Bildegalleri
John Steinbeck - "Buss på avveier"
Til salgs
50 kr
Beskrivelse av varen
Boken "Buss på avveier" av John Steinbeck. Utgitt i 1970 på Fredhøis forlag. 285 sider
Selges for 50,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
-------------------------------------
John Ernst Steinbeck (1902–1968) var en amerikansk forfatter. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1962 for sin «på en gång realistiska och fantasifulla berättarkonst, utmärkt av medkännande humor och social skarpsyn».
Steinbeck ble født i Salinas i California som det tredje av de fire barna til herredskasserer John Ernst Steinbeck (1863–1935) og lærer Olive Hamilton Steinbeck (1867–1934). Han hadde to eldre og én yngre søster. Byen Salinas, Salinasdalen, byen Monterey (hvor Salinaselven har utløp) og San Joaquin-dalen er scene for mange av Steinbecks romaner, og området omtales gjerne som Steinbeck Country.[20]
Steinbeck tok eksamen ved Salinas High School i 1919, og var fra 1919–1925 student ved Stanford University, uten å avlegge noen eksamen. 1920-årene var preget av strøjobber og tilfeldige journalistjobber. Hans tre første bøker vakte liten oppmerksomhet, og han slo først gjennom med Dagdrivergjengen (1935).
John Steinbecks vennskap med marinbiologen Ed Ricketts (1897–1948) ble innledet i 1930. Ricketts regnes som en av marinbiologiens grunnleggere, og hadde et forsknings laboratorium i Monterey 1927–1948. Hans renommé er like mye knyttet til Steinbecks forfatterskap. Ricketts var modell for Doc i romanene Cannery Row og Alle tiders torsdag, for Doc Burton i Det ukuelige sinn, «Casy» i Vredens druer og for doktor Winter i Natt uten måne. I tillegg opptrer Ricketts under eget navn i Sea of Cortez og Eventyr på Mexicokysten.
Han ble i 1935 medlem av den kommunistiske organisasjonen League of American Writers, men var aldri en overbevist kommunist. Steinbecks liv og forfatterskap i 1930-årene er likevel preget av ekteskapet med den overbeviste marxisten Carol, tett kontakt med flere venstreorienterte forfattere og aktivister, de generelle sosiale og økonomiske vilkårene i USA i disse årene og Steinbecks møter med dette som journalist.
I 1940, to dager etter Frankrikes våpenhvile etter tysk invasjon, skrev han til president Roosevelt og oppfordret presidenten til å sette i gang propaganda mot nazistene. Steinbeck skrev selv historien The Moon is Down (norsk: Natt uten måne) som hadde til hensikt å inspirere folk i de okkuperte delene av Europa å yte motstand mot nazistene. Boken ble oversatt og smuglet til Norge, Danmark og Frankrike. Steinbeck ble på bakgrunn av dette tildelt Haakon VIIs frihetskors i 1946.
Steinbeck var venn med tre amerikanske presidenter: Franklin D. Roosevelt, John F. Kennedy og Lyndon B. Johnson. I 1964 ble han valgt til styremedlem ved John F. Kennedy Memorial Library og tildelt en æresutmerkelse av Johnson.
For en liberal forfatter fra California virket et standpunkt mot USAs engasjement i Vietnam nærmest selvsagt. Steinbeck må ha overrasket og skuffet mange gjennom sitt forsvar for krigføringen. Hva som lå til grunn for dette standpunktet, er ikke godt å vite. Han var imidlertid som nevnt fra tidligere av, en venn av president Lyndon B. Johnson. Begge hans sønner tjenestegjorde i Vietnam.
Det finnes motstridende oppfatninger av Steinbecks litterære verdi og relevans. Noen anser ham som en politisk agitator, og at hans verk følgelig er knyttet til en periode i amerikansk historie.
For andre lesere er han først og fremst en romantiker, som lar sentimentale hensyn forstyrre de episke, etiske og estetiske kvalitetene i bøkene sine. «Det er ingen sak å påvise at Steinbeck er sentimental, smakløs, ensidig i sin politiske bedømmelse og filosofisk som et kålhode. Det er straks mye vanskeligere å forstå hvorfor han tross alt er en stor forteller».
