Fiks ferdig
Bildegalleri
(1/1)
Adolph Tidemand. Hans Gude. Blaafarveværket 1984.
Til salgs
110 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Katalog fra utstillingen "Adolph Tidemand (1814-1876). Hans Fredrik Gude (1825-1903)" holdt på Stiftelsen Modumss Blaafarveværk i perioden mai-september 1984. 95 sider. Heftet.
Selges for 110,- kroner
Porto: 58,- kroner
---------------------------------
Adolph Tidemand var ein norsk målar på 1800-talet. Han blir rekna for å vere Noregs fremste folkelivsmålar, og han gjorde det til si livsoppgåve å framstille livet og skikkane til den norske bondestanden. Han var ein viktig kunstnar i nasjonalromantikken,og inspirerte mange av diktarane i tida med bileta sine, mellom andre Andreas Munch og Bjørnstjerne Bjørnson.
Tidemann har blant anna måla Brudeferd i Hardanger (1848, saman med Hans Gude), Haugianarane (1848) og Dei einsame gamle (1848). Desse tidlege bileta ber preg av ein idealiserande framstilling av den norske bondebefolkninga. Seinare bilete slår an ein meir dramatisk og alvorleg tone. Det gjeld bilete som Tvikamp i eit bondebryllaup (1864) og Fanatikarane (1866), båe hovudverk frå hans seinare produksjon.
Tidemand vart fødd i Mandal i 1814. Han studerte i åra 1832–1837 ved Kunstakademiet i København, og i 1837 reiste han til Düsseldorf for å halde fram med studia. Tidemands ambisjon var å bli historiemålar, og i 1841 vekte han oppsikt med sin første historiske komposisjon: Gustav Vasa taler til dalkarlene i Mora kyrkje, eit bilete med motiv frå svensk historie.
Med eit norsk reisestipend reiste Tidemand i 1841 til Roma saman med broren Emil. Like før han reiste, hadde han fått tilbod om å måle ei altertavle til Vår Frelsars kyrkje i Christiania (i dag Oslo domkyrkje). Turen gjekk via München, der han studerte historiemåleri hos München-kunstnarar som Wilhelm von Kaulbach og Peter von Cornelius.
Etter heimkomsten i 1842 mista Tidemand altertavlebestillinga, då han nekta å bøye seg for Johann Sebastian Welhavens krav om at han måtte utføre biletet i Roma. Tidemand ønska i staden å opphalde seg i Noreg fordi han ville samle inn materiale til framstillingar av Noregs eldre historie. Han hadde planlagt reiser i Noreg for å bli kjent med folkelivet og samle stoff til historiske bilete. Vinteren 1842–1843 teikna han utkast til fleire historiske komposisjonar, mellom anna Olav den Heilage styrtar over ende Torsbiletet på Hundorp.
Tidemand la ut på si første studiereise sommaren 1843. Han slo følge med forfattaren og folkelivsskildraren Nikolai Ramme Østgaard til Østerdalen, før han reiste til Hundorp og vidare til Lom. Sidan reiste han over fjellet til Granvin og Voss, og vidare til Hardanger, der han enda opp i Vikøy. Her laga han sin første studie av ei røykstove, eit rom som han seinare skulle kome til å bruke i mange av sine kjende bilete, mellom anna i Haugianarane (1848).
I 1844 la han ut på ei ny reise, denne gongen gjennom Telemark saman med broren Emil. Her viste han interesse for den gamle norske byggeskikken og livet til bøndene. I Sauland teikna Tidemand den gamle stavkyrkja, som vart rive få år seinare, i 1860. I Heddal studerte han interiøret i stavkyrkja, og overalt teikna og måla han studiar av landskap, av bondestover og av folka han møtte, gjerne kledd opp i sine finaste klede.
Tidemand fullførte ikkje dei planlagde historiske komposisjonane i etterkant av studiereisene sine. I staden vart han ein skildrar av det norske folkelivet. I ein artikkel i Illustreret Nyhedsblad i 1854 kommenterte han sjølv at studiereisa i 1843 hadde fått han til å slå inn på ein ny veg i kunsten. Han ville no skildre karaktertrekka til det folket han møtte i dei norske bygdene, samt seder og skikkar. I 1844 måla han sitt første folkelivsbilete, Eventyrfortellersken, medan han seinare same året fullførte Søndag ettermiddag i ei hardangersk røykstove, båe frukter av studiereisene hans. Folkelivsmåleriet hos Tidemand var del av eit nasjonalt prosjekt. Det handla om å få grep om ein norsk identitet i etterkant av Noregs sjølvstende i 1814, og Adolph Tidemands folkelivsbilete var eit viktig bidrag i dette prosjektet.
I 1845 flytta Tidemand igjen til Düsseldorf og der utvikla han eit fruktbart samarbeid med den unge landskapsmålaren Hans Gude, som var komen dit i 1841. Tidemand hadde møtt Gude på noregsreisa si i 1843, i Granvin i Hardanger. Det første fellesbiletet Tidemand og Gude måla var da også eit folkelivsbilete frå Hardanger, med eit bondebryllaup som motiv. Gude måla landskapet, medan Tidemand framstilte figurane. Brudeferd i Hardanger er eit idyllisk og lyrisk bilete, eit typisk eksempel på nasjonalromantikkens høge vørdnad av den norske bonden.
Revolusjonen som braut ut i Paris i februar 1848, spreidde seg også til tyske byar, noko som gjorde at Tidemand og Gude reiste heim til Christiania (Oslo). Med seg hadde dei Brudeferd i Hardanger, som vart kjøpt inn av Christiania Kunstforening. I mars 1849 vart biletet stilt ut som eit tablå i Christiania Theater.
