Bildegalleri
(1/1)
NK 306 - Quisling - Rikstinget 1942
Til salgs
5 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Tilstand: Som ny - Ikke synlig brukt
Ustemplede utgaver av NK 306 - Quisling - Rikstinget 1942. Har rundt 100 stk. til salgs. Enkeltmerker samt arkdeler med opp til 12 merker.
Selges for 5,- kroner stk. + porto
-------------------
Rikstinget var organet som ifølge Nasjonal Samlings partiprogram skulle erstatte Stortinget. I 1934 var Rikstinget skissert som et tokammersystem med et næringsting og et kulturting. Begge var tenkt bygd på laug som skulle opprettes med utgangspunkt i partene i arbeidslivet, der både arbeidsgivere og arbeidere skulle velge representanter gjennom sine fagorganisasjoner.
Tanken om et slikt riksting fikk liten tilslutning i det politiske Norge før andre verdenskrig, men under den tyske okkupasjonen (1940–1945) åpnet det seg muligheter for at Nasjonal Samling (NS) kunne forsøke å sette sine politiske ideer ut i livet til tross for at det store flertallet av befolkningen var motstandere av dem. NS-føreren Vidkun Quisling planla nå at Rikstinget skulle danne maktbasisen og den tilsynelatende oppslutningen som han ønsket å bygge sitt styre på. I juni 1942, etter at Quisling var utpekt som ministerpresident og NS var erklært som statsbærende parti, begynte arbeidet med å kalle inn til et riksting i forbindelse med konstituering på NS’ riksmøte i september samme år.
Etter å ha blitt konstituert, var planen fra Quisling og NS’ side at Rikstinget skulle innlede sitt virke med å undertegne en foreløpig fredsavtale med Nazi-Tyskland, en avtale Quisling hadde anmodet den tyske føreren Adolf Hitler om å få inngå på vegne av det okkuperte Norge. I august ble opplegget kjent blant motstandsfolk, som fryktet at en slik fredsavtale ville kunne bane vei for en gjeninnføring av verneplikten, slik at NS-regimet potensielt ville kunne mobilisere norske vernepliktige soldater til å tjenestegjøre på tysk side i krigen.
En stor motaksjon mot Rikstinget satte inn, denne gang med næringsorganisasjonene i spissen, og i regi av Koordinasjonskomiteen. Arbeidsgivere og arbeidere gjorde det klart at masseutmelding ville komme dersom de skulle representeres i et riksting. Rundt 100 000 enkeltpersoner meldte seg skriftlig og enkeltvis ut av LO. Rikstingsplanene ble skrinlagt omkring midten av september, men mest på grunn av en annen årsak: Hitler avslo nemlig å innlede fredsforhandlinger eller inngå en fredsslutning mellom Norge og Tyskland mens krigen fortsatt pågikk. Dermed falt mye av grunnlaget for å opprette Rikstinget bort, og planene ble satt på vent, med den følge at de aldri ble realisert.
- - - - -
Vidkun Quisling var en norsk politiker for Nasjonal Samling (NS) og offiser. Han styrte Norge som ministerpresident da landet var okkupert av Tyskland under andre verdenskrig. Etter krigen ble han henrettet for landssvik.
Quisling virket som internasjonal hjelpearbeider i blant annet Russland og Sovjetunionen i 1920-årene. Han ble major i 1928 og var forsvarsminister i Bondepartiregjeringen i årene 1931–1933. I 1933 grunnla han partiet Nasjonal Samling og var siden partiets «fører». NS fikk ingen nevneverdig tilslutning ved valgene.
Quisling, som hadde vært sterkt påvirket av fascismen, nærmet seg etter hvert den tyske nasjonalsosialismen. Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, skaffet Quisling seg adgang til radiosenderen Oslo kringkaster. Her erklærte han seg som statsminister og gav ordre om at mobiliseringen skulle innstilles. Dagen etter avviste kong Haakon 7 dette kravet, og Quisling ble tvunget til å tre tilbake. Quislings regjering ble den 14. april skjøvet ut og erstattet av Administrasjonsrådet. Fra 25. september var det den tyske Reichskommissar Josef Terboven som styrte det okkuperte Norge.
1. februar 1942, under den såkalte «Statsakten» på Akershus slott, ble Quisling innsatt av Reichskommissar som «ministerpresident» i «den nasjonale regjering». Ved «lov» av 12. mars 1942 ble NS «statsbærende parti». Men Quislings lederskap savnet enhver naturlig autoritet og kunne bare opprettholdes ved repressive midler. De konstitusjonelle endringene medførte heller ingen reell maktøkning i forhold til Reichskommissariatet.
Etter frigjøringen ble Quisling 9. mai 1945 arrestert, og 10. september samme år ved Eidsivating lagmannsrett dømt til døden for høyforræderi. Etter at Høyesterett hadde forkastet hans anke, ble han henrettet 24. oktober 1945.
Ordet «quisling» er gått inn i internasjonal språkbruk som betegnelse på landsforræder. Hans liv reiser det som under rettssaken i 1945 ble formulert som «gåten Quisling»: Hvordan kunne den pliktoppfyllende og idealistiske personen, som hans ungdomsvenner og offiserskolleger skildret i sine vitneprov, være den samme som nå stod anklaget for delaktighet i nasjonalsosialismens forbrytelser?
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 17.1.2026 kl. 10:09 ・ FINN-kode: 446492666
