Bildegalleri
A second paradise. Indian courtly life. 1590-1947.
Til salgs
145 kr
Beskrivelse av varen
Boken "A second paradise. Indian courtly life. 1590-1947." Introduction by Stuart Cary Welch. Text by Naveen Patnaik. Utgitt i 1985. 192 sider.
Selges for 145,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
------------------------------------------
India er det største landet etter areal i Sør-Asia og verdens største land etter befolkning. Hovedstaden er New Delhi, og andre store byer er Bombay, Calcutta og Madras. India er inndelt i 28 delstater og åtte unionsterritorier, deriblant hovedstadsområdet Delhi. Per 2023 er India verdens mest folkerike land.
Landet har felles grense med Pakistan i vest og nordvest og med Kina, Nepal og Bhutan i nord og øst. Det grenser også mot Myanmar og Bangladesh i øst og sørøst. Kyststripen er ca. 7 517 km lang og grenser i vest mot Arabiahavet, i sør mot Indiahavet og i øst mot Bengalbukta. Klimaet varierer fra tropisk monsun i sør til temperert/kaldt i nord.
Med et areal på over 3 000 000 km² og med nesten 1,5 milliarder innbyggere[2] er India verdens syvende største land, verdens mest folkerike land og verdens største demokrati. I 2023 bodde det over 903 millioner mennesker på den indiske landsbygda.
India har per 2018 verdens sjette største økonomi med et bruttonasjonalprodukt (BNP) på 2 597 milliarder amerikanske dollar, og landets BNP er forventet å øke med 7,4 % samme år. India er den femte største økonomien i verden. Den er rangert som 132. i Human Development Index fra og med 2021.
- - - -
Babur, en timuridisk etterkommer av Timur Lenk og Djengis Khan, feide i 1526 gjennom Khyberpasset og etablerte Mogulriket som varte i over 200 år.[40] Mogul-dynastiet hersket over det meste av det indiske subkontinentet innen 1600. Det gikk inn i en svak nedgang etter 1707 og ble til slutt beseiret under uavhengighetskrigen i 1857, også kalt det indiske opprøret i 1857. Denne perioden markerte store sosiale endringer siden den hinduistiske majoriteten ble hersket over av mogul-keiserne. Noen av disse viste religiøs toleranse og beskyttet liberalt den hinduistiske kulturen, mens noen ødela historiske templer og innførte skatter for ikke-muslimer. Under nedgangen til Mogulriket som på sin høyde okkuperte et område som var litt større enn Mauryariket i antikken, steg flere mindre imperier frem og fylte maktvakuumet eller bidro selv til dets nedgang. Mogulene var kanskje det rikeste dynastiet som noen gang har eksistert. Nadir Shah beseiret i 1739 mogulenes hær i det store slaget ved Karnal. Etter denne seieren erobret og plyndret Nadir Delhi, og tok med seg mange skatter, inkludert påfugltronen.[41]
I Mogulepoken bestod de dominerende politiske kreftene av Mogulriket og dets skattepliktige områder, og senere de fremadskridende statene som etterfulgte dem, inkludert Maratha-konføderasjonen som kjempet mot et stadig svakere dynasti. Mens mogulene ofte brukte brutale taktikker for å underlegge seg sitt imperium, hadde de en integrasjonspolitikk med den indiske kulturen som gjorde at de lyktes hvor sultanatet i Delhi sviktet. Akbar den store var særlig kjent for dette. Akbar erklærte «amari» eller ikke-slakting av dyr i jainismens høytider. Han fjernet jazia-skatten for ikke-muslimer. Mogul-keiserne giftet seg med lokale kongelige, allierte seg med lokale maharajaer og forsøkte å fusjonere sin tyrko-persiske kultur med gamle indiske stilarter og skapte unike indosarasenisk akitektur. Det var erosjonen til denne tradisjonen sammen med økende brutalitet og sentralisering som spilte en stor rolle i deres fall etter Aurangzeb som i motsetning til tidligere keisere, innførte relativt ikke-pluralistisk politikk på den generelle befolkningen som ofte hisset opp den hinduistiske majoriteten i befolkningen.
Tiden etter Mogulriket ble dominert av fremveksten til Marathas herredømme ettersom andre små regionale stater (for det meste skattepliktige stater) vokste frem, men også av den økende aktiviteten til europeiske makter. Kongedømmet Maratha ble grunnlagt og konsolidert av Shivaji. Det hadde innen det 18. århundre forvandlet seg til Maratha-riket under styret til peshwaene. Imperiet strakte seg i 1760 praktisk talt over hele subkontinentet. Denne ekspansjonen tok slutt med nederlaget for en afghansk hær ledet av Ahmed Shah Abdali i det tredje slaget ved Panipat i 1761. Den siste peshwa, Baji Rao II, ble beseiret i den tredje anglo-marathiske krig.
