Fiks ferdig
Bildegalleri
(1/9)
Modernismen i kunsthistorien fra 1870 til 1990-årene
Til salgs
105 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Tilstand: Godt brukt - Synlig brukt
Boken "Modernismen i kunsthistorien fra 1870 til 1990-årene" av Holger Kofoed. Utgitt i 1998. 251 sider. NB: Notater/understrekning i teksten (med blyant).
Selges for 105,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
----------------------------------------
Modernisme er det samlede navnet på bølgen av eksperimenterende (avantgarde) stilarter i kunst, arkitektur, litteratur og musikk fra sent på 1800-tallet og utover 1900-tallet. Modernismen bærer preg av mange stiluttrykk og kjennetegnes av eksperimentering og innovasjon.
Modernisme er et internasjonalt fenomen som også involverer en stor grad av trans-nasjonalt samarbeid, inspirasjon og diskurs. Modernisme var ofte kategorisert i opposisjon til klassiske uttrykk, og som en radikal tradisjon spesielt forbundet med nye generasjoner.
Modernisme brukes på mange måter innenfor forskjellige fagtradisjoner. Begrepet modernisme går i kunsthistorien tilbake til renessansen og henspiller da på samtidens kunst og kunstoppfatning. Begrepet har gjennom århundrene vært knyttet til avanserte kunstretninger.
Det er mange forskjellige stiler assosiert med modernisme, med noen underliggende felles prinsipper. Dette inkluderer ofte et kritisk blikk eller lite interesse for fortiden, historie og historiske stiler, ofte tilknyttet kritikk av konservative ideologier i etterkrigstiden. Betegnelsen modernisme har også vært benyttet om 1900-tallets abstrakte kunst, som ikke direkte gjengir den ytre virkeligheten. Innovasjon og eksperiment med stil er typisk for modernister, og abstraksjon er en viktig tendens. Interesse i farger, komposisjon og linjer utenfor realistisk representasjon interesserte mange modernistiske kunstnere, men de uttrykte dette på veldig forskjellig vis.
I Norge har betegnelsen vært knyttet til en gruppe opposisjonelle kunstnere som i 1930-årene brukte radikale, ukonvensjonelle virkemidler inspirert av tysk ekspresjonisme, de såkalte 30-årsmodernistene. Begrepet modernisme fikk ny aktualitet i 1980-årene i forbindelse med debatten om post-modernismen i arkitektur og kunst.
Modernisme som en bred og uorganisert bevegelse kan ses som en reaksjon på den industrielle revolusjonen, første og andre verdenskrig og den kalde krigen. Disse store endringene og konfliktene ga grobunn til nye måter å forstå verden på, inkludert innenfor politikk og kunst. Et generasjonsskifte i kunst institusjoner begynte å støtte opp om modernistiske trekk i etterkrigstiden, gjerne sett i sammenheng med politisk protest og ungdomsopprør (civil rights movement, feminisme, Vietnamkrigen og så videre).
Selv om få kunstnere ville ha brukt merkelappen modernist på seg selv, var det en bred og løs kollisjon av nytenkende personer som sammen skapte de kunstneriske uttrykkene vi tenker på som modernistiske idag.
Modernisme i billedkunsten er preget av mange forskjellige stiler, men en høy grad av eksperimentasjon med formale aspekter som farge, linjer, tekstur og komposisjon. Retningen strekker seg fra sent på 1800-tallet og utover 1900-tallet. I 1913 malte Kazimir Malevitsj Black Square, et viktig og tidlig eksempel på modernisme og abstraksjon. Maleriet viser det samme som tittelen – en sort firkant. Kunstneren har med dette laget et nær ikke-representativt maleri, der det ikke er tydelige referanser til verden utenfor.
Samtidig som noen kunstnere var interessert i abstraksjon, bygget andre grupper og individer på konsepter som collage, der for eksempel avisutklipp og biter av tekstiler ble hengt eller malt direkte på lerretet. Spesielt er det Georges Braque og Pablo Picasso som frontet den tidlige collage-stilen, mens dada-kunstnerne Raoul Haussman og Hannah Hoch brukte collage-teknikken til å bringe nyheter og populærkultur inn i sine arbeider. Haussmans The Art Critic viser for eksempel et fotografi av en kunstkritiker som bruker en enorm penn som våpen, men også avistekster, abstrakte figurer og ord som ikke har mening. Hochs kunst var på samme måte med på å bringe sammen collage-funksjonen med samfunnskritikk, som i hennes verk om kvinners rolle i Weimarperioden. Både collage-teknikken og dada-gruppen kan sees som eksempler på den større modernistiske tendensen i Europa.
Som i andre kunstuttrykk bryter modernistisk skulptur med tradisjonelle og tidligere former (spesielt klassiske uttrykk). Dette gjør seg gjeldene på slutten av 1800-tallet og utover 1900-tallet. Auguste Rodin er ansett som en pioneer, med sine abstrakte (non-figurative) skulpturer.
Modernistiske skulptører som Henry Moore eksperimenterte med abstraksjon. Kunstnere som Alexander Calder utfordret selve konseptet rundt skulpturer ved å lage verk som hang i luften og rørte seg med vinden. I Louise Bourgeois' enorme edderkoppstatue Mama sees både humor, surrealisme og flytende linjer. Modernistisk skulptur inkluderer geometrisk abstraksjon, De Stijl-skolen, suprematisme, konstruktivisme, surrealisme og konseptuell kunst.
Modernistiske trekk i norsk kunst utspiller seg på forskjellig tid i de ulike kunstretningene, og noe senere enn resten av Skandinavia. Innenfor billedkunst er 1960-tallet viktig med malere som Inger Sitter, Gunnar S. Gundersen og Jakob Weidemann.
Eksperimenter med abstraksjon og farger er ofte involvert. Modernisme ble ofte debattert i norsk media, der skepsis til abstraksjon var et hyppig tema.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 11.10.2025 kl. 15:42 ・ FINN-kode: 431525376
