
Bildegalleri
"Priis-Courant fra C. W. Rosings Fabrik i Frederikstad" (1853)
Til salgs
400 kr
Beskrivelse av varen
"Priis-Courant fra C. W. Rosings Fabrik i Frederikstad"
- Datert 1853. Måler ca. 27x21 cm. Ensidig trykk.
Selges for 400,- kroner
Porto: 31,- kroner
-------------------------------------
Mangt og mange har satt spor i Fredrikstad, og utgjør på en eller annen måte røttene til byen i dag. Men noen er vanskeligere å få øye på. Derfor skal jeg denne gang lede tankene et par hundre år tilbake i tid – til en dramatisk tid da landet var i krig, og byen så ganske annerledes ut.
Christen Wilhelm Rosing var sønnen til byens tollkasserer som først slo seg opp som skipper, reder og kjøpmann, for så å bli en av byens første industrigründere. Faktisk var det på bakgrunn av sin egen oppfinnelse. Fabrikkvirksomheten hans i Gamlebyen startet opp flere tiår før Fredrikstad ble kjent som en yrende industriby.
Familien Rosing hadde som mange embetsmannsfamilier sine aner i Danmark og Tyskland. Der det var muligheter for handel eller gode stillinger flyttet man. Det var vanlig i de fleste kystbyene på 1600- og 1700-tallet. Som sønn av en embetsmann, hadde både Christen og broren Ulrik gode muligheter her i livet. Ulrik ble teolog og var prest i London under de store Napoleonskrigene. Christen satset på spiker.
Først startet han en lovende karrière som skipsfører og kommisjonær i byen for det søkkrike Christiania-kjøpmannen Bernt Anker. På sine reiser i Ankers tjeneste, kom Christen både til koloniene i Vestindia som til England. Men Christen gjorde også et stormfullt forsøk som kaperreder under Napoleonskrigene. Sammen med et par andre borgere i Fredrikstad betalte og utstyrte de skip som skulle kapre svenske og britiske skuter, med myndighetenes viten og vilje. Det ble aldri noen økonomisk suksess.
Da Rosing satset på spiker, kom suksessen. Trolig hadde han fått inspirasjon fra sine besøk i England, hvor han hadde sett den industrielle tidsalders muligheter. Spiker og andre metallprodukter, som hekter til klær eller hårnåler, måtte enten smis for hånd eller importeres i dyre dommer fra utlandet. I krigens tid var hjemlig produksjon noe myndighetene gladelig støttet. Rosing hadde åpenbart en teknisk begavelse, for i 1812 fikk han kongelig patent på sin egen maskin som skulle produsere spiker, hekter og den slags. Med maskinen i full drift skulle Rosing produsere hele 50.000 spiker i døgnet i fabrikken.
Fabrikken ble etter hvert kjent langt utover Fredrikstad, og var lenge den eneste spikerfabrikk i Norge. Rosing lot den bygge i bakgården til gården sin midt i festningsbyen. Det må ha skapt en uhyre larm og bråk der den lå rett inntil torget. Sønnen Hans Anton kunne iallfall erindre det. Han likte kveldene best, for først da senket roen seg over huset og gården. Men fabrikken ga god avkastning, og Rosing-familien ble en av byens mest velstående. Til å begynne med hadde fabrikken bare 10 ansatte, men i takt med økt etterspørsel og marked, kom den etter hvert til å sysselsette 50 gutter og menn. Av dem hentet Rosing utover i 1820-årene en betydelig del av arbeidsstokken fra festningsslavene. Det vedvarte helt til tvangsarbeiderne forlot festningsbyen i 1848.
Rosings enke drev spikerfabrikken i mange år etter Christen Wilhelms død i 1838. Helt til 1863 ble spikerproduksjon fortsatt innenfor festningens murer, men da bar den seg ikke lenger. En ny tid, med nye fabrikker hadde tatt over markedet som Rosings spikerfabrikk hadde vært ene og alene om i 1812. Selv om fabrikken for lengst er historie, står ennå Rosings hus. Det er et av de mest praktfulle empirehus i Fredrikstad, et minnesmerke over en kaperrederen som ble oppfinner og fabrikkeier.
https://www.f-b.no/nyheter/christen-wilhelm-rosing-fra-kaperreder-til-spikerfabrikant-i-gamlebyen/s/2-2.952-1.6649484
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 21.9.2025 kl. 16:56 ・ FINN-kode: 428172703
