Fiks ferdig
Bildegalleri
(1/1)
Fri mann. Johan Bernhard Hjort - en dannelseshistorie.
Til salgs
90 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Boken "Fri mann. Johan Bernhard Hjort - en dannelseshistorie." Av Ivo de Figueiredo. Utgitt i 2002. 446 sider.
Selges for 90,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
----------------------------------
Johan Bernhard Hjort var en norsk jurist. Hans mangesidige liv gjør ham til en særegen skikkelse i moderne norsk historie. Han var høyreaktivist i mellomkrigstiden, tyskvennlig og en av stifterne av Nasjonal Samling. Han meldte seg ut av NS, og under andre verdenskrig spilte han en sentral rolle i registreringen av norske fanger i Tyskland. Etter krigen virket han som høyesterettsadvokat i Oslo og var formann i Riksmålsforbundet.
Hjort var en av stifterne av det fascistiske partiet Nasjonal Samling (NS) i 1933, men kom snart i sterk konflikt med partiledelsen, fører Vidkun Quisling og generalsekretær Rolf Jørgen Fuglesang. Etter valgnederlaget i 1936 brøt det ut åpen strid. Hjort utfordret Quisling, men led nederlag og meldte seg ut av NS i 1937.
Etter tyskernes angrep på Norge i 1940 fortsatte Hjort å motarbeide Quisling. Hjort ble arrestert i 1941 og sendt til Tyskland i 1942. På grunn av sin generelle tyskvennlighet (blant annet var moren tysk), ble fengslingen omgjort til internering for Hjort og hans familie. De satt på hans fetters eiendom Gross Kreutz utenfor Potsdam, der familien fikk bygd opp et kartotek over norske fanger i Tyskland.
Under resten av krigen drev familien Hjort, blant annet datteren Wanda Heger, et verdifullt og farefullt arbeid til hjelp for de norske fangene i Tyskland. Dette arbeidet ble av uvurderlig betydning da norske og danske fanger ble transportert ut av Tyskland i de hvite bussene like før Tysklands sammenbrudd i 1945.
Hjort ble født i Kristiania, og var sønn av marinbiologen Johan Hjort. Han tilbrakte barneårene i Bergen og flyttet med familien til Bestum utenfor Kristiania i 1911. Etter handelsgymnasium i 1913 og examen artium i 1915 studerte han jus og ble cand.jur. i 1919. Deretter arbeidet han blant annet som advokatfullmektig og dommerfullmektig inntil han åpnet egen sakførerpraksis i 1925. Han fikk bevilling som høyesterettsadvokat i 1929.
Hjorts store arbeidskapasitet og brede interessefelt førte ham langt ut over det juridiske fagfeltet. I årene 1921–1925 var han sekretær for Norges Byforbund og fikk gjennom dette en varig interesse for kommunalspørsmål. I 1922 gikk han sammen med den senere Farmand-redaktøren Trygve J. B. Hoff om å utarbeide en revisjon av statsbudsjettformen. Dette førte til at han ble oppnevnt som sekretær i statens budsjett- og regnskapskomité, der han satt i årene 1924–1926. Erfaringen fra statsfinansene tok han med seg videre i arbeidet med å utarbeide finansinnstillingene for Bondepartiet og Høyre/Frisinnede Venstre for budsjettåret 1926–1927. Han var privatsekretær for finansminister Fredrik Ludvig Konow i perioden 1926–1928.
I disse årene våknet også Hjorts politiske interesse. Han var med i Fedrelandslaget fra stiftelsen i 1925, og i slutten av 1920-årene tydet alt på at den dyktige unge advokaten stod foran en lovende karriere på den politiske høyresiden. Møtet med Vidkun Quisling endret dette fullstendig.
Ved stiftelsen av Nasjonal Samling (NS) i 1933 var Hjort med i den indre kjernen, og de neste årene inntok han en sentral posisjon i partiet. Som fylkesfører i Akershus og hirdleder tiltrakk han seg snart en krets som fra midten av 1930-årene fremstod som en opposisjon mot Quisling og partiets sentralledelse. Etter NS' valgnederlag høsten 1936 brøt det ut åpen strid om lederskap og innflytelse i partiet, som endte med at Hjort meldte seg ut i februar 1937. Frem til 1940 var han tilknyttet kretsen rundt Hans S. Jacobsen og det nasjonalsosialistiske tidsskriftet Ragnarok, men deltok ellers ikke i aktiv politikk.
Etter Tysklands angrep på Norge i 1940 stod Hjort sentralt blant de kreftene som bidro til å felle Quislings kuppregjering. Med opprettelsen av Administrasjonsrådet fant han sin base, og han tok på seg vervene som formann for Krigsfangeutvalget og Krigsskadetrygden. Samtidig engasjerte han seg i riksrådsforhandlingene, blant annet som mellommann og tolk for fylkesmann Ingolf Elster Christensen. Hjort var også selv kandidat til en ministerpost i Riksrådet, men trakk seg fra forhandlingene i juni. Ellers engasjerte han seg som forsvarer ved krigsrettene og i Folkedomstolen.
I løpet av krigens første år vokste Hjorts opposisjon til okkupasjonsmakten, og en provoserende artikkel i Norsk Rettstidende var sterkt medvirkende til at han ble arrestert høsten 1941. Han ble sendt til Tyskland, men en inngripen fra hans tyske svoger førte til at fengslingen ble omgjort til internering for hele familien Hjort på familieslottet Gross Kreutz utenfor Berlin.
Familien benyttet tiden i Tyskland godt. Under stadig slappere overvåkning så de sitt snitt til å kontakte og registrere de norske tysklandsfangene. Dette arbeidet kom til å danne grunnlag for redningen av fangene på tampen av krigen. I tillegg forsøkte Hjort å gripe inn i rettssaker mot nordmenn i Tyskland. I krigens sluttfase deltok han også i hjemsendelsen av de norske offisersfangene som ble igjen på sovjetisk område etter tyskernes tilbaketrekning.
Etter krigen tok Hjort opp advokatvirksomheten igjen, og i løpet av noen år etablerte han seg som en av landets ledende skrankeadvokater. Som fast forsvarer ved Høyesterett i årene 1955–1965 førte han flere viktige saker, blant annet for forfatteren Agnar Mykle i saken om romanen Sangen om den røde rubin.
I tillegg til advokatgjerningen engasjerte Hjort seg også i riksmålssaken og satt fra 1961 til sin død som formann for Riksmålsforbundet.
Gjennom hele sitt voksne liv var Johan B. Hjort en aktiv samfunnsdebattant og skribent. Etter krigen skrev han fast i Farmand og produserte en mengde artikler og pamfletter for språksaken. Av bøker er de viktigste de rettshistoriske essaysamlingene Justismord og Dømt med rette?, foruten debattboken Demokrati og statsmakt. Den siste må regnes som hans politiske manifest og en kulminasjon av hans kritikk av statsbygningen under Einar Gerhardsen-epoken. Han ble tildelt Christian Xs frihetsmedalje og Svenska Röda Korsets sølvmedalje for sin innsats under andre verdenskrig.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 24.11.2025 kl. 14:33 ・ FINN-kode: 438776664
