Bildegalleri
(1/6)
Nicolai Klimii Resa uti den Underjordiska Werlden (1746)
Til salgs
1 850 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Tilstand: Godt brukt - Synlig brukt
Boken "Nicolai Klimii Resa uti den Underjordiska Werlden, som inneholler En ny Underrättelse om Jordens Beskaffenhet, och Historia om Den Femte Monarchien, okunnig alt hit intils. Et werk framdragit utur herr B. Abelins Bibliothec, ifrån Latinen tolkadt på Swensko." Av Ludvig Holberg. Første svenske oversettelse fra 1746. 296 sider. Slitasje! Mangler plansjene.
Selges for 1850,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord) eller 73,- kroner (Posten)
--------------------------------------------
Niels Klims reise til den underjordiske verden (latin: Nicolai Klimii iter subterraneum) er en roman av den norsk-danske dikteren, historikeren og filosofen Ludvig Holberg. Romanen ble forfattet på latin, og utgitt i Leipzig i 1741. Dermed ble romanen spredd over hele Europa, noe som antakelig ikke ville ha skjedd hvis den hadde vært skrevet på dansk. Romanen er sannsynligvis inspirert av Jonathan Swifts satiriske roman Gullivers reiser fra 1726.
Niels Klim er det eneste verket Holberg valgte å skrive i romanform, og regnes også av mange som den første science fiction-romanen forfattet i Norden.
Nils Klim er nylig uteksaminert fra Københavns Universitet, og vender tilbake til sin fødeby Bergen i 1664. Her begynner han å etablere seg på det feltet han har studert, nemlig naturvitenskap. En dag tar han oppdraget med å studere en hule på Fløyen, delvis for å imponere de eldre naturvitenskapsmennene, slik at han senere kan bli forfremmet. Ved et uhell snubler han og faller ned i den underjordiske verden, og kommer til planeten Nazar. Her møter han merkelige vesener og samfunn som på mange måter ligner på mennesker i trærs skikkelse, og på samfunn i vår verden. Senere blir Nils Klim forvist til Firmamentet, etter å ha foreslått at kvinner ikke bør delta i samfunnslivet. Der møter han dyr og planter i menneskeform som skiller seg fra de samfunnene han så på Nazar, men disse samfunnene står i motsetning til hverandre og til de samfunn han kjenner fra sin egen verden.
Planeten Nazar består av mange samfunn, der Nils Klim beskriver 27 av dem. Felles for alle samfunnene på planeten er at befolkningen er trær. I tillegg besøker han Potu – idealstaten på planeten, en utopi for alle samfunn på under- og overjorden. Staten Potu er en åpenbar allusjon til Thomas Mores samfunnskritiske roman Utopia, om en verden med samme navn, som også handler om en idealstat. Potu er Utop baklengs. Det kan undres om Thomas More egentlig mente å være så samfunnskritisk som han virker i boken, han var nemlig ikke spesielt radikal i sitt eget liv. Utopia kan også leses som en advarsel for hva som kan komme til å skje om samfunnet åpner for en mer liberal struktur.
Opplevelsene hans ble skrevet ned og kan leses i Nils Klims etterlatte papirer. Her beskriver han i detalj samfunnenes forhold til makt og religion. Han forteller også om sin karriere som løpergutt i Potu, parykkmaker og adelsmann i Martinia, galeislave på havet i Firmamentet, som keiser over Quama og til slutt over hele Firmamentet.
I fabelens form skildrer Holberg gode og dårlige statsformer. Slik sett står han i en direkte tradisjon fra Thomas More, Jonathan Swift og andre diskréte samfunnskritikere i samtid og nær fortid. Ved å bruke fabelformen lyktes det ham å «sette problemer under debatt» på den eneste måte som var mulige under enevoldstidens sensur. I Holbergs allusjon skiller han mellom samfunn som utgjøres av ulike sorter trær eller dyr, og andre samfunn som kun befolkes av én sort trær eller dyreart.
Holberg setter spørsmålstegn også ved andre maktfaktorer i de europeiske samfunnene, spesielt religionen.
