Fiks ferdig
Bildegalleri
(1/6)
"Dødssejleren eller den flyvende hollænder" - Kaptein Marryat (1901)
Til salgs
110 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Tilstand: Godt brukt - Synlig brukt
Boken "Dødssejleren eller den flyvende hollænder" av Frederick Marryat. Utgitt på A. Christensens kunstforlag i 1901. 269 sider. Illustrert. Slittasje.
Selges for 110,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
---------------------------------------------------------
Frederick Marryat var en engelsk forfatter av barnebøker og sjøfortellinger i første halvdel av 1800-tallet.
Den mest kjente boken hans i dag er Barna i Nyskogen (The Children of the New Forest, 1847) som er en historisk roman fra borgerkrigen to århundrer før. Den handler om en familie med foreldeløse barn som må greie seg selv i huset i skogen.
Marryat hadde omlag 25 år teneste i marinen, frå 1806 til 1830. Han var berre ein fjortenårig kadett då han begynte, men enda som kaptein, og var ofte i farlige oppdrag i Napoleonskrigane og seinare. Dette er grunnen til at forfattarnamnet hans var Kaptein Marryat. Han er også kjend for å ha laga eit signalflaggsystem, som går under namnet Marryat-koden, og ei bok om denne vart tidleg omsett til norsk.
Sjøromanane er ofte farga av Marryats eigne erfaringar, og den første var The Naval Officer i 1829. Dei mest kjente i denne sjangeren er Peter Simple (1834), Jacob Faithful (1834), Mr. Midshipman Easy (1836), og Percival Keene (1842).
Då sjøkarrieren var over, gjekk Marryat over til eit nytt yrke som forfattar, og gav ut omlag tjuefem bøker mellom 1829 og 1848, då han døydde. Tre av dei elleve borna hans blei også forfattarar, døtrene Augusta, Emilia og Florence skreiv fortellingar og romanar, og sonen Francis skreiv ferdig farens siste, ufullførte bok. Men det var særleg Florence som vart mykje lest og omsett til andre språk på 1870-90 talet, og ho skreiv også ein biografi over faren.
Romanane til Marryat har vore svært mykje lest på ulike språk sidan dei kom ut. Dei fleste titlane har kome på norsk minst ein gong, og mange har har kome i forkorta og illustrerte utgåver for unge lesarar. Nokre av dei eldste og nyaste utgåvene kan tene som ein smakebit på denne omsettingshistoria.
1855 Captein Marryat's Signalbog for alle Nationers Kjøbmansskibe, ved L. Johannessen (på engelsk 1817).
1888 De tre kuttere (The three cutters, 1836), ved H.C. Hansen
1890 Percival Keene, ved Th. Blakstad
1906 Rudningsmennerne i Kanada (The Settlers in Canada, 1844)
1988 Nybyggerne i Canada, ved Thor Solberg
1995 Peter Simple, ved Ingeborg Grieg
2016 Barna i Nyskogen ved Marianne Uthaug (fullstendig utgåve)
- - - -
Den flygende hollender eller Dødsseileren er et sagn, en legende, eller en fabel om et spøkelsesskip med en hollandsk skipper som er dømt til å seile hvileløst på «de syv hav». Skipet ses som regel i stormfullt vær, og varsler død og ulykke. Ved nærkontakt skal skipets mannskap forsøke å sende beskjeder til personer på land som for lengst er døde.
Sagnet finnes i mange varianter, men vi kan i hovedsak snakke om to versjoner: I den eldste, engelske tradisjonen blir Dødsseileren oftest plassert i Sør-Atlanteren eller i Det indiske hav. I disse variantene blir kapteinen straffet for å ha spottet Gud. Kapteinen skal flere ganger ha mislykkes i et forsøk på å runde Kapp det gode håp. Til slutt skal han ha sverget på at han skulle lykkes selv om Gud eller djevelen sto imot ham, og om han måtte prøve til dommedag. Gud skal derfor ha dømt ham til å seile hvileløst rundt på de syv hav til dommedag.
I den nordiske og tyskspråklige tradisjonen er han oftest omplassert til Nordsjøen, og bakgrunnen for spøkeriet mer variert. Det kan være at han seilte ut på en søndag, noe som naturligvis var en stor synd, eller det kan være at han trolovet seg med en ung jente på Sørlandet, men da hun ble gravid, stakk han av. Da hun forsto at han hadde sviktet henne, forbannet hun ham.
Sagnet har vært brukt litterært av en rekke forfattere, The Flying Dutchman (1826) av Edward Fitzball og novellen The Phantom Ship (1839) av Frederick Marryat, og er senere er brukt i den hollandske historien Het Vliegend Schip (Det flygende skip) av A.H.C. Römer og The Flying Dutchman on Tappan Sea (1855) av Washington Irving.
Richard Wagners opera er basert på den nordiske tradisjonen, og han forteller selv at han hørte sagnet da skipet han var om bord pånmåtte søke nødhavn ved Tvedestrand. Henrik Ibsen forteller også om at han og søsteren som barn trodde Nils Jørgen Hirscholm, eller Iver Hirscholm var Den flygende hollender. Hirscholm eide tidligere Venstøp-gården som familien Ibsen flyttet til etter far Knuds fallitt. Hedvig (karakteren i Vildanden) forteller Gregers Werle om boka History of London, og at den hadde opprinnelig tilhørt den flyvende hollender, som ikke var Hollender, sier hun. Denne boka er et biografisk faktum, og finnes i dag utstilt på Ibsens Venstøp. Hirscholmfamilien var forøvrig en rik slekt fra Risør, som på folkemunne ble kalt sjørøverfamilien.
Ifølge enkelte kilder skal den hollandske kapteinen Bernard Fokke være modellen for kapteinen av spøkelsesskipet. Fokke levde på 1600-tallet, og var kjent for sine hurtige seilaser mellom Holland og Java. Det ble sågar påstått at han sto i ledtog med djevelen for å oppnå stor hastighet på havet. Andre kilder oppgir kapteinens navn som Falkenburg, mens han i Marryats versjon kalles Van der Dekken, som betyr «på dekket». I Irvings versjon kalles kapteinen Ramhout van Dam. Det er ikke klart om den flygende hollender opprinnelig var navnet på skuta eller om det var et kallenavn på kapteinen.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 22.9.2025 kl. 16:13 ・ FINN-kode: 417978552
