Fiks ferdig
Bildegalleri
(1/5)
Tyske diktere. Lyrikk og prosa fra vår egen tid.
Til salgs
85 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Propagandaboken "Tyske diktere. Lyrikk og prosa fra vår egen tid." Utgitt i 1941. Utvalg ved Finn Halvorsen. 235 sider.
Fra forordet:
"Det meste av den diktning som i årene før, under, og etter verdenskrigen fant veien fra Tyskland og opp til oss, blir ikke lenger regnet som tysk. Den stammet som oftest fra forfattere av et bestemt internasjonalt snitt, og den var blitt skreket i været av en likeså internasjonal preget presse og kritikk. Men det nye Tyskland hadde ikke bruk for disse dikterne. Det spurte etter den diktningen som speilte det ekte tyske lynne. For bare en slik diktning var tysk. Og heldigvis så eksisterte den da også, selv om den bare så alt for lenge hadde måtte finne seg i å høre til det skjulte Tyskland."
Selges for 85,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
-------------------------------------------------------------------
Finn Halvorsen (født 9. november 1893 i Talvik i Finnmark, død 11. september 1960 i Milano i Italia) var en norsk forfatter og sjef for det nazifiserte Statens teaterdirektorat som ble opprettet av NS-regimet under den tyske okkupasjonen.
Som teaterkritiker skrev han for Aftenposten og Morgenbladet. I 1935 foretok han en reise i det nasjonalsosialistiske Tyskland, og under andre verdenskrig var han 1941–1945 sjef for Statens teaterdirektorat, som hadde ansvaret for Nasjonal Samlings teaterpolitikk og kontrollerte alle forestillinger. I denne stillingen forsøkte han å «nazifisere» kulturlivet i Norge, og fikk kallenavnet «teaterdiktator».
Etter krigen ble Halvorsen i landsvikoppgjøret dømt til 12 års fengsel, hvorav han sonte fem år før han ble benådet. Forfatterforeningen avslo søknaden hans om medlemskap. Han konverterte til den katolske kirke i 1948 - han ble han ble opptatt i kirken av dominikanerpater Ambrosius J. Lutz. Halvorsen hevdet siden at han alltid hadde vært motstander av dødsstraff og at han hadde vært uvitende om pinsler og torturdrap i Norge.
Hans eneste roman etter krigen (Jomfruen, helgenen og banditten) kom ut i 1959, året før han døde i Italia.
- - - -
Den nasjonalsosialistiske sensuren kneblet den litterære produksjonen i tolv år. Litteratur som ble skrevet, publisert og støttet under det nasjonalsosialistiske diktaturet, mistet raskt sin betydning etter 1945. De forfatterne som av ulike grunner ble igjen i Tyskland, måtte arrangere seg med regimet på ulikt vis, for eksempel ved å skrive dreiebøker for filmproduksjonen slik som Erich Kästner. Alternativt måtte de skrive tekster som ikke utfordret sensuren, som blant andre Hans Fallada, eller innstille sin litterære produksjon og i beste fall skrive i hemmelighet. Etter 1945 oppstod begrepet «indre emigrasjon» (Innere Emigration), som signaliserte at forfatterne var i opposisjon til regimet, selv om de ble igjen i Tyskland. Blant andre Gerhart Hauptmann, Hans Carossa og Ernst Jünger forsøkte i stillhet å holde fast ved den tyske, humanistiske tradisjonen. Begrepet er omstridt i nyere litteraturhistorieskriving.
- - - -
Da andre verdenskrig brøt ut i 1939, erklærte Norge seg nøytralt, men 9. april 1940 angrep tyske tropper landet. Kong Haakon og regjeringen nektet å overgi seg, men etter to måneder hadde de tyske styrkene erobret hele landet, og fra da av og til frigjøringen i 1945 sto Norge under tysk okkupasjon. Kongen og regjeringen flyktet til London og fortsatte kampen derfra.
Under okkupasjonen ble Norge styrt av den tyske nazisten Josef Terboven, som fikk tittelen rikskommissær og kunne støtte seg på et tysk undertrykkelsesapparat med Gestapo i spissen. Alle partier ble forbudt bortsett fra Nasjonal Samling, ledet av Vidkun Quisling, som snart fikk besette alle statsrådspostene og med overtalelse og tvang søkte å omvende det norske folk til nasjonalsosialismen. Det ble innført streng sensur, og motstandere av regimet ble forfulgt.
Det tyske militære, Wehrmacht, utgjorde en okkupasjonsstyrke på flere hundre tusen mann, og militære interesser kom til å sette et sterkt preg på norsk økonomi, nærings- og arbeidsliv. Tyskerne bygde brakker, kanonstillinger og festningsanlegg i stort omfang med norske penger, norske leveranser og norsk arbeidskraft.
Okkupasjonen møtte motstand, og det utviklet seg en sivil og militær motstandsbevegelse. Den sivile var rettet mot Nasjonal Samlings nazifiseringsfremstøt, mens den militære tok sikte på å bygge opp en undergrunnshær som skulle tre i aksjon ved frigjøringen, og som det siste krigsåret også drev sabotasje.
Frigjøringen av Norge startet da sovjetiske tropper rykket inn i Øst-Finnmark høsten 1944, mens tyskerne raserte resten av Finnmark og Nord-Troms, og det meste av befolkningen ble tvangsevakuert sørover. For øvrig ble landet frigjort på fredelig vis da tyskerne overga seg natten mellom 8. og 9. mai 1945. 7. juni kom kong Haakon tilbake fra London.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 15.7.2025 kl. 08:59 ・ FINN-kode: 416856267