Ludvig Holberg valgte bevisst å skrive sin eneste roman på latin av to grunner. For det første ville han ta et oppgjør med pietismen som rådet i Norden, spesielt i Danmark-Norge. Under pietismen hadde geistligheten stor makt, også gjennom sensur av bøker. Ludvig Holberg mente at man i land som Tyskland, Frankrike og England kunne gi ut bøker om hva som helst uten å bli sensurert. Han hadde lite til overs for sensur, og valgte derfor å skrive på latin og gi ut romanen i Leipzig i Tyskland.
For det andre ønsket han å nå ut til hele Europa. Siden mange europeere kunne lese latin, visste han også at mange ville finne de latinske sitatene og allusjonene fra bl.a. Ovid og Vergil underholdende. Dermed kunne han nå ut til flere, noe som viste seg å stemme. Romanen ble en suksess og ikke lenge etterpå oversatt til blant annet svensk, dansk, engelsk, tysk, fransk og nederlandsk.
Holberg tar opp mange av datidens samfunnsproblemer, slik som religion og religionsutøvelse, likeverd mellom kjønnene og makthierarkiet. Til og med hygiene og parykkforfengeligheten blir tatt opp. I romanen finnes det mange partier der Holberg kritiserer land som England, Frankrike, Spania og Vatikanstaten. Av den grunn ble han kjent i hele Europa og oppnådde dermed sin plass i vestlig litteratur, noe som neppe ville ha skjedd hvis han hadde skrevet på dansk. Nils Klims reise til den underjordiske verden ble mer kjent enn noen av hans komedier, epistler eller øvrige vitenskapelige skrifter.
Holbergs kilder til Nils Klims reise til den underjordiske verden:
Gresk mytologi
Bibelen
Ovid: Metamorfoser (ca. 2 e.Kr.)
Horats: Enkelte sitater
Juvenalis: Enkelte sitater
Manilius: Astronomica (en gang mellom 7 og 25 e.Kr)
Vergil: Aeneiden (19 f.Kr)
Jacob Bidermann: Utopia (1604)
Edvard Edvardsens beskrivelse av Bergens historie
Andre idéer hentet fra blant annet:
Thomas More: Utopia (1516)
Athanasius Kircher: Den ekstatiske reisebeskrivelse (1656)
Athanasius Kircher: Den underjordiske verden (1665)
Charles Montesquieu: Persiske brev (1721)
Jonathan Swift: Gullivers reiser (1726)
I Norge ble romanen første gang utgitt i 1978 på Eide forlag i Kjell Heggelunds oversettelse under tittelen Niels Klims reise til den underjordiske verden. Den er også utgitt på Aschehoug forlag i 1984 og Oktober forlag i 2004 under tittelen Nils Klims reise til den underjordiske verden.
Siden 2004 har Nils Klim-prisen til fremragende yngre forskere vært utdelt av samtidig som Holbergprisen.
I 2017 viste Nasjonalteateret familieforestillingen Nils Klims reise til underverdenen, «en humoristisk og varm fortelling for hele familien om å navigere uten spilleregler», bygd på Holbergs roman.
- - - - - - -
Ludvig Holberg (1684–1754) var en norsk forfatter og historiker som levde det meste av sitt voksne liv i Danmark.
Holberg var preget av humanismen, opplysningstiden, klassisismen og barokken. Han var filosof og historiker, men det er hans skjønnlitterære forfatterskap som rager høyest i ettertiden. Han skrev satirer, blant annet parodien på antikkens og renessansens helteepos, Peder Paars, en utopisk roman i Nils Klims underjordiske reise som gjorde ham berømt. Mest kjent ble han for sine 36 komedier i en, tre eller fem akter. Han skrev i hovedsak karakterkomedier, men også intrigekomedier og sedekomedier. De mest kjente er Jeppe paa Bierget, Den Politiske Kandstøber, Den Stundesløse og Erasmus Montanus. Holberg har også hatt stor innflytelse som essayist, særlig med Moralske Tanker (1744), men også med alderdomsverket Epistler (1748–54). En rekke av hans verker ble allerede i samtiden oversatt til flere europeiske språk.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 23.11.2025 kl. 22:23 ・ FINN-kode: 438722516
