Bildegalleri
📚 100++ bøker om Nord norsk historie, landbruk og kultur selges billig !
Til salgs
1Â 490 kr
Beskrivelse av varen
Tilstand: Pent brukt - I god stand
KUPP!!!!!!!!!!
En riktig så flott samling - bestående av over 100+++ bøker, samt endel spennende hefter, klipp etc med ulike temaer.
- Hele 3 stappfulle banankasser.
Primært med Nord Norsk historie !
Herunder landbruk i nord, fiske, kysten, natur, nord norske rederier, kirker, biografier, kultur, idrett, sang, diktning og mat i Nord Norge.
- Mye Sør Hågåland - Nordland - Helgeland - Alstahaug.
Samlingen dekker området fra Trondheim til Nordkapp.
- Se bilder
OBS: IKKE ALLE BØKER ER AVBILDET.
* Se gjerne også min Petter Dass samling jeg har for salg. Samt annonsen jeg har for boken Alstahaug Kanikgjeld eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald : En historisk statistisk beskrivelse efter originale utrykte og trykte kilder fra de ældste tider indtil 1914.
Passer for boksamlere og lesere med interesse for nord norsk kultur og historie.
OBS; DETTE MÃ… HENTES
Fra wikipedia;
Nord-Norge er den nordligste og østligste landsdelen i Norge og består av fylkene Nordland, Troms og Finnmark.
FylkerFinnmark, Nordland, TromsKommuner81StatusLandsdel i NorgeHovedstadTromsøAreal112 951 kvadratkilometerBefolkning487 744[1] (2023)Bef.tetthet4,32 innb./kvadratkilometerStørste byerTromsø, Bodø, Harstad, Mo i Rana, Alta, Narvik, Mosjøen, HammerfestHøyeste punktOksskolten 1 916 moh.Største øyHinnøya 2 204 km²Største isbreVestre Svartisen 221 km²Lengste elvTana 348 kmLengste fjordPorsangerfjorden 123 km
Nord-Norge har 9,1 % av folketallet og 34,9 % av arealet i Fastlands-Norge (Norge utenom Svalbard og Jan Mayen). Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i Fastlands-Norge som helhet er 16,0/km², er den bare 4,3/km² i Nord-Norge. Landsdelen har en verdiskapning på 113 mrd kroner i året (2006),[2] 8,1 % av Norges verdiskapning.[3] Bruttonasjonalprodukt per innbygger i Nord-Norge er 319 902 kroner (2009), under landsgjennomsnittet på 488 037 kroner (2009).[4]
Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av komponisten Ole Olsen fra Hammerfest i Nordlændingernes Forening (1884), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Begrepet ble først vanlig i bruk i tiden omkring første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler.
Hammerfest og Vardø er Nord-Norges eldste byer og fikk byrettigheter på samme dag 17. juli 1789.
Etter andre verdenskrig er sentralisering en prosess som har preget Norge som helhet. For Nord-Norges del har denne virket i to retninger. I 1960- og 1970-årene var det særlig stor flyttestrøm fra distriktene til sentrale strøk i Sør-Norge. Men samtidig virket den regionalt i Nord-Norge, der de største byene Tromsø, Bodø, Mo i Rana, Harstad og Narvik mangedoblet sine innbyggertall, også Hammerfest hadde en betydelig vekst på denne tiden bl.a. på grunn av oppbyggingen av fiskeindustribedriften Findus. Senere fikk nye bysamfunn som Finnsnes, Alta og Kirkenes betydelig vekst.
rekke av Norges fremste severdigheter finner man i landsdelen, bl.a. polarsirkelen, midnattssola, den karakteristiske naturen og miljøet i Lofoten, Norges nasjonalfjell Stetind, Nordkapplatået, Adolfkanonen i Harstad, Ishavskatedralen i Tromsø, Norsk Luftfartsmuseum, Luftforsvarsmuseet og Saltstraumen i Bodø, Nord-Norges eldste byer, Vardø og Hammerfest. I Hammerfest finner vi også Meridianstøtten. Så finnes også helleristningene i Alta.
Siden 1936 har fire hurtigruteskip hatt navnet «Nordnorge».
Nordnorske dialekter hører med under vestnorsk, som er en av to store dialektgrupper i Norge. Den andre er østnorsk.
Betegnelsen Nord-Norge
- Nord-Norge er et forholdsvis nytt ord. Betegnelsen «Nord-Norge» kom såvidt i bruk på slutten av 1800-tallet og administrativt ble området omtalt som Tromsø stift da Tromsø fikk bispesete i 1840. Det hadde vært ulike betegnelser tidligere: Hålogaland omfattet opprinnelig bare Helgeland og da norrøn bosetning spredte seg nordover i vikingtiden og middelalderen ble Hålogaland brukt om området nord omtrent til Malangen, mens Finnmark eller «Finnmarken», «samenes land», lå utenfor. Betegnelsen Nord-Norge laget ved et kafebord i Kristiania i 1884 av medlemmer i Nordlændingernes Forening og ble alminnelig brukt først i mellomkrigstiden etter hvert som det fortrengte «Hålogaland».[9]
Lenge var det et klart skille mellom Nordlandene (Nordland og Troms) og Finnmarken (Finnmark). Nordlandene var opprinnelig en rekke smålen mellom Trøndelag og finnenes mark. Disse ble i 1604 samlet i Nordlandenes len, senere Nordlandenes amt. Det er herfra demonymet nordlending stammer fra. Således var en nordlending fra Nordland eller Troms. I nyere tid har begrepet blitt utvidet til å også gjelde finnmarkinger.
Før og under rikssamlingstiden var Nordlandene en del av et kongedømme av navnet Hålogaland. Folket kaltes da håløyger. Denne betegnelsen er for lengst gått ut av bruk og har i dag bare historisk relevans.[trenger referanse]
Betegnelsen nordlending er utstrakt i bruk, blant annet hos Nordlændingernes Forening av 1862. Avisa Nordland og Nordlys deler ut hver sin pris under navnet Årets nordlending.[10]
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 29.11.2025 kl. 19:39 ・ FINN-kode: 434462524

