Fiks ferdig
Bildegalleri
(1/7)
Lærebok i bakteriologi. Bind 1. Generell bakteriologi og serologi.
Til salgs
150 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Tilstand: Godt brukt - Synlig brukt
Boken "Lærebok i bakteriologi. Bind 1. Generell bakteriologi og serologi." Av Th. Thjøtta. Trykket i 1942. 386 sider. Understrekninger i teksten.
Selges for 150,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
---------------------------------------
Theodor Thjøtta (født 17. juni 1885 i Sandnes, død 16. juni 1955 i Oslo) var norsk lege og mikrobiolog. Han er kjent for sine arbeider med dysenteribasillen, den såkalte influensabasillen og tularemi.
Theodor Thjøtta var sønn av skomakermester Abraham Thjøtta (1857–1935) og Rakel Tjølsen (1847–1925). I ungdommen tok Thjøtta sikte på å bli sjøoffiser og var til sjøs i tre år på gamle treskuter. På en reise nede ved Sør-Afrika pådro han seg en så alvorlig handinfeksjon at en finger måtte amputeres. Dermed var den militære yrkeskarrieren stengt. Da bestemte han seg for å bli lege. Han tok examen artium ved Kongsgaard skole i Stavanger i 1907 og ble cand.med. i 1912.
I 1913-15 reiste han som nyutdannet skipslege med kaptein Svend Foyn Bruun som drev hvalfangst utenfor Angola. Her fikk han nyttig erfaring med et utbrudd av basillær dysenteri blant mannskapet.
Han var fra 1915 assistent under Knud Magnus Haaland ved Gades Institutt i Bergen. Tidlig på 1900-tallet var basillær dysenteri vanlig i Bergen og hans tidligere erfaringer fra hvalfangstperioden kom vel til nytte på Gades institutt. Hans fortsatte vitenskapelige arbeide ble utviklet med innretning mot alvorlige infeksjonssykdommer som «influensabasillen» (Haemophilus influenzae) som man den gang trodde forårsaket influensa; harepest (tularemi, Francisella tularensis type B) med det første dokumenterte tilfellet i Skandinavia fra Skien i Telemark 1930[3]; Weils sykdom (leptospiros, feltfeber) og difteri, for å nevne noen. Hans totale vitenskapelige spennvidde var stor og omfattet så adskiltea områder som fra skader ved sprengning av mekanismer på Remington-geværer[4] til meget kvalifisert mikrobiologi.
Han ble den andre doktorand fra Gade i 1918, på temaet basillær dysenteri.[5] Thjøttas reviderte klassifikasjon av dystenteribasillen fikk internasjonalt gjennomslag.
Etter oppholdet i Bergen reiste han til Oslo hvor han ble den første bestyreren av Hærens bakteriologiske laboratorium som ble åpnet 15. oktober 1919, med Erik Waaler og Johs. Bøe som assistenter. Et kort opphold hadde han også i New York City 1920-21 ved Rockefeller Institute of Medical Research. Han giftet seg med Alfhild Helene Michelet 12. november 1921.
I perioden 1912–1925 var han stipendiat i bakteriologi og serologi. Han ble utnevnt til professor i medisin ved Universitetet i Oslo 27. september 1935 for å undervise i bakteriologi, serologi og hygiene. Gjennom sitt bekjentskap med skipsreder kaptein W. Wilhelmsen fikk han en donasjon til oppførelsen av Kaptein Wilhelmsen og frues bakteriologiske Institutt på det gamle Rikshospitalet i Oslo.
Thjøtta var en inspirerende lærer og veileder for både studenter og doktorander og moderniserte den mikrobiologiske undervisning og forskning i Norge. Han innførte praktiske demonstrasjoner og laborasjoner, og i 1945 publicerade han en lærebok på norsk i tre bind, som dekket samtidens kunnskap innen mikrobiologi og bakteriologi[6]. Den var et standardverk i mange år.[7][8]
Hans interesse for medisinsk historie sammen med en ofte konkret, drastisk og kanskje sjømannsinspirert uttrykksmåte, som eksempelet nedenfot hentet fra læreboken bind II, side 351, om bittinfekajoner, medførte at boken ble både lest av studentene og innholdet ihukommet:
«Ulcero-gangrenøse lidelser i huden finnes også undertiden hos folk som er blitt bitt i fingrene eller på hendene av andre mennesker under slagsmål. Også under boksing uten hansker har det hendt at den ene har fått ulcero-gangrenøse infeksjoner i hendene efter å ha slått motstanderen i munnen og revet sig på hans tenner. Ganske særlig ofte skal disse betendelser innfinne sig efter bitt av negrer, og da spesielt negrer med pyrrhoe. Disse negrer har blå gummer, og det har lenge vært folketro at bitt av disse var giftig. At bitt av rovdyr også regnes for meget farlig er velkjent. Løvebitt er således regnet for å gi meget farlige betendelser, når da vedkommende slipper fra løvens gap med livet.»
- - - - - -
Serologi er læren om blodserum, det vil si blodvæske uten blodceller og koagulasjonsfaktorer. I serologien undersøkes blodserumets immunologiske egenskaper gjennom påvisning av forskjellige antigener, enzymer og andre proteiner ved hjelp av sera som inneholder antistoffer.
- - - - - - -
Bakterier er små encellete organismer som finnes overalt der det er mulighet for liv, som i jord, vann, luft, på og i andre organismer, i varme kilder og i forbindelse med radioaktivt avfall. Helt siden livet oppsto for omkring 3,8 milliarder år siden har det vært bakterier på Jorden. De er tilpasningsdyktige og har stor påvirkning på livet på Jorden.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 19.11.2025 kl. 15:04 ・ FINN-kode: 437967498