Men det er på den tredje side også sterke grunner til å betrakte Steinbeck snarere som en etisk analytiker. I sine beste bøker forener han en nøytral, analyserende og deskriptiv skildring av menneskene, fundert i en biologisk virkelighetsforståelse som han ervervet gjennom vennskapet med Ricketts og en varm humanisme som har røtter både i indignasjonen, i hans klassiske interesser for Sokrates og Arthurmytene og i hans tro på det enkelte menneskes mulighet til å heve seg over sine determinerte forutsetninger. De etiske og ideelle sidene ved Steinbecks forfatterskap kommer mest vellykket til syne i Natt uten måne og i Vredens druer, mens Øst for Eden lider i sitt forsøk på å forene en medrivende slektskrønike og et for så vidt vesentlig etisk problemstilling.
I Vredens druer uttrykkes balansen mellom det episke og det reflekterende nivået gjennom regelmessig skifte av genre; annethvert kapittel er fortellende, og annethvert er essayistisk reflekterende.
Månens gylne beger (1929)
Debutromanen Månens gylne beger må karakteriseres som en røverroman, i dette tilfelle også bokstavelig. Vi følger piraten Henry Morgan, for så vidt en historisk person, gjennom hans karriere; helt til han møter Kvinnen som han faller for, kvinnen som han ikke kan røve, men må vinne gjennom hennes frivillige overgivelse. Boka er svært utypisk for forfatterskapet, men har for så vidt kvaliteter som historisk-romantisk underholdningsroman.
Om mus og menn (1937)
Den korte romanen Om mus og menn er en tragisk historie om to omstreifende landarbeidere, hvor den ene må ta livet av sine tilbakestående venn for å verge ham fra en lynsjemobb.
Vredens druer (1939)
Hovedverket Vredens druer er en skildring av bønder som bryter opp fra sine små gårder i Midtvesten, og begir seg på vandring vestover på jakt etter dagarbeid. Historien foregår i depresjonsårene, og forteller historien til en familie av okies, under den økologiske katastrofen Dust Bowl. Steinbeck reiste ikke selv til de rammede områdene og baserte beskrivelsen på reportasjer og fotografier, blant annet Arthur Rothsteins fotografier. Romanen ble filmet året etter med Henry Fonda i hovedrollen som Tom Joad. Tom Joad har inspirert musikk av blant andre Woody Guthrie og Bruce Springsteen.
Natt uten måne (1943)
Natt uten måne er holdt i en legendeform, hvor tid og sted fremstår på samme tid konkret og irrelevant. Det er godt kjent at Steinbeck skrev boka som en hyllest til den norske motstandsbevegelsen. En gruppe okkupanter landsettes og besetter byen. Innbyggerne reagerer ulikt, fra kjøpmannens forræderi, via trassighet og til borgermester Ordens resignerte, verdige motstand. Størst inntrykk gjør foruten borgermesteren, den unge enken Molly Morden, som må se sin mann drept av okkupantene, og hevner ham da en ambivalent okkupasjonsoffiser kommer hjem til henne. Romanens sluttscene, hvor borgermesteren føres bort for å drepes er gripende i hans haltende gjengivelse av Sokrates avskjedstale, og i sin moral: at en okkupant aldri vil lykkes i å kvele et fritt folk ved bruk av makt.
