Fiks ferdig
Bildegalleri
(1/4)
Norske ødegårder. Historien om stedene vi forlot.
Til salgs
115 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Boken "Norske ødegårder. Historien om stedene vi forlot." Av Øystein Morten (tekst) og Pål Hermansen (foto). Trykket i 2019. 252 sider.
Selges for 115,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
"Det finnes forlatte gårdsbruk over hele landet. Langsomt har naturen overtatt husene, og sporene etter mennesker holder på å viskes ut. I denne boken oppsøker forfatteren Øystein Morten en rekke slike gårder, og lar dem fortelle sin egen historie. Noen av gårdene er helt overgrodd, nesten forsvunnet. Andre står omtrent slik de stod da de ble forlatt. Kalenderen henger på veggen, en dukke ligger på en oppredd seng. I tekst og bilder gir Norske ødegårder uvanlige og gripende glimt av landet vi bor i og av nær og fjern fortid. Fra ruinene av ballsalene på den store embetsgården i Østfold til den lille klyngen forblåste hus oppunder et fjell i Sogn. «Ødegårder er små museer der tiden synes å stå stille. Ofte lar de seg ikke tolke uten videre. I denne boken prøver jeg å samle noen rester fra fortiden for å forstå dem, før alt blir til mose og jord.»"
- - - - - -
Ødegård i historisk sammenheng:
En ødegård kalles et gårdsbruk som av ulike årsaker har vært ute av drift (lagt øde) så lenge at denne tilstanden ikke betraktes som rent forbigående.
I Norge foregikk øde-leggelsen først og fremst etter svartedauden i 1349–1350. I mange tilfeller ble ødegårdsbeskrivelen heftende ved gårdsnavnet for ettertiden, da gårdene etter hvert ble tatt i bruk igjen. Dette kunne komme til uttrykk i navn som Øde-Raa og Øde-Rud eller Kroksund-Ødegaarden og Hole-Ødegaarden, Hval øde og Holtan øde, Langødegaarden eller rett og slett Ødegaarden. En annen variant er Øygard(en).
Ødegård anvendes som begrep også i Danmark, hvor københavnere fra 50-tallet og oppetter lette etter forlatte og øde beliggende torp i Sverige, som de kunne kjøpe eller leie og bruke til sommerhus
Etter pestepidemiene på 1300-tallet, ble befolkningen i Norge redusert med ca. 60%. På grunn av den reduserte folkemengden forlot folk de dårligste og mest avsidesliggende gårdene, og tok i bruk de bedre og mer sentrale gårdene. På 1500-tallet begynte befolkningen å øke igjen, og i løpet av 150 år ble folketallet tredoblet. For å kunne fø og huse stadig flere folk, ble ødegårdene tatt i bruk igjen. Det ble konflikter om eiendomsretten til ødegårdene; hvem eide dem egentlig, etter at de hadde stått forlatte i 200 år? Godseierne hevdet ødegårdene i deres område tilhørte dem. Den jorden som ikke hadde noen eier, tilfalt kongen. De som ryddet gamle ødegårder ble altså leilendinger. Det var rikelig med jord frem til slutten av 1600-tallet. Da begynte kampen om ressursene igjen, og skapte grunnlaget for en ny underklasse; husmennene.
Ødegårder var gårdsbruk som ble fritatt for skatt i en overgangsperiode etter at gårdsdriften ble gjenopptatt. Deretter fikk gården en særlig lav skattesats.
Ødegård festet seg ofte som stedsnavn på slike gårder. Selv om gården igjen ble tatt opp ble dette navnet i mange tilfelle hengende fast og dette ordet er brukt som gårdsnavn i mange kommuner. Navnet forekommer i ulike former, i bestemt og ubestemt form. Øyjord er vanlig varient i vest og i nord.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 6.1.2026 kl. 14:33 ・ FINN-kode: 444798234
