Fiks ferdig
Bildegalleri
(1/2)
Kulinariske møter med D'Artagnan
Til salgs
70 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Boken "Kulinariske møter med D'Artagnan" av Freddie Nielsen (mat og tekst) og Tom Røyneland (fotografier). Forord ved Arne Hestenes. Utgitt i 1994. 183 sider.
Selges for 70,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
---------------------------------------
Kulinarisk er noe som har med matlaging og kokekunst å gjøre, som legger vekt på raffinement i tilberedelse. Brukt om mat betegner kulinarisk noe som smaker utsøkt, som er tilberedt med stor omhu.
- - - -
Kokekunst er tilberedning av de forskjellige næringsmidler slik at rettene blir velsmakende, næringsrike og lett fordøyelige. Sansen for finere matlagning hevdes å være et karakteristisk trekk ved alle kultursamfunn som har nådd en viss utvikling. Kokekunsten kan studeres fra forskjellig utgangspunkt, som for eksempel historisk, fysiologisk, sosialt, økonomisk og så videre. Til den tekniske siden hører utviklingen av oppvarmingsmåter, kokekar, komfyr og lignende. Tilgangen på råvarer spiller også en stor rolle.
Frem til midten av 1800-tallet ble nesten all mat tilberedt over åpen ild. I antikkens Roma og i Kina fantes små ovner av forskjellig art, men jernkomfyren kom først i bruk rundt 1850. Dette økte mulighetene for å variere matrettene, man kunne koke i flere kokekar og finne frem til forskjellige råvarer som passet sammen. Natur og miljø var lenge bestemmende for hva slags råvarer det gikk an å få tak i, men etter hvert utviklet det seg konserveringsmetoder som gjorde tilgangen på råvarer mer uavhengig av tid og sted. Overgangen fra nomadeliv til fastboende bønder med husdyrhold og jordbruk, betydde også mye for utviklingen av kokekunsten. Dette foregikk omtrent samtidig i forskjellige kulturområder med varierende forutsetninger. I Europa og vestlige deler av Asia ble det dyrket blant annet hvete og rug, i Øst-Asia ris, i Mellom- og Sør-Amerika mais og så videre.
I de tidlige sivilisasjonene Assyria, Babylonia, Persia og Egypt var folk opptatt av matlaging, de rikes måltider var ofte overdådige. Det samme gjaldt i Romerriket, særlig hos de romerske keisere og aristokratiet rundt dem, mens grekernes kosthold var mer preget av måtehold. Overdådighet kjennetegnet også middelalderens matvaner, og felles for tilberedningen var mangelen på raffinement. Hele stekte dyr ble servert, og man skar eller rev av biter og spiste med fingrene.
Den italienske renessanse innledet en mer forfinet kokekunst, og den ble overført til Frankrike blant annet med Katarina av Medici, som ved sitt ekteskap med Henrik 2 (1533) tok med seg flere dyktige kokker fra Italia. Deres kokekunst ble videreutviklet i Frankrike som derved fikk en lederposisjon innen gastronomien, som landet siden har beholdt. Franske konger, særlig Ludvig 15 og Ludvig 16, ansatte dyktige kokker som etter revolusjonen blant annet slo seg ned som restauratører i inn- og utland, og dermed bidrog til spredning av den franske kokekunsten.
Ved siden av Frankrike er det særlig Kina som er ansett for å ha en avansert kokekunst. Kostholdet er basert på ris, med fisk, fugl, sopp og soyabønner som viktige ingredienser. I Japan er skalldyr og fisk en viktig ressurs. Indisk mat er preget av sterk kryddertilsetning, særlig karri, og med mye grønnsaker. I Midtøsten er lammekjøtt viktig, ved siden av grønnsaker. Olivenoljen spiller stor rolle i matlagingen i landene rundt Middelhavet. Italiensk kokekunst er særlig kjent for sine forskjellige varianter av pasta, og italiensk pizza har etter hvert blitt alminnelig i flere og flere land. Spania er kjent for sine blandingsretter, som for eksempel paella. Etter hvert har den amerikanske påvirkning med «ferdigmat», lettvinte halvfabrikata, vunnet større og større innpass over store deler av verden.
- - -
Norsk mat og matkultur ber preg av det marginale jordbruket og tøffe klimaet i Noreg. Råvarene har vore tilgjengelege i relativt korte sesongar og ofte i store mengder, slik som under torskefisket, sildefisket, innhaustinga av korn, opptak av poteter og slaktinga av dyr. Behovet for å konservere råvarer medan dei er i sesong, slik at dei rekk til eit heilt års forbruk, er grunnlaget for mykje av den norske matkulturen.
Tradisjonell norsk matkultur vart i hovudsak til i tida til sjølvbergingshushaldet – det vil seie då kvar gard dyrka sin eigen mat og hausta frå naturen gjennom jakt, fangst og sanking. Sjølvbergingshushaldet vart i fleire bygder haldne levande til langt utpå 1900-talet og fekk igjen aktualitet under andre verdskrigen.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 16.10.2025 kl. 15:51 ・ FINN-kode: 422092879
