Bildegalleri
Sovende gutt av Johan Krouthén fra 1883
Til salgs
Frakt fra 19 kr + Trygg betaling 40 kr. Frakten er på tilbud – ordinær pris er 39 kr.
Trygg handel med Fiks ferdig
Varen sendes til deg, og du har 24 timer til å inspisere den før pengene overføres til selgeren.
Beskrivelse av varen
Tilstand: Pent brukt - I god stand
22,3 x 17,1 cm kunsttrykk, innrammet, av kunstverket «Sovende Skagen dreng» fra 1883.
Johan Krouthén (2. november 1858 – 19. desember 1932) var en svensk kunstner.
Han brøt bort fra tradisjonene til Svenska Akademien, og vendte seg til realisme og idealisme.
Umiddelbart etter studiene tilbrakte han noen måneder i Paris og i Danmark hvor han knyttet seg til Skagensmalerne. Tilbake i Sverige malte han bilder av hager og portretter av lokalbefolkningen.
Krouthén, sønn av Conrad Krouthén, en kjøpmann - og Hilda Atkins - ble født i Linköping . Familien Krouthén fra Norrköping, jobbet i generasjoner som tinnmakere.
Da han var 14, sluttet Krouthén på skolen og begynte i lære hos Svante Leonard Rydholm, fotograf og kunstner, hvor han lærte de grunnleggende ferdighetene i både maleri og fotografi.
I 1875, 16 år gammel, begynte han på Royal Swedish Academy of Arts i Stockholm hvor han studerte tegning, portrettmaling og landskapsarbeid. I tillegg til utdannelsen ved Akademiet, ble han også undervist av den svenske kunstneren Edvard Perséus, som var skeptisk til formell undervisning og oppmuntret studentene til å male naturlig.
Krouthén ble kjent med Oscar Björck og Anders Zorn som også studerte ved Kunstakademiet.
Høsten 1881, da akademipresidenten Georg von Rosen advarte Zorn om at han ikke fulgte akademiets foreskrevne læreplan, svarte han prompte at han ville gå.
Krouthén, som tilfeldigvis kom inn på presidentens kontor på det tidspunktet, sa også at han ville gå.
I 1881 tilbrakte Krouthén en kort periode i Paris, et populært reisemål for svenske kunstnere på 1880-tallet, men han vendte snart tilbake til Sverige hvor han malte i Skåne og i Bohuslän med dets steinete landskap.
Hans maleri av et øde landskap med en barbeint gutt på en grusvei ble utstilt i Stockholm i 1883, og vekket betydelig oppmerksomhet som et resultat av dets realistiske utseende.
Sommeren 1883 sluttet han seg til Oscar Björck på Skagen nord på Jylland , hvor det var en liten koloni med kunstnere fra Danmark, Norge og Sverige. Han ble der fra mai til minst oktober. Skagensmalerne gikk inn for kunstnerisk naturalisme. I stedet for grupper av forvitrede fiskere, malte Krouthén landskap av de flate øde Grenen-strendene.
Etter Skagen vendte Krouthén tilbake til Linköping og fortsatte å male landskap. I 1884 møtte han den da 18 år gamle Hulda Ottosson på Linköpings slott hvor hun deltok i en skjønnhetskonkurranse. Krouthén sies å ha blitt betatt av hennes skjønnhet, og hun ble hans første modell.
De giftet seg i 1886, men deres første barn døde ved fødselen samme år. I 1891 fødte Hulda tvillinger, men døde under fødselen. Det var ikke lett å leve av kunst i Linköping, men Krouthén sørget for inntekt ved å organisere en rekke kunstlotterier med maleriene hans som premier og ved å male private hager i området.
Maleriet Vår i hagen (1886) viser Linköpings Biskopträdgården. Den er basert på et fotografi Krouthén tok av scenen. Maleriet inkluderte opprinnelig både en mann og en kvinne, men mannen ble malt over og en kvedebusk ble lagt til. Da det ble stilt ut på Salongen i Paris i 1889, ga maleriet Krouthén en gullmedalje. Flere andre svenske artister mottok priser på Salongen, som representerte et gjennombrudd for impresjonistene.
En sammenligning mellom fotografiet og det ferdige maleriet viser at Krouthén forlot realismen til fordel for idealismen. Han var ikke fornøyd med virkeligheten uten å legge til lys og skygge. I intervjuet forklarte Krouthén at en maler må dyktig og nøyaktig male naturen på sitt beste.
I løpet av 1880-årene begynte han å male portretter og interiør. Akkurat som i hagemaleriene hans inneholder interiøret ofte helt passive figurer. Et av de mest kjente er et maleri som viser bibliotekar Erik Hjalmar Segerstéen, i hans hjem. Segerstéen var en av Krouthéns beskyttere, og maleriet viser ham omgitt av kunstsamlingen hans, inkludert verk av Krouthén. Etter sin kone Huldas død i 1891, flyttet Krouthén og hans barn til Gottfridsberg-distriktet i Linköping. I 1902 giftet han seg med Clara Söderlund. I løpet av 1890-årene ble han stadig mer kjent, og fikk mange maleoppdrag, inkludert portretter av kjente Linköpinger. Han ble også ansatt for å lage malerier for kirker, inkludert altertavler for Kärna-kirken, Vånga-kirken og St. Laurence-kirken i Linköping.
Krouthéns senere karriere, med malerier av røde trehytter og blomstrende trær, var heller uinteressant fra et kunstnerisk synspunkt.
I 1909 flyttet han til Stockholm med familien og skaffet seg et studio på Valhallavägen.
Han stilte ut ganske ofte i Stockholm, hans viktigste klientell fortsatte å være fra Linköping-området. Han var ikke spesielt interessert i samtidskunst, og forklarte: "Kunst og kultur har forverret seg enormt. Moderne kunst er verken kunst eller moderne. Alle ismene folk snakker om er ganske meningsløse hvis de ikke er mer enn en imitasjon av tradisjonell kunst med en lavere kulturnivå."
Han malte ofte de samme scenene på nytt da hans innsats for å støtte familien fikk ham til å vende seg til det kundene hans ønsket. Tapet av sin vakre kone Hulda skal også ha preget maleriet hans i årene etter hennes død.
Krouthén kom ofte tilbake til Linköping. Til 80-årsjubileet for Stora hotell i 1932 var han i gang med en rekke store malerier.
En uke før jul fikk han hjerneslag og ble funnet død på hotellrommet sitt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 18.11.2025 kl. 22:42 ・ FINN-kode: 437890254
