Fiks ferdig
Bildegalleri
(1/4)
Ingeborg Refling Hagen - "Jeg vil hem att. Utvandrerdikt."
Til salgs
70 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Tilstand: Godt brukt - Synlig brukt
Boken "Jeg vil hem att. Utvandrerdikt." av Ingeborg Refling Hagen. Trykket i 1976. 75 sider. Bruksspor m.m. Ligger et løst ark i boken på innskriften "Med kjerlig hilsen fra Ingeborg. 5. juni 1976."
Selges for 70,- kroner
Porto: 56,- kroner
--------------------------------
Ingeborg Refling Hagen var forfattar og kulturarbeidar. Ho var ein folkekjær diktar som nådde vidt ut gjennom eit brennande engasjement for fridom, kultur og opplysing.
Ingeborg Refling Hagen var fødd på Tangen i Hedmark. Ho vaks opp i tronge kår i eit samfunn prega av skarpe klasseskilje, og ho laut sjølv tidleg ut i arbeid – som 13-åring drog ho til England og arbeidde som guvernante. Tilbake i Noreg i 1920 debuterte ho som forfattar, og ho blei raskt ein sentral person i kunstnarmiljøet Ekebergkolonien i hovudstaden. Hagen skreiv både romanar, lyrikk og noveller, og blei svært populær. Ho brukte ofte hedmarksdialekten når ho skreiv, og viste såleis veg for diktarar som Hans Børli og Alf Prøysen.
Hagen debuterte i 1920 med ei samling forteljingar, Naar elv skifter leie, med motiv frå det gamle Hedmark. Naturskildringar, motiv og språk viser Hagen si tilknyting til Hedmark. Forfattarskapen hennar skiftar mellom realisme og ein lyrisk, religiøst prega romantikk, med sterke innslag av mytar, segn og eventyr.
Gjennombrotet som lyrikar kom med Jeg vil hem att (1932), følgt av ei rekkje diktsamlingar. Serien Livsfrisen (Vi må greie oss selv (1948), Jeg vil lete og banke (1949), Den første morgentimen (1950), Jeg så det (1953), Spekulanter (1975) og Min venn, jeg drømte det jo bare (1977)) er sjølvbiografiske. Det same er samlinga Eventyr og historier I–IV (1967–1970).
Utenfor balkongen (1936) er ei reiseskildring frå Italia. I 1958 kom den Wergeland-inspirerte boka Inatt red'n Henrik forbi. Eit utval frå dei mange diktsamlingane hennar kom ut i 1985 tittelen Livet svikter ikke livet.
Hagen skreiv også barnebøker. I fleire av dei har ho brukt sjølvbiografisk stoff, mellom anna i De unge (1979), Gnister i mørket (1980) og Løftet må holdes (1981).
Hagen åtvara tidleg mot fascismen, og under den spanske borgarkrigen engasjerte ho seg for å støtte den spanske regjeringa mot general Franco og den fascistiske Falangen. I mellomkrigstida arbeidde ho med å skape interesse for Henrik Wergeland si dikting, som ho oppfatta som vaksine mot nazismen. Under andre verdskrigen var ho med i illegalt motstandsarbeid. Ho blei arrestert og torturert av Gestapo, og overlevde så vidt krigen.
Etter krigen vidareførte ho engasjementet sitt i den såkalla Suttungrørsla, med litteraturformidling særleg retta mot barn og unge. Barndomsheimen Fredheim på Tangen blei etter kvart eit senter for dette arbeidet, som resulterte i omfattande kulturell knoppskyting, mellom anna med Suttungteatret, Suttung forlag og Suttungkoret.
Spesielt Henrik Wergeland og Hans Kinck blei sentrale i formidlinga gjennom Suttungrørsla, blant anna med framføring av Wergelands og Kincks dramatikk på Suttungteatret. Hagen publiserte også ei rekkje bøker og skrifter knytt til arbeidet i Suttungrørsla.
Karin Sveen, som sjølv brukte ein del av ungdomstida si på Tangen, gav i 1991 ut romanen Hannas hus (1991), der Suttungrørsla blir stilt i eit kritisk lys. Skildringane hennar av strenge rammer og autoritetsdyrking i eit sekterisk miljø vekte oppsikt og debatt.
Hagen har fått ei rekkje prisar, og i 1967 blei ho utnemnd til riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden for verksemda si. I 1975 blei ho tildelt Norsk kulturråds ærespris. Hagen fekk Statens kunstnarløn fra 1936.
- - - - - - - - - -
Suttungbevegelsen var en litterær og kulturell bevegelse som ble startet av forfatteren Ingeborg Refling Hagen i 1948.
Arbeidet omfattet lesesirkler, opplesninger, «mytespill», litterære framføringer og teater. Etter hvert ble både et eget forlag og teatergruppa Suttungteatret knyttet til bevegelsen. Både nyskrevet skjønnlitteratur og bøker om litteratur har sitt utspring i bevegelsen.
Hagen arrangerte de første Wergelandstevnene på Eidsvoll i 1938 og på Stein skole i Nes 1948 og 1949. Fra 1950 ble stevnene arrangert på Hagens hjemsted Fredheim på Tangen, sør i Stange kommune.
Navnet var hentet fra jotnen Suttung i norrøn mytologi, som eide skaldskapens gave. Blant suttungenes litterære helter var særlig Henrik Wergeland, Henrik Ibsen og Hans E. Kinck, men også Dante, Shakespeare og andre klassiske forfattere. Gjennom sitt kulturpolitiske program forente Hagen en verdikonservativ tradisjon med høye etiske fordringer, forventninger om litterær fordypning og evne til indre vekst og et bevisst arbeiderklasseståsted.
Etter hvert samlet Hagen unge tilhengere rundt seg på hjemstedet Fredheim, og flere ble boende over tid.
Flere lærere, kulturarbeidere og forfattere har bakgrunn i bevegelsen. Kabinettsekretær Berit Tversland, som fra 1977 til 1989 var guvernante for prinsebarna Märtha og Haakon, har vært aktiv i bevegelsen.
Suttungbevegelsen var nettopp en bevegelse og kulturell strømning knyttet til Hagens person og hennes kunst- og kulturpedagogiske visjoner, og var derfor ikke en ordinær organisasjon.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 8.10.2025 kl. 15:28 ・ FINN-kode: 431036464
