bundet til de historiske eksperimentene i radioens barndom på slutten av 1800-tallet. Den første radioamatørklubb var The Junior Wireless Club, Limited i New York, stiftet den 22. januar 1909. De forente staters radiolov av 1912 begrenset private radiosendere til å bruke frekvenser høyere enn 1500 kHz og åpnet for juridisk formalisering av amatørradio i landet. Omtrent samtidig ble internasjonale kallesignal-serier formalisert ved den internasjonale radiotelegrafiske konvensjon i London samme år. Den første radioamatørkontakt over Atlanterhavet ble foretatt den 27. november 1923. Radioamatører benytter alle typer radio. Mange radioformer som først ble utforsket av radioamatører, fikk senere viktig kommersiell betydning, deriblant FM, enkelt sidebånd, AM, digital pakkeradio og satellittrepeatere. Lisensiering og radiokallesignaler Radioamatører må ha bestått en prøve for å kunne eksperimentere med alle typer radiosendere, for eksempel på områdene telegrafi, telefoni, fjernsyn, satellitt, fjernskrivning og annen elektronisk kommunikasjon, forgagne såvel som mer eksperimentelle, innen de tildelte radioamatørfrekvensbåndene. De som tidligere har avlagt mer omfattende eksamener, eksempelvis skipsradiotelegrafister og noen militære radiooperatører, kan få radioamatørlisens etter søknad. Radioamatører identifiserer sine sendinger med kallesignaler som er hentet fra landets ordinære kallesignalserie, fastsatt av ITU. Et kallesignal tildeles en radioamatør når han mottar sin senderlisens, vanligvis etter å ha avlagt og bestått prøven. Et kallesignal består av et bokstavprefiks etterfulgt av et siffer (0-9) og deretter en til tre bokstaver, f.eks. NA1A, GB2ZZ og UA9ABC. I flere land anvendes ulike prefikser for den enkelte region i landet, mens andre land bruker tallet i kallesignalet for å angi hvor i landet radioamatøren kommer fra. I Norge benyttes ingen av disse konvensjonene, dvs. det fremgår ikke av kallesignalet hvor i Norge en norsk radioamatør kommer fra. Det benyttes også suffikser etter kallesignalene, bl.a. for å angi om stasjonen er mobil (/M), maritim mobil (/MM), luftmobil (/AM), stasjon ved et fyr (/LH) eller portabel (/P). Andre suffikser kan være bokstavkombinasjoner som benyttes etter kallesignalet som en tilleggsopplysning om hvor stasjonen befinner seg. Ved konkurranser kan gamle fylkesbokstaver for bilskilt også benyttes som suffiks (A = Oslo, B = Østfold, C = Akershus osv.) A standing wave ratio meter, SWR meter, ISWR meter (current "I" SWR), or VSWR meter (voltage SWR) measures the standing wave ratio (SWR) in a transmission line.[a] The meter indirectly measures the degree of mismatch between a transmission line and its load (usually an antenna). Electronics technicians use it to adjust radio transmitters and their antennas and feedlines to be impedance matched so they work together properly, and evaluate the effectiveness of other impedance matching efforts. Directional SWR meter A directional SWR meter measures the magnitude of the forward and reflected waves by sensing each one individually, with directional couplers. A calculation then produces the SWR. A simple directional SWR meter Referring to the above diagram, the transmitter (TX) and antenna (ANT) terminals connect via an internal transmission line. This main line is electromagnetically coupled to two smaller sense lines (directional couplers). These are terminated with resistors at one end and diode rectifiers at the other. Some meters use a printed circuit board with three parallel traces to make the transmission line and two sensing lines. The resistors match the characteristic impedance of the sense lines. The diodes convert the magnitudes of the forward and reverse waves to the terminals FWD and REV, respectively, as DC voltages, which are smoothed by the capacitors.[1]: 27‑21 The meter or amplifier (not shown) connected to the FWD and REV terminals acts as the required drain resistor, and determines the dwell-time of the meter reading.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 16.2.2026 kl. 13:17 ・ FINN-kode: 450272763
