Bildegalleri
Faust. Der Tragödie. Erster und zweiter Teil. Urfaust.
Til salgs
105 kr
Beskrivelse av varen
Boken "Faust. Der Tragödie. Erster und zweiter Teil. Urfaust." Av Johann Wolfgang von Goethe. 606 sider. Textrevision und Erläuterungen von Hans Jürgen Meinerts. Intet utgivelsesår.
Selges for 105,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
------------------------------------------
Johann Wolfgang von Goethe var en tysk forfatter. Han er den største forfatteren i den tyskspråklige litteraturen og er blant de internasjonalt mest betydningsfulle forfatterne gjennom tidene. Han var også en betydelig forsker innenfor botanikk, zoologi og optikk.
Goethe ble født i Frankfurt am Main i 1749. Familien var velstående og tilhørte borgerskapet. Faren, Johann Kaspar Goethe, var jurist, og moren, Katharina Elisabeth Goethe, hadde et stort kulturelt kontaktnett og etterlot seg en omfattende samling brev. Det samme gjorde Goethes søster, Cornelia. Goethe ble undervist hjemme, delvis sammen med søsteren, og fikk en klassisk oppdragelse hvor blant annet latin, gresk, italiensk og fransk, historie og naturvitenskap sto sentralt. Han fikk også undervisning i tegning og klaverspill. Søsknene nøt godt av foreldrenes store omgangskrets og kom tidlig i kontakt med kunstnere.
I tidsrommet 1765–1768 studerte Goethe jus ved Universitetet i Leipzig. Der ble han kjent med rokokkotidens litterære stil, noe som kom til uttrykk i hans tidligste tekster. Han tilbrakte mye tid på vertshus og forelsket seg i Anna Catharina Schönkopf (1746–1810), som han skrev anakreontiske kjærlighetsdikt til. En blodstyrtning tvang ham til å avbryte studiene og reise hjem til Frankfurt.
I 1770 gjenopptok han jusstudiet, denne gangen i Straßburg. Der møtte han blant annet Johann Gottfried von Herder, som gjorde ham kjent med folkediktningen, Homer, Pindar og William Shakespeare. Byens berømte katedral vakte hans interesse for gotikken. Inspirasjonen kommer til uttrykk blant annet i Von deutscher Baukunst (1773) og Zum Shakespears Tag (1771). Viktig var også møtet med Friederike Brion, som inspirerte ham til noen av hans vakreste kjærlighetsdikt.
1771 flyttet Goethe tilbake i Frankfurt som ferdig utdannet advokat. Han omgikk blant annet med forfatteren og kritikeren Johann Heinrich Merck. Viktige impulser fikk han gjennom bekjentskapet med Maximiliane von La Roche (datteren av Sophie von La Roche, senere gift Brentano), Johann Kaspar Lavater og Johann Bernhard Basedow. I denne tiden skrev han sine tidligste historiske dramaer, Götz von Berlinchingen mit der eisernen Hand (1773) og Clavigo (1774).
I 1772 fikk han et en engasjement som jurist i Wetzlar, hvor han forelsket seg i Charlotte Buff. Hun var forlovet, noe som gjorde at Goethe forlot Wetzlar etter kort tid. Her møtte han også den unge juristen Karl Wilhelm Jerusalem, som senere skulle ta sitt eget liv som følge av ulykkelig kjærlighet, noe som inspirerte ham til brevromanen Die Leiden des jungen Werther fra 1774. Goethe pleide omgang med mange av de andre sentrale forfatterne i Sturm und Drang, blant andre Jakob Michael Reinhold Lenz og Friedrich Maximilian von Klinger. I denne perioden ble han også kjent med arveprinsen av Sachsen-Weimar, Karl August.
I 1775 ble Goethe invitert av Karl August til å komme til Weimar. Arveprinsen hadde nettopp overtatt etter sin mor, enkehertuginne Anna Amalia, som hadde utviklet den lille byen til et kulturelt sentrum. Her ble Goethe kjent med Christoph Martin Wieland og hoffdamen Charlotte von Stein. Vennskapet mellom de to, rikt dokumentert gjennom hans brev til henne, fikk stor betydning for hans utvikling som forfatter. Det samme gjorde arbeidet med Weimars teater, som han både skrev stykker for og hvor han arbeidet som regissør.
I 1776 ble Goethe utnevnt til embetsmann, i 1779 til minister og i 1782 opphøyd i adelsstanden. Han fikk ansvar for blant annet gruvedrift, veibygging og hertugdømmets finanser.
Høsten 1786 reiste Goethe til Italia. Oppholdet der, særlig i Roma, ble et vendepunkt for ham som kunstner; selv omtalte han oppholdet som en gjenfødelse. Det naturlige livet, langt fra hoffets strenge konvensjoner, bidro til å utvikle ham som menneske. Han ble kjent med antikkens kunst, som ble hans forbilde, og som dannet grunnlaget for den kunstoppfatningen som Weimarklassisismen bygget på. I avhandlingen Über einfache Nachahmung der Natur, Manier, Stil fra 1789 gjorde han rede for sitt kunstsyn. Oppholdet ble et litterært gjennombrudd, og han fullførte fragmenter som blant annet Iphigenie auf Tauris (1789) og Egmont (1788).
Blant hans viktigste bekjentskaper i Roma var malerne Johann Heinrich Wilhelm Tischbein (som malte flere Goethe-portretter), Angelika Kauffmann, Johann Heinrich Meyer (1760–1832), som han senere utga Propyläen sammen med (1798–1800), og forfatteren Karl Philipp Moritz. I 1787 besøkte han Napoli og Sicilia, hvor han videreutviklet sine kunnskaper innenfor botanikk og geologi.
Først da hertug Karl August tilbød ham samme lønn som tidligere, men uten forpliktelser, vendte han sommeren 1788 tilbake til Weimar. Han ferdigstilte Torquato Tasso i 1789, samtidig som han bearbeidet sine inntrykk fra Italia litterært, blant annet i Das Römische Carneval fra 1789 og ikke minst i sine Römische Elegien, som også gjenspeiler forholdet til Christiane Vulpius, som Goethe møtte kort tid etter at han hadde kommet tilbake til Weimar. Året etter ble sønnen August (1789–1830) født. Paret giftet seg i 1806 etter å ha bodd sammen siden 1788.
Goethe videreutviklet sin interesse for naturvitenskapelige spørsmål. Ikke minst etter at han i 1784 oppdaget den menneskelige fortannbeinknoken («Goethes knokkel»), var han en anerkjent forsker. I 1790 publiserte han Versuch die Metamorphose der Pflanzen zu erklären. Han interesserte seg videre for optikk og fargelære og publiserte avhandlingene Beyträge zur Optik (1791–1792) og Betrachtungen über die Farben. Resultate (1793).
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 18.11.2025 kl. 16:28 ・ FINN-kode: 427635626
