Bildegalleri
(1/1)
Fra nød til trygge kår. Søndre Land Arbeiderparti 1926-1976.
Til salgs
45 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Heftet "Fra nød til trygge kår. Søndre Land Arbeiderparti 1926-1976." Utgitt i 1976. 36 sider.
Selges for 45,- kroner
Porto: 38,- kroner
------------------------------------
Søndre Land er en kommune i Innlandet fylke, sørvest for Gjøvik. Kommunen omfatter hele den nordlige delen av Randsfjorden fra kneet ved Bjoneroa, og landet i om lag én mils bredde på begge sider. Kommunen er dannet ved sammenslåing av tidligere Fluberg og Søndre Land kommuner i 1962.
Søndre Land hører geologisk til det sørnorske grunnfjellsområdet. I nord er grunnfjellet dekket av et tynt lag av lettsmuldret kambrosilurisk fyllitt og mer solid senprekambrisk sandstein, som ble skjøvet fram under den kaledonske fjellkjedefoldningen. Vest for fjorden stiger landet raskt til 500 meter over havet i et skogkledd åslandskap som helt i nordvest når over 800 meter over havet (Skjellingshovde på grensen til Sør-Aurdal og Nordre Land 860 meter over havet). På østsiden er det et veldyrket bakkelandskap som langsomt hever seg til 500–600 meter over havet på grensen mot Gjøvik og Vestre Toten. Fire prosent av kommunens areal er vernet som naturreservat.
Det meste av bosetningen er samlet langs østsiden av fjorden, med tettstedet og administrasjonssenteret Hov. I Landåsbygda lengst i nord er det også atskillig bosetning i større høyde lenger fra fjorden. Langs vestsiden av fjorden er bebyggelsen mer sparsom.
Folketallet var i en viss vekst fram til 1945, og holdt seg relativt stabilt fram til rundt 1990. Deretter har det vist en liten nedgang, i tiårsperioden 2015 til 2024 med 3,2 prosent, mot en vekst på 2,2 prosent for fylket som helhet. I 2024 var 18 prosent av befolkningen under 20 år (22 prosent for hele landet) og 25 prosent 65 år og eldre (landsgjennomsnitt 19 prosent).
Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Hov med 2101 innbyggere (2023). 38 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 2,3 km².
Søndre Land er en tradisjonelt viktig jord- og skogbrukskommune. De største jordbruksområdene ligger i nord, hvor fyllitten gir varm jord med kornproduksjon selv på høyereliggende gårder. Det er et allsidig jordbruk, med både kornproduksjon og storfehold. Søndre Land er en stor skogkommune. I femårsperioden 2018–2022 var gjennomsnittlig årlig avvirkning 132 000 kubikkmeter; 85 prosent var gran. En del av produksjonen foredles ved kommunens egen trevare- og trelastindustri. Sju prosent av arbeidsplassene i kommunen er i jord- og skogbruk (2021). Av industri ellers er næringsmiddelindustrien en dominerende bransje, med to tredeler av industriarbeidsplassene.
Søndre Land har middels stor vannkraftproduksjon. De fire vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 193 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Dokka (i drift fra 1989), som står for omtrent nitti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Fall (2009) og Søfferud (1914). Hafslund ECO Vannkraft er hovedeier av rundt nitti prosent av vannkraftproduksjonen i kommunen. Nest største eier er Vokks Kraft med rundt en tiendedel.
Hele 41 prosent av arbeidsplassene i kommunen er i helse- og omsorgssektoren. Foruten vanlige kommunale tjenester finnes et stort privat rehabiliteringssenter på Landåsen.
Søndre Land er en pendlerkommune. I 2021 hadde 37 prosent av de yrkesaktive arbeid utenfor kommunen, de fleste i Gjøvik og Vestre Toten.
Den østlige del av kommunen har gode vegforbindelser. Fylkesveg 34 går langs østsiden av Randsfjorden fram til Svingvoll der vegen ledes inn på Fylkesveg 33 videre nordvestover til Dokka og Fagernes. Fylkesveg 33 går østover til Gjøvik. Også langs vestsiden av Randsfjorden går det veg (fylkesveg 245), og det aller meste av bebyggelsen her er samlet langs denne. Det er bru over Randsfjorden ved Fluberg; bilfergen Horn-Tangen er landets eneste på innsjø.
Søndre Land hører til Innlandet politidistrikt, Vestoppland og Valdres tingrett og Eidsivating lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Gjøvikregionen sammen med Gjøvik, Nordre Land, Vestre Toten og Østre Toten.
Søndre Land kommune tilsvarer de tre sokna Fluberg, Skute og Søndre Land i Hadeland og Land prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke. Fluberg er den nordligste delen av kommunen, mens Skute ligger på vestsida av Randsfjorden.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Søndre Land til Hadeland og Land fogderi i Kristians amt.