Mysore var et kongedømme i det sørlige India som ble grunnlagt rundt 1400 av Wodeyar-dynastiet. Styret til wodeyarene ble avbrutt av Haider Ali og hans sønn Tipu Sultan. Under deres styre utkjempet Mysore en rekke kriger, noen ganger mot de samlede styrkene til britene og Maratha, men for det meste mot britene med noe hjelp eller løfter om hjelp fra Frankrike. Hyderabad ble grunnlagt av Qutb Shahi-dynastiet til Golconda i 1591. Etter et kort mogulstyre, tok Asif Jah, en embetsmann fra mogulene, kontroll over Hyderabad og erklærte seg selv Nizam-al-Mulk av Huderabad i 1724. Det ble styrt av en arvelig nizam fra 1724 til 1948. Både Mysore og Hyderabad ble fyrstedømmer i det britiske India.
Kongedømmet Punjabi, styrt av tilhengere av religionen sikhisme, var en politisk enhet som styrte regionen i dagens Punjab. Dette var blant de siste områdene i subkontinentet som ble erobret av britene. De anglo-sikhiske kriger markerte fallet til sikhenes imperium. Rundt det 18. århundre ble dagens Nepal dannet av gurkha-herskerne, og sjahene og ranaene opprettholdt svært strengt deres nasjonale identitet og integritet.
Vasco da Gamas lyktes i å finne en sjøvei til India i 1498, og dette la grunnlaget for direkte indisk-europeisk handel.[42] Portugiserne satte snart opp handelsstasjoner i Goa, Daman, Diu og Bombay. De neste som ankom var nederlenderne, britene, som satte opp en handelsstasjon i Surat på vestkysten[43], i 1619 og franskmennene. De interne konfliktene blant de indiske kongedømmene gav muligheter til europeiske handelsmenn til å gradvis etablere politisk innflytelse og skaffe seg landområder. Selv om disse kontinentale europeiske maktene kom til å kontrollere forskjellige regioner i det sørlige og østlige India i løpet av det neste århundret, skulle de til slutt miste alle sine territorier i India til britene, med unntak av de franske utpostene i Pondicherry og Chandernagore, den nederlandske havnen Travancore og de portugisiske koloniene Goa, Daman og Diu.
British East India Company fikk tillatelse av den mogulske keiseren Jahangir i 1617 til å handle i India.[44] Gradvis førte deres økende innflytelse til at den dejure mogulske keiseren Farrukh Siyar gav dem dastaks eller tillatelser til tollfri handel i Bengal i 1717.[45] Nawaben av Bengal Siraj Ud Daulah, de facto hersker over den bengalske provinsen, motsatte seg britenes forsøk på å bruke disse tillatelsene. Dette førte til slaget ved Plassey i 1757 hvor «hæren» til East India Company, ledet av Robert Clive, beseiret nawabens styrker. Dette var det første politiske fotfestet med territorielle implikasjoner som britene skaffet seg i India. Clive ble utnevnt til selskapets første «guvernør av Bengal» i 1757. Etter slaget ved Buxar i 1764 skaffet selskapet seg sivile administrasjonsrettigheter i Bengal fra mogulkeiseren Shah Alam II. Det markerte begynnelsen av det formelle styret som til slutt skulle sluke det meste av India og utrydde mogulsk styre og dynastiet i løpet av et århundre.
East India Company monopoliserte handelen i Bengal. De introduserte et skattesystem kalt permanent bosetning som introduserte en føydalaktig struktur i Bengal. Innen 1850-årene kontrollerte East India Company det meste av det indiske subkontinentet som inkluderte dagens Pakistan og Bangladesh. Deres politikk ble noen ganger oppsummert som splitt og hersk, dro fordel av fiendskap mellom forskjellige fyrstestater og sosiale og politiske grupper. Under Britisk Raj var hungersnød i India, ofte på grunn av styresmaktens politikk, noen av de verste som er nedtegnet, inkludert den store hungersnøden i 1876-78 hvor mellom 6,1 og 10,3 millioner mennesker døde[48] og hungersnøden i 1899-1900 hvor mellom 1,25 og 10 millioner mennesker døde.[49]
Den første betydelige bevegelsen mot selskapets harde styre resulterte i det indiske opprøret i 1857, også kjent som «det indiske mytteriet», «Sepoy-mytteriet» eller «den første uavhengighetskrigen». Etter et år med tumulter og styrking av East India Company sine styrker med forsterkninger av britiske soldater, slo britene ned opprøret. Den nominelle lederen for opprøret, den siste mogulkeiseren Bahadur Shah Zafar ble sendt i eksil i Burma, hans barn ble halshugget og mogulenes linje avskaffet. I etterspillet ble all makt overført fra selskapet til den britiske tronen som begynte å administrere det meste av India som en koloni. Selskapets landområder ble direkte kontrollert og resten gjennom herskere av det som ble kalt fyrstestatene.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 21.10.2025 kl. 14:14 ・ FINN-kode: 433239731
