Bildegalleri
Vi dro mot nord. Felttoget i april 1940 skildret av tyske soldater og offiserer.
Til salgs
90 kr
Beskrivelse av varen
Boken "Vi dro mot nord. Felttoget i Norge i april 1940 skildret av tyske soldater og offiserer (Oslo, Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal)." Av Sven Arneberg og Kristian Hosar. Utgitt i 1989. 348 sider.
Selges for 90,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
-----------------------------------------------------
Angrepet på Norge i 1940 (på tysk omtalt med kodenavnet Weserübung-Nord) var det tyske militære angrepet på Norge tirsdag 9. april 1940 under andre verdenskrig. Angrepet var historiens første integrerte luft, sjø- og landangrep under én kommando, general Nikolaus von Falkenhorst.
Det var et overraskelsesangrep uten forutgående krigserklæring fra natten mellom 8. og 9. april mot Moss, Oslo, Horten, Arendal, Kristiansand, Egersund, Stavanger, Bergen, Trondheim og Narvik samt mot alle kystbefestninger og flyplassene Fornebu og Sola. Etter at det tyske angrepet hadde startet, møtte den tyske sendemann Curt Bräuer opp hos utenriksminister Halvdan Koht og forlangte betingelsesløs kapitulasjon, noe som ble avvist fra norsk side. Norske styrker på Oscarsborg festning senket den tyske krysseren «Blücher» i Drøbaksundet. Dette forsinket ilandstigningen i Oslo og gav kongen, regjeringen og Stortinget tid til å unnslippe.
Narvik ble besatt av de tyske angriperne 9. april, men den norske 6. divisjon under ledelse av generalmajor Carl Gustav Fleischer greide sammen med britiske, franske og polske styrker å gjenerobre byen i slaget om Narvik den 28. mai. Dette var Tysklands første nederlag under krigen, og ble en viktig moralsk seier for de allierte. Gleden ble imidlertid kortvarig, siden Tysklands angrep på Frankrike 10. mai gjorde at de allierte styrkene måtte trekkes ut i starten av juni. Uten fremmed støtte måtte Norge oppgi kamphandlingene på norsk jord. Kongen og regjeringen dro i eksil i Storbritannia, slik at de med base i London kunne fortsette motstandskampen mot den tyske okkupasjonen.
Angrepet skjedde som et overraskelsesangrep uten forutgående krigserklæring fra natten mellom 8. og 9. april mot Moss, Oslo, Horten, Arendal, Kristiansand, Egersund, Stavanger, Bergen, Trondheim og Narvik samt mot alle kystbefestninger og flyplassene Fornebu og Sola. Bergen ble inntatt omkring klokken 06.00 om morgenen etter mindre trefninger. Trondheim ble erobret uten kamp. Flyplassene Sola og Kjevik ble besatt av tyske fallskjermstyrker og flyvåpen. Troms og Finnmark forble under norsk kontroll. Heller ikke Åndalsnes og Mørebyene, Nord-Trøndelag eller Helgeland ble besatt av tyske styrker i april. Etter at det tyske angrepet hadde startet, troppet den tyske sendemann Curt Bräuer opp hos utenriksminister Halvdan Koht og forlangte betingelsesløs kapitulasjon. Dette ble avvist fra norsk side. «Da blir det kamp, og ingenting kan redde dere» svarte Bräuer.
Tyske myndigheter hadde planlagt et hurtig og overraskende angrep der det meste ville være avgjort på få timer, et coup de main: Sentralt i denne planen var å få kontroll over Oslo sentrum med konge og regjering for dermed å fremtvinge en rask kapitualsjon. Kontroll over Oslo ville dessuten kunne brukes som utgangspunkt for å sikre de andre hovedbyene via vei og jernbane. To bataljoner soldater skulle settes inn fra luften og to fra sjøen. Denne planen var i stor grad avhengig av at marinegruppen med «Blücher» i spissen kom seg helt inn i indre Oslofjord og havnen der.
Natt til 9. april møttes regjeringen på Victoria Terrasse. Den vedtok mobilisering og å be Storbritannia om hjelp. Utenriksminister Koht kontaktet deretter den britiske ambassadøren, Cecil Dormer. Ifølge Koht ble Dormer bare informert om at det tyske angrepet var i gang. Kontakten ble tatt første gang klokken 02:00 og senere klokken 04:00. På Victoria Terrasse diskuterte regjeringen fremgangsmåten ved mobiliseringen og omfanget av den. Fordi det bare var vedtatt delvis mobilisering måtte ordren gå stille med posten og ikke over radio. Generalstabssjef Hatledal mente det var for sent å bruke brev og ville i stedet ha allment opprop. General Kristian Laake mente det var falsk alarm. Hatledal økte på egen hånd mobiliseringen fra 24 000 til 38 000 mann. Regjeringens beslutning om delvis mobilisering ble meddelt generalstaben omkring klokken 03:00 natt til 9. april. I ettertid har mobiliseringsvedtaket vært omstridt. Undersøkelseskommisjonen av 1945 konkluderte med at regjeringen ønsket (og trodde de hadde vedtatt) allmenn og full mobilisering, men at vedtaket ble kommunisert til den militære ledelsen som en delvis og stille mobilisering.
- - - -
Da andre verdenskrig brøt ut i 1939, erklærte Norge seg nøytralt, men 9. april 1940 angrep tyske tropper landet. Kong Haakon og regjeringen nektet å overgi seg, men etter to måneder hadde de tyske styrkene erobret hele landet, og fra da av og til frigjøringen i 1945 sto Norge under tysk okkupasjon. Kongen og regjeringen flyktet til London og fortsatte kampen derfra.
Under okkupasjonen ble Norge styrt av den tyske nazisten Josef Terboven, som fikk tittelen rikskommissær og kunne støtte seg på et tysk undertrykkelsesapparat med Gestapo i spissen. Alle partier ble forbudt bortsett fra Nasjonal Samling, ledet av Vidkun Quisling, som snart fikk besette alle statsrådspostene og med overtalelse og tvang søkte å omvende det norske folk til nasjonalsosialismen. Det ble innført streng sensur, og motstandere av regimet ble forfulgt.
Det tyske militære, Wehrmacht, utgjorde en okkupasjonsstyrke på flere hundre tusen mann, og militære interesser kom til å sette et sterkt preg på norsk økonomi, nærings- og arbeidsliv. Tyskerne bygde brakker, kanonstillinger og festningsanlegg i stort omfang med norske penger, norske leveranser og norsk arbeidskraft.
Okkupasjonen møtte motstand, og det utviklet seg en sivil og militær motstandsbevegelse. Den sivile var rettet mot Nasjonal Samlings nazifiseringsfremstøt, mens den militære tok sikte på å bygge opp en undergrunnshær som skulle tre i aksjon ved frigjøringen, og som det siste krigsåret også drev sabotasje.
Frigjøringen av Norge startet da sovjetiske tropper rykket inn i Øst-Finnmark høsten 1944, mens tyskerne raserte resten av Finnmark og Nord-Troms, og det meste av befolkningen ble tvangsevakuert sørover. For øvrig ble landet frigjort på fredelig vis da tyskerne overga seg natten mellom 8. og 9. mai 1945. 7. juni kom kong Haakon tilbake fra London.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 21.11.2025 kl. 22:52 ・ FINN-kode: 417971624