Delområder og grunnkretser i Søndre Land
For statistiske formål er Søndre Land kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 21 grunnkretser:
Vestsiden: Bjørnerud, Lomsdalen, Ringelia, Ligarda, Nordråk, Nes
Fluberg: Tingvoll, Odnes, Landåsbygda, Sedal, Bergegarda, Prestegård
Hov/Fall: Lausgarda, Hov, Holmen
Trevatn: Nordre Østbygda, Søndre Østbygda
Enger: Halmrast, Øksne, Enger, Horn
- - - - -
Arbeiderpartiet (Ap) er et norsk politisk parti som definerer seg som sosialdemokratisk.
Jonas Gahr Støre er partileder og Norges statsminister. Tonje Brenna og Jan Christian Vestre er nestledere siden 2023. Kjersti Stenseng er partisekretær siden 2015. Partiets ungdomsorganisasjon Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) ble stiftet i 1927. Gaute Børstad Skjervø er leder siden 2024.
Arbeiderpartiet har vært det største partiet ved alle stortingsvalg i Norge siden 1927. De fikk 26,3 prosent av stemmene ved stortingsvalget i 2021. Siden 2021 sitter Arbeiderpartiet i regjering i Regjeringen Støre.
Det Forenede norske Arbeiderparti ble stiftet i Skauveien 6 i Barbu utenfor Arendal 21.–22. august 1887 med Anders Andersen som første partileder. I løpet av ett år var imidlertid ledelsen i partiet flyttet til Kristiania, der Den socialdemokratiske Forening var blitt stiftet to år tidligere med Christian Holtermann Knudsen og Carl Jeppesen som ledende skikkelser. Arendalsmøtet vedtok et partiprogram som krevde alminnelig stemmerett, lovfestet normalarbeidsdag, direkte skatt og støtte til «berettigede arbeidsnedleggelser» (streik). Av disse punktene var alminnelig stemmerett (i første omgang for menn) det dominerende politiske kravet. Først i 1889 ble det vedtatt en kort erklæring om at «råstoffene og produksjonsmidlene (bør) etter hvert tilfalle dem der har frembrakt samme», og i 1891 et mer utførlig sosialistisk prinsipprogram.
I politikken om den norske unionen med Sverige ønsket partiet allerede fra 1892 at unionen skulle oppløses. Gjennom 100 år bygde Arbeiderpartiet i stor utstrekning sin organisasjon på kollektiv tilslutning fra fagforeninger, og fungerte i sine første år som en landssammenslutning for ulike fagforeninger. Da Landsorganisasjonen (LO) i Norge ble dannet i 1899, var det som et resultat av at de fagorganiserte så det som mest hensiktsmessig at fagforbundene samlet seg i en egen felles organisasjon som i politiske saker likevel skulle ha tett samarbeid med Arbeiderpartiet. LO og Arbeiderpartiet har siden den gang samarbeidet nært, og det er tradisjon for at ledende tillitsvalgte i LO velges inn i partiets sentralstyre og at LO er Arbeiderpartiets fremste økonomiske støttespiller.
Ved valget i 1903 fikk Arbeiderpartiet sine første stortingsrepresentanter og gjorde seg fra denne tid også gjeldende i kommunepolitikken. Med utgangspunkt i Fagopposisjonen av 1911 og Arbeiderpartiets ungdomsbevegelse dannet det seg en revolusjonær fløy innenfor partiet under ledelse av Kyrre Grepp og Martin Tranmæl. Skarpere klassemotsetninger under første verdenskrig og inntrykkene fra den russiske revolusjon styrket venstrefløyen og førte til et fullstendig lederskifte på landsmøtet i 1918. Kyrre Grepp ble formann i partiet, Martin Tranmæl ble sekretær.
Året etter meldte Arbeiderpartiet seg inn i den nystiftede tredje kommunistiske internasjonale, også kalt Komintern, og aksepterte dermed tanken om proletariatets diktatur bygd på en rådsforfatning. Under striden om Moskva-tesene brøt en fløy ut av partiet i 1921 og dannet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti. Arbeiderpartiet brøt med Komintern i 1923, og dette førte til dannelsen av Norges Kommunistiske Parti. Arbeiderpartiet betraktet seg imidlertid fortsatt som revolusjonært.
I 1927 ble Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti slått sammen med Arbeiderpartiet igjen, og ved stortingsvalget samme år gikk det gjenforente partiet sterkt frem. I 1928 dannet så Arbeiderpartiet sin første regjering under ledelse av Christopher Hornsrud. Denne ble felt etter bare 18 dager og er fremdeles norgeshistoriens kortest sittende regjering. Preget av valgnederlag i 1930, den økonomiske krisen og fascismens fremvekst la Arbeiderpartiet i første halvdel av 1930-årene om sin politikk for godt fra en revolusjonær til en reformistisk linje. Partiet viste vilje til å bekjempe krisen innenfor rammen av en kapitalistisk samfunnsorden, og til å godta det parlamentariske demokratiet.
Etter det såkalte kriseforliket med Bondepartiet i 1935 dannet Arbeiderparti-leder Johan Nygaardsvold en regjering som ble sittende til 1945, fra 1940 riktignok i eksil som en samlingsregjering med enkelte borgerlige representanter.