Vinteren 1848/1849 laga Tidemand eit utkast til ein serie som han kalla Norsk bondeliv. I denne serien framstilte han livssyklusen til den norske bondestanden. Serien vart bestilt til Oscar 1.s lystslott Oscarshall, oppført 1847–1852. Biletserien sto ferdig i 1850, og utsmykkinga av Oscarshall markerte saman med festkveldane året før høgdepunktet for nasjonalromantikken i Noreg.
Suksessen med Brudeferd i Hardanger gjorde at Tidemand og Gude fortsette samarbeidet, og dei måla fire andre fellesbilete, alle med motiv som syner menneske ute i båt: Aften på Krøderen (1851), Lystring på Krøderen (1851), Likferd på Sognefjorden (1853) og Fiskarar i havsnød (1859). Tidemands og Gudes fellesarbeid vart så populære at dei laga gjentakingar av fleire av dei, gjerne med små variasjonar.
- - - - - -
Hans Gude var en av Norges fremste og viktigste malere på 1800-tallet. Gude utdannet seg til landskapsmaler i Düsseldorf og hadde sin karriere som maler og akademiprofessor i de tyske byene Düsseldorf, Karlsruhe og Berlin.
Gude hentet mange av sine landskapsmotiver fra Norge, og med storslagne skildringer av den norske naturen ble han en av de betydeligste nasjonalromantiske kunstnerne. Sammen med Adolph Tidemand fullførte han i 1848 Brudeferd i Hardanger, et bilde som er blitt stående som et nasjonalromantisk hovedverk i norsk malerkunst.
I løpet av 1860-årene kom en interesse for framstillingen av vann og vannets speiling. Det merkes en sterkere realisme i bildene hans fra denne tida, og marinemaleriet ble dominerende i Gudes landskapskunst med mange bilder fra eksempelvis Oslofjorden og kysten av Rügen.
Hans Gude var sønn av sorenskriver Ove Christian Gude og Marie Elisabeth Brandt. Gude viste tidlig interesse for tegning og ble i 1837, bare 12 år gammel, privatelev av landskapsmaleren Johannes Flintoe. Samme året ble han tatt opp som elev ved Tegneskolen, hvor Flintoe var lærer. To år senere reiste han for første gang over fjellene til Bergens Stift, og Gude forteller i sin selvbiografi hvordan opplevelsen av de snødekte fjellene gjorde sterkt inntrykk på ham. Høsten 1841 reiste han til Düsseldorf for å studere maleri ved Kunstakademiet i byen.
Gude hadde opprinnelig planlagt å studere historiemaleri under Theodor Hildebrandt ved akademiet i Düsseldorf. Men i møte med Andreas Achenbachs kunst ble hans interesse for landskapsmaleriet vakt. Achenbach hadde vært på studietur til Norge sommeren 1839, i følge med Thomas Fearnley, og Gude fikk mulighet til å tegne og male etter hans norske studier. Det første året i Düsseldorf var Gude privatelev av Achenbach, før han høsten 1842 ble tatt opp i landskapsklassen til Johann Wilhelm Schirmer ved Kunstakademiet.
Landskapsmalerne i Düsseldorf var svært opptatt av å utføre studier i naturen, og somrene ble brukt til å tegne og male disse. De dannet så grunnlaget for de store landskapsbildene som stort sett ble malt inne i atelierene om vinteren. Gude skulle komme til å gjøre flere av sine naturstudier i Norge. Den første gangen han reiste på studietur til Norge var i 1843. Det var med inntrykk fra denne reisen at han i 1844 kunne presentere bildet Høyfjell i Christiania Kunstforening, et bilde som markerte hans gjennombrudd som kunstner i Norge.
Det var høyfjellet som var signaturmotivet de første årene av kunstnerskapet, og hans behandling av det norske høyfjellet brakte ham også rosende omtale i tysk presse. I høyfjellsbildene finner vi ofte et dramatisk uttrykk med drivende skyer som kaster skygger over landskapet, mens streif av sol trenger gjennom skylaget og lyser opp fjellandskapet i enkelte partier. Et hovedverk er Nasjonalgalleriets Høyfjell fra 1857.
Gude er kjent for sine fellesarbeider sammen med Adolph Tidemand, hvorav det mest kjente er Brudeferd i Hardanger (et motiv som er utført i flere versjoner). Den første versjonen ble malt i Düsseldorf vinteren 1847–1848 og ble innkjøpt til Christiania Kunstforening og stilt ut der sommeren 1848. Bildet er blitt stående som sinnbildet på nasjonalromantikken i Norge med Tidemands skildringer av et bunadskledt brudefølge i to båter, hvor Gudes solfylte og dramatiske Hardanger-natur danner bakgrunnen for brudefarten. Bildet viser hvor spesialisert utdannelsen innen maleriet var på denne tida; enkelte malere (som Tidemand) spesialiserte seg på folkelivsskildringer, mens andre (som Gude) var rene landskapsmalere.
I 1854 overtok Gude stillingen som professor i landskapsmaleri ved akademiet i Düsseldorf etter Schirmer. Her underviste han også mange norske elever, den mest kjente av dem er Erik Bodom. I løpet av 1850-årene bevegde Gude seg bort fra en romantisk skildring av høyfjellet, og han søkte i stedet mot en mer realistisk framstilling med bakgrunn i grundige studier i naturen. Han utviklet nå havet som et nytt motiv i bildene sine, og fra rundt 1860 kom kystbildene til å bli et sentralt motiv i hans landskapskunst.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 20.11.2025 kl. 15:22 ・ FINN-kode: 438127962
