Bildegalleri
Militærsak - Heimevernet - Militærsak, haster
Til salgs
10 kr
Beskrivelse av varen
Tilstand: Pent brukt - I god stand
1) Militærsak. Må ikke sendes utenlands. Vestoppland HV-distrikt 06. Postboks 175. 3501 Hønefoss. Påtrykket tjenestefrimerke med porto 1,25,- kroner.
2) Enkel grå konvolutt påtrykket Heimevernet nederst til venstre
3) Militærsak, haster. Må ikke sendes utenlands. Er adressaten borte, må folk i huset åpne konvolutten og sørge for at han får kjennskap til innholdet. Vestoppland HV-distrikt 06. Hønefoss.
Har flere eksemplarer av alle sammen.
Selges for 10,- kroner per konvolutt
Porto: 28,- kroner
---------------------------------------------
Tjenestemerker var egne frimerker til bruk for offentlige etater og institusjoner som tidligere hadde nytt godt av portofrihet.
Med virkning fra 1. januar 1926 ble tjenestemerker tatt i bruk i Norge. Samme dag ble det utgitt sju merker i verdiene 5, 10, 15, 20, 30, 40 og 60 øre med riksvåpenet som motiv og teksten tjenestemerke. Senere merker hadde teksten ‘Offentlig sak’, ’O. S.’ og ‘OFF. SAK’.
Regjeringens forslag om å erstatte portofriheten med tjenestemerker var imidlertid så betent at det nesten førte til regjeringskrise. Motstanden skyldes at landets kommuner på den tiden var i store økonomiske vanskeligheter, og mange stortingsrepresentanter mente at en omlegging ville forverre kommunenes økonomi.
«Denne innstilling faller så nøie ammen med hele arbeide for å sanere vår økonomi og vår administrasjon, og dens vedtagelse spiller en så stor rolle for det budgett som regjeringen har opsat for næste år, at regjeringen kan ikke akseptere at denne innstilling ikke blir vedtatt av Stortinget», uttalte statsminister Johan L. Mowinckel, som med det stilte kabinettsspørsmål. I lagtinget måtte presidentens dobbeltstemme til for å redde regjeringen.
Både statlige og kommunale etater og enheter tok i bruk tjenestemerker, som ble utlevert av Postverket mot rekvisisjon uten samtidig betaling. Postverket mottok i etterhånd godtgjørelse fra Finansdepartementet mot innsending av rekvisisjonene. I 1963 falt rekvisisjonsordningen bort, og den enkelte bruker betalte selv for tjenestemerkene.
Bruken av tjenestemerker var begrenset til brevpost og korsbåndsendinger innenlands. Statlige og kommunale enheter med forretningsmessig virksomhet kunne ikke bruke tjenestemerker. Fram til 1945 ble kommunenes utgifter til tjenestemerker dekket ved bevilgning over statsbudsjettet.
Ved kongelig resolusjon av 30. september 1929 ble det vedtatt at statlige enheter skulle gå over til å bruke vanlige frimerker. Dette vakte sterke reaksjoner, og etter at en offentlig kommisjon uttalte at dette ville gi dårligere muligheter for kontroll med statens midler, ble tjenestemerker gjeninnført for statens post fra 1. juli 1933.
Forbruket av (antall) tjenestemerker var 8,6 millioner i 1929 og økte jevnt til 40 millioner i 1975. For Postverket var ordningen med tjenestemerker lite rasjonell, med tungvinte rutiner og merutgifter. Flere initiativ om å avvikle ordningen var avslått av myndighetene.
Etter anbefaling fra en arbeidsgruppe, med representanter fra Finansdepartementet, Riksrevisjonen og Postverket, vedtok Stortinget å avvikle tjenestemerkeordningen med virkning fra 1. april 1985. Salget av tjenestemerker opphørte 1. april 1983, mens restbeholdninger kunne brukes i en overgangsperiode på to år.
------------------------------
Heimevernet (HV) er en forsvarsgren i det norske Forsvaret og en nasjonal beredskaps- og innsatsstyrke på 40 500 soldater.
Heimevernet består hovedsakelig av sivilister som har gjennomført førstegangstjeneste og deretter er overført til HV. HV ble opprettet etter modell fra Hjemmefronten, med et stort antall soldater spredt over hele landet, som oppbevarer utrustningen sin hjemme.
Heimevernet ledes av sjef Heimevernet gjennom Territorielt operasjonssenter.
Heimevernet innehar det territorielle forsvarsansvaret på vegne av sjef for Forsvarets operative hovedkvarter.
I fredstid har Heimevernet hovedsakelig ansvar for sikrings- og støtteoppdrag under større allierte øvelser og trening, bistand til politiet og støtte til det sivile samfunn. De er også representert i Fylkesberedskapsrådene og er en viktig ressurs for statsforvalteren under sivile kriser som naturkatastrofer og større ulykker.
I krise- og krigssituasjoner er Heimevernet ansvarlig for å etablere militært territorielt forsvar, utføre vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter, samt gjennomføre overvåkning og kontroll.
Heimevernet ledes av Sjef Heimevernet med base i Terningmoen leir, Elverum. Hovedoppgaven er styrkeproduksjon og taktisk kommando av HVs avdelinger under Forsvarets operative hovedkvarter.
Heimvernsstaben, med cirka 45 ansatte, ledes av en stabssjef som også er nestkommanderende for HV.
Heimevernet er inndelt i 11 HV-distrikter. Distriktene har det territorielle ansvaret for beskyttelse av viktige militære og sivile installasjoner.
Heimevernsdistrikt Standkvarter
Oslofjord Heimevernsdistrikt 01 Rygge flystasjon
Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02 Lutvann leir
Telemark og Buskerud Heimevernsdistrikt 03 Heistadmoen leir
Opplandske Heimevernsdistrikt 05 Terningmoen leir
Agder Heimevernsdistrikt 07 Kjevik
Rogaland Heimevernsdistrikt 08 Vatneleiren
Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 Bergenhus festning
Møre og Fjordane Heimevernsdistrikt 11 Setnesmoen leir
Trøndelag Heimevernsdistrikt 12 Værnes garnison
Sør-Hålogaland Heimevernsdistrikt 14 Drevjamoen leir
Nord-Hålogaland Heimevernsdistrikt 16 Bjerkvik garnison
Finnmark heimevernsdistrikt 17 Porsangmoen leir
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 30.1.2026 kl. 10:06 ・ FINN-kode: 448604155
