Bildegalleri
Gamle fotografier av kvinner, tatt av Nyblin i Kristiania i tiden 1875-1910
Til salgs
Frakt fra 25 kr + Trygg betaling 39 kr. Frakten er på tilbud – ordinær pris er 39 kr.
Trygg handel med Fiks ferdig
Varen sendes til deg, og du har 24 timer til å inspisere den før pengene overføres til selgeren.
Beskrivelse av varen
Gamle fotografier av kvinner, tatt av Nyblin i Kristiania i tiden 1875-1910
Prisen er for de to bildene samlet
Fotografiet er pålimt tykk kartong.
Det har mål (i cm):
Kartong: ca. 10,5 x 6,5 (selve bildet er ca. 9 x 6)
FOTOGRAF:
Daniel Georg Nyblin (1826–1910)
Daniel Georg Nyblin (født 6. august 1826, død 2. september 1910) var en kjent fotograf, en av mange i slekten Nyblin.
Han var sønn av bokbinder Daniel Dyrendahl Nyblin (25.11.1794-8.6.1829) og Johanna-Maria Vibe (1788-1871), gift med Amalia Pedersen (5.11.1834-28.1.1918), man kjenner til fire sønner og to døtre.
Nyblin var Skuespiller ved Christiania Theater, fotograf, retusjør, begynte som malerlærling.
Etter konfirmasjon i 1846 var han lærling som maler i 4 år, og deretter svenn i 3 år. Om vinteren var han arbeidsløs, og ble da med andre håndverker-svenner og spilte teaterkomedie. Eieren av fornøyelsesparken Klingenberg, Jacob Sandelin, så deres forestilling, og overtalte dem til å opptre hos ham. Dette var en suksess, og i 1851 fikk han en invitasjon til det nyoppstartede "Den norske dramatiske Skoles Theater" i Kristiania. Teateret endret senere navn til "Det norske Theater". Han fikk fast ansettelse som skuespiller, og hadde sin første hovedrolle 11. oktober 1852. 5 år senere ble Henrik Ibsen ansatt som instruktør ved teateret. Ibsen var, ifølge Nyblin, "Stille, stille Fyr, høflig og snil". Nyblin fotograferte Ibsen ved flere anledninger, senere år. Nyblin var ansett som en talentfull skuespiller, og når han sluttet etter 10 år ble det satt opp en avskjedsforestilling i hans ære.
1861 sluttet Nyblin ved teateret, og ble tilbudt et kompaniskap å starte en "Fotografforretning". Produksjon av bilder på papir hadde begynt å ta form, og en entreprenør fra Stockholm ønsket å prøve dette med Nyblin. Nyblin aksepterte motvillig, og begynte som retusjør. Da fotokort-teknologien kom til Kristiania, som medførte de populære visittkort-bildene, forstod Nyblin at retusjering hadde utspilt sin rolle, og han bestemte seg for å starte som frittstående fotograf.
Han startet som fotograf i Christiania i 1865, og leide seg inn hos "E. Fuglies hus" det første året[1]. 1. mai 1866 åpnet han eget atelier i Skippergata 36, og ble året etter, i 1867, detektiv-fotograf for politiet i hovedstaden og fotograferte mere enn ti tusen fanger. Han tok over denne jobben etter Joh. L. Lange, som døde kort tid etter at arbeidet med fangefotografering var satt i gang i 1866. Politimester Carl Michelet hadde vært direktør for Det norske Theater, og kjente godt Nyblin, og kontakten gjorde at Nyblin ble tildelt arbeidet med fotograferingen.
I 1875 kjøpte han eiendommen Karl XIIs gate 5 for 9.500 specidaler, og etablerte sitt atelier her. Var en av utstillerne på Bergensutstillingen i 1898. Firmaet ble etter hans død drevet videre av enken, og ble i 1914 overtatt av sønnen Georg Andreas, som hadde arbeidet i Finland fra 1881. Han fortsatte firmaet til sin død i 1931.
I folketellingen 1900 finner vi familien i Karl XIIs gate 5, der han også hadde sin forretning. Han bodde i 1900 sammen med kona og datteren Ågot Thoresen (f. 1863) og datterdatteren Signe Thoresen (f. 1886).
Virkesteder:
1. mai 1866–1875, Skippergd. 36, Oslo
1875-1910, Karl d. XIItes Gd. 5, Oslo
1894 St. Olafs Bad, Modum (filial)
1866-1910, Oslo
Det vedlagte bildet er tatt i Karl XIIs gade 5
Karl XIIs gate (også skrevet Carl den 12tes gate) var en gate på Vaterland i Oslo, som forsvant helt under saneringen av området i 1960-årene. Den gikk fra Nygata til Lilletorget. Opprinnelig het den Store Vognmandsgade, men i 1874 fikk den navn etter svenskekongen Karl XII. Han bodde under beleiringen av Akershus 1716 i et hus på hjørnet av denne gaten og Rødfyllgata.
Fotografering er en ganske ny oppfinnelse, mindre enn 200 år gammel. De første fotografiene av vanlige folk ble tatt av profesjonelle fotografer i slutten av 1850-årene. Disse små carte de visite (visittkort), fotografiene (11,4x6,4 cm) var vanligvis av såkalt albumin-type - et tynt papirfotografi montert på et tykkere papir. De ble enormt populære og ble utvekslet blant venner og kjente.
I begynnelsen av 1870-årene ble carte de visite erstattet av kabinettfotografier, også et albumin-fotografi, men større og montert på tykk kartong. Begge dominerte den profesjonelle fotografiindustrien i nesten tretti år. Først rundt århundreskiftet, da film på rull kom og man lanserte det rimelige Brownie-kameraet, ble fotografering og fotoalbumer en folkehobby.
De første fotoalbumer ble konstruert for å se ut som en sober bibel med tunge permer overtrukket med skinn eller tekstil, tykke blad av kartong, og en spenne som holdt det hele sammen. Bruk av fotografiske albumer ble utbredt i siste halvdel av det 19. århundre, da fotografering blomstret. Kommersielle albumer ble designet som innbundne bøker, med side av papir eller kartong delt inn i rom som bildene kunne smettes inn i.
Kilde: Elizabeth E. Peacock: Ta vare på dine gamle gjenstander: Fotoalbum, Artikkel i magasinet SPOR nr. 1/2011, utgitt av NTNU Vitenskapsmuseet.
Søkeord: kabinettkort, kabinettfotografier, kabinettbilder, kabinettfoto, visittkort, visittkortfoto, cdv, carte de visite, calling card, portretter, fotografier, foto, fotografi, lokalhistorie, reklame
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 15.1.2026 kl. 13:10 ・ FINN-kode: 446229579