Etter andre verdenskrig hadde Arbeiderpartiet absolutt flertall på Stortinget i fire valgperioder mellom 1945 og 1961. Einar Gerhardsen ble i etterkrigstiden den ledende personligheten i partiet, som fikk et hovedansvar for gjenreisningen etter krigen, førte videre utbyggingen av den moderne velferdsstaten og satset etter hvert på en vestvendt sikkerhetspolitikk og opprustning i tilknytning til NATO.
Partiet oppga samtidig ytterligere en del av sitt tradisjonelle sosialistiske tankegods fra før krigen. Fra 1961 møtte Arbeiderpartiet konkurranse på venstresiden gjennom dannelsen av Sosialistisk Folkeparti (SF), og etter valget i 1965 ble det for første gang etter krigen etablert en levedyktig borgerlig regjering, ledet av Per Borten fra Senterpartiet.
1970–2000
EF-striden i 1971–1972 viste seg å svekke partiet midlertidig, da SF og senere SV gjorde store innhogg i velgermassen. Fra slutten av 1970-årene tapte imidlertid også partiet en del velgere til høyresiden, selv om den såkalte høyrebølgen gjorde størst innhogg i mellompartienes oppslutning.
På 1980-tallet var partiet skeptisk til et åpnere samfunn som blant annet innebar lengre åpningstider i butikkene og oppmykning av NRK-monopolet. Partiet er fortsatt negativt stilt til søndagsåpne butikker. Reformviljen var derimot tydelig da tradisjonell statlig virksomhet som Televerket, Postverket og Luftfartsverket ble omorganisert og frigjort fra sterk statlig styring. Mer intern uro i Arbeiderpartiet oppsto da Statoil ble delprivatisert og introdusert på Oslo Børs under den første Stoltenberg-regjeringen.
Under Gro Harlem Brundtlands ledelse (1981–1992) greide partiet å appellere til nye grupper og dermed beholde sin høye oppslutning, på tross av at den tradisjonelle industriarbeiderklassen utgjorde en stadig mindre andel av befolkningen.
EU-striden i første del av 1990-årene ble også en mindre belastning for partiet enn mange hadde fryktet. Siden 1927 har Arbeiderpartiet vært landets ubestridt største parti, men oppslutningen i 1990-årene var dalende. Nedgangen fortsatte utover på 2000-tallet.
Etter 2000
Stortingsvalget i 2001 var en katastrofe for partiet, som gjorde sitt dårligste valg siden 1924 og mistet sin posisjon som det dominerende parti, selv om det fortsatt var landets største. Dette førte til en nyorientering i partiet, som for første gang resulterte i at Arbeiderpartiet inngikk forpliktende samarbeid med andre partier med tanke på å danne en flertallsregjering.
Et styrket Arbeiderparti dannet etter valget i 2005 regjering sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Regjeringen fikk fornyet tillit ved valget i 2009, da Arbeiderpartiet noterte seg for en klar fremgang. I perioden 2009–2013 hadde Arbeiderpartiet 12 av 20 statsråder i regjeringen.
22. juli 2011 var Arbeiderpartiet mål for det verste terrorangrepet og massedrapet i norsk historie, da en høyreekstremist detonerte en bilbombe i regjeringskvartalet i Oslo og deretter skjøt og drepte 69 mennesker, de aller fleste ungdommer, på AUFs sommerleir på Utøya. Terrorangrepet førte til at Arbeiderpartiet mistet nesten en hel generasjon ungdomspolitikere og talenter. Mange av de overlevende fortsatte like fullt sitt politiske virke med fornyet kraft og motivasjon; med regjeringen Støre var overlevende fra Utøya for første gang med i regjering.
Ved stortingsvalget i 2013 tapte de tre rødgrønne partiene flertallet. Erna Solberg fra Høyre dannet en borgerlig regjering, og Jens Stoltenberg gikk av som partileder og ble etterfulgt av Jonas Gahr Støre. Støres første valg som statsministerkandidat i 2017 ble et stort nederlag: Til tross for fire år som største opposisjonsparti gikk Arbeiderpartiet tilbake 3,5 prosentpoeng i oppslutning, mistet seks mandater og klarte ikke å danne et alternativt flertall til de borgerlige partiene.
I 2021 gikk Arbeiderpartiet nok en gang til valg på å danne en flertallsregjering sammen med Senterpartiet og SV. Til tross for at partiet nok en gang gikk tilbake i oppslutning, til 26,3 prosent, fikk de tre partiene til sammen flertall på Stortinget takket være fremgang for Senterpartiet og SV. Under sonderingene for å danne en trepartiregjering ble det imidlertid raskt klart at det ikke var grunnlag for SV å sitte i regjering med de to andre partiene. Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble da enige om å danne en mindretallsregjering med Jonas Gahr Støre som statsminister. I februar 2025 gikk Senterpartiet ut av regjering.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 13.7.2025 kl. 14:59 ・ FINN-kode: 416630121
