
Bildegalleri
đ 100++ bøker om Nord norsk historie, landbruk og kultur selges billig !
Til salgs
2Â 490 kr
Beskrivelse av varen
Tilstand: Pent brukt - I god stand
KUPP!!!!!!!!!!
En riktig sü flott samling - bestüende av godt over 100 +++ bøker. Samt endel spennende hefter, klipp etc med ulike temaer.
- Hele 3 stappfulle banankasser.
PrimĂŚrt bestĂĽr samling av Nord Norsk historie !
Herunder landbruk i nord, fiske, kysten, natur, nord norske rederier, kirker, biografier, kultur, idrett, sang, diktning og mat i Nord Norge.
- Mye Sør Hügüland - Nordland - Helgeland - Alstahaug.
Samlingen dekker forsĂĽvidt omrĂĽdet fra Trondheim til Nordkapp.
- Se eksempl bilder.
OBS: IKKE ALLE BĂKER ER AVBILDET.
* Se gjerne ogsü min annonse med nye Petter Dass bøker jeg har for salg. Samt annonsen jeg har for boken Alstahaug Kanikgjeld eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald : En historisk statistisk beskrivelse efter originale utrykte og trykte kilder fra de Ìldste tider indtil 1914.
Passer for boksamlere og lesere med interesse for nord norsk kultur og historie.
OBS; DETTE MĂ HENTES !
Fra wikipedia;
Nord-Norge er den nordligste og østligste landsdelen i Norge og bestür av fylkene Nordland, Troms og Finnmark.
FylkerFinnmark, Nordland, TromsKommuner81StatusLandsdel i NorgeHovedstadTromsøAreal112 951 kvadratkilometerBefolkning487 744[1] (2023)Bef.tetthet4,32 innb./kvadratkilometerStørste byerTromsø, Bodø, Harstad, Mo i Rana, Alta, Narvik, Mosjøen, HammerfestHøyeste punktOksskolten 1 916 moh.Største øyHinnøya 2 204 km²Største isbreVestre Svartisen 221 km²Lengste elvTana 348 kmLengste fjordPorsangerfjorden 123 km
Nord-Norge har 9,1 % av folketallet og 34,9 % av arealet i Fastlands-Norge (Norge utenom Svalbard og Jan Mayen). Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i Fastlands-Norge som helhet er 16,0/km², er den bare 4,3/km² i Nord-Norge. Landsdelen har en verdiskapning pü 113 mrd kroner i üret (2006),[2] 8,1 % av Norges verdiskapning.[3] Bruttonasjonalprodukt per innbygger i Nord-Norge er 319 902 kroner (2009), under landsgjennomsnittet pü 488 037 kroner (2009).[4]
Navnet Nord-Norge skal ha vÌrt foreslütt som et strategisk begrep av komponisten Ole Olsen fra Hammerfest i NordlÌndingernes Forening (1884), som pü den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Begrepet ble først vanlig i bruk i tiden omkring første verdenskrig i navn pü foreninger og i avisartikler.
Hammerfest og Vardø er Nord-Norges eldste byer og fikk byrettigheter pü samme dag 17. juli 1789.
Etter andre verdenskrig er sentralisering en prosess som har preget Norge som helhet. For Nord-Norges del har denne virket i to retninger. I 1960- og 1970-ürene var det sÌrlig stor flyttestrøm fra distriktene til sentrale strøk i Sør-Norge. Men samtidig virket den regionalt i Nord-Norge, der de største byene Tromsø, Bodø, Mo i Rana, Harstad og Narvik mangedoblet sine innbyggertall, ogsü Hammerfest hadde en betydelig vekst pü denne tiden bl.a. pü grunn av oppbyggingen av fiskeindustribedriften Findus. Senere fikk nye bysamfunn som Finnsnes, Alta og Kirkenes betydelig vekst.
rekke av Norges fremste severdigheter finner man i landsdelen, bl.a. polarsirkelen, midnattssola, den karakteristiske naturen og miljøet i Lofoten, Norges nasjonalfjell Stetind, Nordkapplatüet, Adolfkanonen i Harstad, Ishavskatedralen i Tromsø, Norsk Luftfartsmuseum, Luftforsvarsmuseet og Saltstraumen i Bodø, Nord-Norges eldste byer, Vardø og Hammerfest. I Hammerfest finner vi ogsü Meridianstøtten. Sü finnes ogsü helleristningene i Alta.
Siden 1936 har fire hurtigruteskip hatt navnet Nordnorge.
Nordnorske dialekter hører med under vestnorsk, som er en av to store dialektgrupper i Norge. Den andre er østnorsk.
Betegnelsen Nord-Norge
- Nord-Norge er et forholdsvis nytt ord. Betegnelsen Nord-Norge kom süvidt i bruk pü slutten av 1800-tallet og administrativt ble omrüdet omtalt som Tromsø stift da Tromsø fikk bispesete i 1840. Det hadde vÌrt ulike betegnelser tidligere: Hülogaland omfattet opprinnelig bare Helgeland og da norrøn bosetning spredte seg nordover i vikingtiden og middelalderen ble Hülogaland brukt om omrüdet nord omtrent til Malangen, mens Finnmark eller Finnmarken, samenes land, lü utenfor. Betegnelsen Nord-Norge laget ved et kafebord i Kristiania i 1884 av medlemmer i NordlÌndingernes Forening og ble alminnelig brukt først i mellomkrigstiden etter hvert som det fortrengte Hülogaland.[9]
Lenge var det et klart skille mellom Nordlandene (Nordland og Troms) og Finnmarken (Finnmark). Nordlandene var opprinnelig en rekke smülen mellom Trøndelag og finnenes mark. Disse ble i 1604 samlet i Nordlandenes len, senere Nordlandenes amt. Det er herfra demonymet nordlending stammer fra. Süledes var en nordlending fra Nordland eller Troms. I nyere tid har begrepet blitt utvidet til ü ogsü gjelde finnmarkinger.
Før og under rikssamlingstiden var Nordlandene en del av et kongedømme av navnet Hülogaland. Folket kaltes da hüløyger. Denne betegnelsen er for lengst gütt ut av bruk og har i dag bare historisk relevans.[trenger referanse]
Betegnelsen nordlending er utstrakt i bruk, blant annet hos NordlÌndingernes Forening av 1862. Avisa Nordland og Nordlys deler ut hver sin pris under navnet à rets nordlending.[10]
Brukerprofil
Du mĂĽ vĂŚre logget inn for ĂĽ se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 27.2.2026 kl. 07:20 ăť FINN-kode: 434462524