Pippin IV's korte regjering (1957)
Pippin IV's korte regjering er en utypisk Steinbeck-roman, og kan minne om Mark Twains satire over det pompøst engelske i for eksempel A Connecticut Yankee in King Arthur's Court og Milliondollarseddelen. Hos Steinbeck er det det franske småborgerskapet som utsettes for en kjærlig ironi som riktignok er mildere enn Twains. Handlingen foregår i en fiktiv samtid hvor den franske republikken bryter sammen. Genealoger oppdager at den milde småborgeren, gjennom mange ledd og generasjoner, er den nærmeste ætling til den franske tronen. Boken, som må betegnes som en sjarmerende bagatell, dveler så ved Pippins motvilje, ved de absurde seremonielle omstendigheter, og ved familiens reise for å unnslippe kongeverdigheten.[trenger referanse]
Vår misnøyes vinter (1961)
Steinbecks siste roman Vår misnøyes vinter er en småby-parafrase over temaet «hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men gjør skade på sin sjel», i form av en konflikt mellom det latterlig hederlige, og det selvoppholdende «fikseriet».[trenger referanse]
Turen med Charley (1963)
Turen med Charley ble hans siste bok. Det var en reiseskildring fra en rundreise gjennom USA, og ble en kjærlighetserklæring til landet og folket. Som dette: «Jeg forelsket meg i Montana. Andre stater kan jeg beundre, anerkjenne, respektere, ja, ha meget til overs for, men for Montana føler jeg kjærlighet, og den er vanskelig å definere mens den står på. Det er noe storslagent ved Montana. Alt er i mektig målestokk, men ikke overveldende. Gresset er frodig og fargene friske, og fjellene er slik som jeg ville skapt dem, hvis fjell noensinne sto på min dagsorden.»
Steinbeck i Norge er en historie om parallelle interesser. På den ene siden er flere av hans bøker gjenutgitt med omslag, format, og i distribusjon som kiosklitteratur, både av Fredhøis, og av Gyldendal. Dette gjelder blant annet Buss på avveier, Til en ukjent Gud og Månens gylne beger. Alt dette er bøker som tilhører hans tidlige, sentimentale periode. Mer overraskende er det at Fredhøis også har gjenutgitt Eventyr på Mexicokysten, en populærversjon av en marinbiologisk forskningsreise. At Gyldendal først valgte den norske tittelen Late menn og muntre piker på boka Cannery Row forsterker preget av at man ville gi inntrykk av enkle, ukompliserte underholdningsromaner.
Gyldendal utga i 1979 ni av Steinbecks beste bøker som verker i utvalg under samletittelen Romaner og fortellinger. Slike verkutgaver av ikke-norske forfatterskap er sjeldne i Norge, og må sees som et uttrykk for at forlaget hadde tillit til bøkenes potensial som lettlest med bred anerkjennelse og appell. Den norske Bokklubben utga i perioden 1963–1979 seks av Steinbecks romaner: Vår misnøyes vinter, Vredens druer, Øst for Eden, Dagdrivergjengen, Alle tiders torsdag og Om mus og menn. Med mulig unntak av den første må alle disse regnes blant hans vesentligste bøker, og må oppfattes som et uttrykk for samme vurdering som Gyldendals.[trenger referanse]
Steinbecks politiske forfatterskap har vært oversett eller fortiet i Norge, og det er betegnende at streikeromanen Det ukuelige sinn først ble oversatt i 2002. Pax forlag utga 1996–2002 i alt 15 bind, både innbundet og til dels heftet. Utgivelsen ble presentert som en jubileumsutgave, og omfattet første oversettelse av Det ukuelige sinn. Av tidligere oversatte bøker utelot Pax bare 3 bøker fra sin samleutgave: Den overromantiske sjørøverhistorien Månens gylne beger, reiseskildringen Eventyr på Mexicokysten og den Twain-inspirerte satire-bagatellen Pippin IV's korte regjering.
For sin litterære innsats for Norge under krigen – dvs romanen Natt uten måne – ble Steinbeck i 1946 tildelt utmerkelsen Haakon VIIs Frihetskors.[33][34][35] I et utvalg av Steinbecks brev kommer det fram at Steinbeck i januar 1963 henvendte seg til Gyldendals direktør Harald Grieg med spørsmål om denne kunne hjelpe ham å fremskaffe et nytt eksemplar av medaljen, da Steinbecks sønn hadde mistet den opprinnelige en dag han bar medaljen med seg på skolen.[36]
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 3.10.2025 kl. 16:52 ・ FINN-kode: 430116929
