Fiks ferdig
Bildegalleri
(1/4)
Gammelt fotografi av konfirmanten Gustav Moe, tatt av Erik Olsen
Til salgs
Fiks ferdig
50 kr
Frakt fra 25 kr + Trygg betaling 39 kr. Frakten er på tilbud – ordinær pris er 39 kr.
Trygg handel med Fiks ferdig
Varen sendes til deg, og du har 24 timer til å inspisere den før pengene overføres til selgeren.
Beskrivelse av varen
Gammelt fotografi av konfirmanten Gustav Moe
Bildet er tatt i Olav Tryggvasons gate 21, der fotografen holdt til mellom 1902 og 1910.
Jeg finner da to stykker med navn Gustav Moe som kanskje passer (så sant han forble i Trondheim);
Gustav Moe 1892–1983, bosatt Trondheim, var rørlegger i 1925, senere trolig med eget firma
Gustav Moe 1894–1979, bosatt Trondheim, var verkstedarbeider (trolig platearbeider) i 1925
Slike fotografier ble ofte brukt som visittkort, og ble kalt visittkortfoto, cdv, carte de visite eller calling card.
Fotografiet er pålimt tykk kartong. På baksiden hadde fotografen som regel en reklame for sin forretning, og ofte er disse flotte og forseggjort.
Det har mål (i cm):
Kartong: 10,5 x 6,5 (selve bildet er 10,3 x 6,3)
FOTOGRAF:
Erik Olsen, født 2. mai 1835, Meråker – død 16. oktober 1920, Trondheim
Foreldre: Husmann Ole Eriksen (1798–1873) og Ingeborg Olsdatter Vollgjerdet (f. 1801).
Gift 7. januar 1862 i Meråker med jordmor Riborg Olsdatter Stokke (8.8.1838–1.10.1917), datter av Ole Hågensen Nedre Stokke (f. 1801) og Ingeborg Hågensdatter (1815–99).
Erik Olsen var en norsk fotograf som var en av de mest sentrale fotografene i Trondheim i siste del av 1800-tallet.
Olsen fotograferte bygninger, gateløp og områder i Trondheim, og disse bildene er nå av uvurderlig betydning når det gjelder å dokumentere lokalhistorie og byggeskikk i byen. Han virket også som landskapsfotograf.
Bakgrunn:
Olsen var ansatt ved bergskriverkontoret i hjembygda Meråker frem til 1863, da han fikk stillingen som proviantskriver ved Røros verks provianteringskontor. I de påfølgende år arbeidet han som «contorist» og regnskapsfører ved forskjellige firmaer i Trondheim og Levanger.
Ved siden av kontoryrket dyrket Olsen sin store hobby, fotografering. Han gikk i lære hos den danske fotografen Charles Foss i Trondheim, og 1. juni 1869 overtok han sin læremesters atelier i Søgaden (nå Kjøpmannsgata), hvor han drev atelier og fotoforretning frem til 1883. Han ble raskt en av Trondhjems mest anerkjente fotografer.
Karriere:
Fra 1870 og gjennom hele sitt yrkesliv var han fast fotograf for domkirken i Trondheim. Restaureringen av kirken hadde begynt året før under Heinrich Ernst Schirmers ledelse, og her ble fotografier tatt i bruk for å dokumentere prosessen. Olsens dokumentasjonsbilder av domkirken er i dag å finne ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR). Han ble også mye benyttet når det gjaldt dokumentasjon av offentlige institusjoner i Trondheim, blant annet Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Stiftsarkivet.
Ved siden av denne virksomheten fortsatte han driften av fotoatelieret og forretningen. I 1883 flyttet han atelieret og forretningen til lokaler han hadde kjøpt i Søndre gate 6. Her forble han frem til 1902, da han flyttet virksomheten til Olav Tryggvasons gate 21. I 1910 flyttet han videre til Schultz’ gate 7. Etter den siste flyttingen sluttet han med portrettfotografering, men fortsatte med landskaps- og interiørfotografering og salg av fotoartikler. Han drev forretningen fram til 1917, da han måtte trekke seg tilbake på grunn av sviktende helse.
Verv og utmerkelser:
Olsen var formann i Nordenfjeldske Fotografers Forening en tid og ble æresmedlem der 1913.
Arkivmateriale:
Olsens glassnegativer, papirpositiver og protokoller ble i 2017 gitt til NTNU Universitetsbiblioteket av Trondhjems Historiske Forening (THF) .
_________________________________________
Fotografering er en ganske ny oppfinnelse, mindre enn 200 år gammel. De første fotografiene av vanlige folk ble tatt av profesjonelle fotografer i slutten av 1850-årene. Disse små carte de visite (visittkort), fotografiene (11,4x6,4 cm) var vanligvis av såkalt albumin-type - et tynt papirfotografi montert på et tykkere papir. De ble enormt populære og ble utvekslet blant venner og kjente.
I begynnelsen av 1870-årene ble carte de visite erstattet av kabinettfotografier, også et albumin-fotografi, men større og montert på tykk kartong. Begge dominerte den profesjonelle fotografiindustrien i nesten tretti år. Først rundt århundreskiftet, da film på rull kom og man lanserte det rimelige Brownie-kameraet, ble fotografering og fotoalbumer en folkehobby.
De første fotoalbumer ble konstruert for å se ut som en sober bibel med tunge permer overtrukket med skinn eller tekstil, tykke blad av kartong, og en spenne som holdt det hele sammen. Bruk av fotografiske albumer ble utbredt i siste halvdel av det 19. århundre, da fotografering blomstret. Kommersielle albumer ble designet som innbundne bøker, med side av papir eller kartong delt inn i rom som bildene kunne smettes inn i.
Kilde: Elizabeth E. Peacock: Ta vare på dine gamle gjenstander: Fotoalbum, Artikkel i magasinet SPOR nr. 1/2011, utgitt av NTNU Vitenskapsmuseet.
Søkeord: kabinettkort, kabinettfotografier, kabinettbilder, kabinettfoto, visittkort, visittkortfoto, cdv, carte de visite, calling card, portretter, fotografier, foto, fotografi, lokalhistorie, reklame
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 7.2.2026 kl. 17:30 ・ FINN-kode: 449973197
