Bildegalleri
(1/1)
Norske folkedrakter: Johannes Flintoe & Joachim Frich
Til salgs
125 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Tilstand: Pent brukt - I god stand
Bøkene:
"Norske folkedrakter. Johannes Flintoes draktakvareller" av Aagot Noss. Utgitt i 1970. 104 sider. Navnetrekk.
"Norske folkedrakter. Joachim Frichs draktakvareller" av aaagot Noss. Utgitt i 1973. 134 sider. Navnetrekk.
Selges enkeltvis for 125,- kroner eller 200,- kroner for begge
Porto: 69,- kroner (Postnord) for èn eller begge bøkene
-----------------------------------
Johannes Flintoe var en norsk maler født i København. Han var elev ved Kunstakademiet i København 1802, hvor han mottok sterke inntrykk av Christian A. Lorentzen og Nicolai A, Abildgaard. Flintoe kom til Oslo i 1811, hvor han i 1819–1851 virket som lærer ved Tegneskolen og ellers utførte teaterdekorasjoner, transparenter, tegninger til kunstindustri og så videre.
Hans største dekorative arbeid var utsmykningen av audienssalens forværelse, Fugleværelset, på Slottet (1839–1841), som han etter slottsarkitekt Hans D.F Linstows idé utformet som en åpen pergola med slyngplanter og fugler og norske landskaper i bakgrunnen. Den rikt ornamenterte takborden innleder «dragestilen». Han malte også portretter i en kjølig klassisistisk stil.
I tiden 1819–1825 reiste han i Hallingdal, Sogn, Telemark, Hardanger, Valdres, Jotunheimen og Trøndelag, og inntrykkene fra den mektige og kunstnerisk ennå uoppdagede høyfjellsnaturen bearbeidet han i en lang rekke gouacher, som han i 1835 stilte ut i Oslo og København sammen med de populære kosmoramaer (sammenstillinger av bilder). Med disse gouachene (ni av dem er nå i Nasjonalgalleriet i Oslo, blant annet Myrhorn i Jostedal, Slindebirken og Bjønnestigvarden, Aurland) står han som innlederen av romantikkens norske landskapsskole og J.C. Dahls forløper, enda han stilistisk har bevart mange trekk fra 1700-tallets prospektkunst. Med skarp iakttagelse og humor har han også gitt levende skildringer av norsk folkeliv.
En rekke litograferte tegninger ble utgitt i 1838–1840 under tittelen Scener af reiselivet i Norge med tekst av Maurits Hansen. Ikke minst betydningsfullt var hans arbeid for norske kulturinstitusjoner som Tegneskolen og Nasjonalgalleriet i Oslo, og hans mangeårige lærergjerning. Blant hans elever var Hans Hansen, Julius O. Middelthun, Johan J. Bennetter, Johan F. Eckersberg og Hans F. Gude. I 1851 vendte han tilbake til København hvor han levde resten av sitt liv.
- - - - - - -
Joachim Frich spilte en betydelig rolle i 1840- og 1850-årenes norske kunstliv, ikke minst fordi han hørte til det fåtall kunstnere som var bosatt i hjemlandet. De seks dekorative arbeidene som han malte for spisesalen i lystslottet Oscarshall på Bygdøy, regnes som hans hovedverk.
Frich fikk sin første undervisning i Bergen av Lyder Sagen og maleren Carl Lehmann. Han leste en tid teologi, studerte deretter ved Kunstakademiet i København 1834–36, og var 1836–37 elev av J. C. Dahl i Dresden. 1837–39 oppholdt han seg i München, hvor han i særlig grad lot seg påvirke av Carl Rottmanns maleri. Deretter bosatte han seg i Christiania, men foretok 1846 en ny utenlandsreise, hvor han bl.a. mottok sterke inntrykk av düsseldorferskolens landskapsmaleri. 1855 besøkte han igjen Düsseldorf, og reiste denne gangen også til Paris for å se den store verdensutstillingen der.
Som en av de få norske kunstnere som levde og virket i Christiania i 1840- og 1850-årene, kom Frich til å spille en betydelig rolle i det hjemlige miljø. Han deltok i de fleste større begivenheter innen billedkunsten og var utvilsomt en begavet maler. Fra 1841 underviste han ved Den kongelige Tegneskole. Det omfattende studiematerialet han skaffet seg på sine årvisse reiser i Sør-Norge, gav ham et rikt og variert grunnlag for å bli en av de flittigste bidragsyterne til Chr. Tønsbergs populære litografiske verk Norge fremstillet i Tegninger (1846–48). En del av disse skissene har riktignok vist seg å være basert på franskmannen August Meyers bilder. De seks dekorative landskapene i stort format, malt på oppdrag for utsmykningen av spisesalen på Oscarshall, må regnes som Frichs hovedverk (1850).
Et kjølig dagslys, holdt innen en litt blekaktig koloritt, er karakteristisk for Frichs tidlige maleri, der påvirkningen fra det danske miljøet og Dahls maleriske stil er tydelig. Hans orientering mot düsseldorferskolens uttrykksmåte skjedde gradvis, i tråd med en generell norsk utvikling, men den ble særlig merkbar etter hans reise 1846. Frich kunne imidlertid veksle mellom en dramatisk iscenesettende lysbruk og en mer nøktern, topografisk saklig holdning, alt etter oppgavens art. Nasjonalgalleriets Landskap i opptrekkende uvær fra 1855 hører til Frichs beste arbeider, hvor fruktene av en grundig naturstudie samt inntrykkene fra Hans Gudes og C. F. Lessings kunst er merkbare.
Frich var en sentral aktør i den nasjonalromantiske bevegelsen. Han var en av stifterne av Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring 1844 og satt som medlem av direksjonen frem til sin død. 1847 forelå Norske Nationaldragter samlede og udgivne af I. Frich tilligemed en Afhandling om Nordmændenes ældre Dragter af Prof. R. Keyser. Publikasjonen er i hovedsak basert på Frichs egne draktstudier, men han benyttet også andre kunstneres arbeider som forelegg. De samiske draktene er trolig basert på Johannes Flintoes bearbeidelse av mineralogen B. M. Keilhaus studier.
Joachim Frichs kunst har en noe skiftende kvalitet. Dette lar seg til dels forklare ut fra de magre rammevilkårene kunstnerisk virksomhet hadde i Norge på hans tid, men ettertidens sterke interesse for Dahls konsekvente naturalistiske formspråk har nok også ført til en viss nedvurdering av Frichs kunstneriske uttrykksmåte som effektsøkende og teatral.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 10.12.2025 kl. 10:06 ・ FINN-kode: 441176398
