Bildegalleri
(1/1)
Det store hertugdømmet Litauen. Gediminas (1316–1341). Lithuanian long (Lithuani
Til salgs16 473 kr
Beskrivelse
Land: Storhertugdmmet Litauen
Denomination: litauisk long (litauisk kapa)
det 13. og 14. rhundre
Kvalitet: XF
Metall: Slv
Vekt: 107,44 g
Lengde 118,61 mm
Sjeldenthet: Ekstremt sjeldent
Litteratur: Ivanauskas type 1G1
Det monetre systemet i Litauen ble dannet p 1200-tallet og frste halvdel av 1300-tallet. I vareutvekslingen ble oppgjr vanligvis gjort med slvbarrer og mynter fra andre land.
I Litauen ble mynter vanligvis smeltet om til slvingoter, hvorfra den frste litauiske valutaen Lithuanian longs (Lithuanian kapa) oppsto. Skjrmerker i gullet var ment fastsl slgets kvalitet. Den skandinaviske merket ble brukt som grunnlag for vekten av slvingoter i form av en halvsirkelformet stang. Halv en merket (104 g) utgjorde gjennomsnittsvekten av Lithuanian longs (Lithuanian kapa).
Forlengede slvingoter var utbredt i hele omrdet bebodd av de baltiske stammene fra det 11. rhundre og fram til de frste myntene dukket opp i andre halvdel av 1300-tallet. Formen p staven ble tilsynelatende bestemt av enkelheten i produksjonen og brukervennligheten. Den enkleste mten stpe en lang, stavformet stpning p, var lage en fure i bakken (leire eller sand) og helle den ndvendige mengden smeltet slv i den med en skje av en viss strrelse.
Litauiske lange mynter var ekstremt verdifulle mynter (for en slik enkeltmynt kunne man kjpe 14 sauer eller n ku), s de ble ofte brutt i mindre deler i omlp, vanligvis ved kutte dem i to.
Myntene fikk et felles navn litauiske longs (litauiske kapa).
F tusen overlevende litauiske longs (Lithuanian kapa) er n kjent. De fleste av dem oppbevares i ulike museer i st- og Nord-Europa.
lette overflateskader
Denomination: litauisk long (litauisk kapa)
det 13. og 14. rhundre
Kvalitet: XF
Metall: Slv
Vekt: 107,44 g
Lengde 118,61 mm
Sjeldenthet: Ekstremt sjeldent
Litteratur: Ivanauskas type 1G1
Det monetre systemet i Litauen ble dannet p 1200-tallet og frste halvdel av 1300-tallet. I vareutvekslingen ble oppgjr vanligvis gjort med slvbarrer og mynter fra andre land.
I Litauen ble mynter vanligvis smeltet om til slvingoter, hvorfra den frste litauiske valutaen Lithuanian longs (Lithuanian kapa) oppsto. Skjrmerker i gullet var ment fastsl slgets kvalitet. Den skandinaviske merket ble brukt som grunnlag for vekten av slvingoter i form av en halvsirkelformet stang. Halv en merket (104 g) utgjorde gjennomsnittsvekten av Lithuanian longs (Lithuanian kapa).
Forlengede slvingoter var utbredt i hele omrdet bebodd av de baltiske stammene fra det 11. rhundre og fram til de frste myntene dukket opp i andre halvdel av 1300-tallet. Formen p staven ble tilsynelatende bestemt av enkelheten i produksjonen og brukervennligheten. Den enkleste mten stpe en lang, stavformet stpning p, var lage en fure i bakken (leire eller sand) og helle den ndvendige mengden smeltet slv i den med en skje av en viss strrelse.
Litauiske lange mynter var ekstremt verdifulle mynter (for en slik enkeltmynt kunne man kjpe 14 sauer eller n ku), s de ble ofte brutt i mindre deler i omlp, vanligvis ved kutte dem i to.
Myntene fikk et felles navn litauiske longs (litauiske kapa).
F tusen overlevende litauiske longs (Lithuanian kapa) er n kjent. De fleste av dem oppbevares i ulike museer i st- og Nord-Europa.
lette overflateskader
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Beliggenhet
Litauen
| FINN-kode | 440654804 |
|---|---|
| Sist endret | 6.12.2025 kl. 13:48 |
