Bildegalleri
(1/1)
Inaktiv
Johann Baptist Reiter (1813-1890) - Portrait of a girl wearing a scarf
Til salgs59 268 kr
Beskrivelse
Portrett av en jente som har p seg et skjerf (sannsynligvis et medlem av kunstnerens familie) ble utfrt rundt 1830-1840 av den viktige sterrikske portrett- og sjangermaler av Biedermeier-epoken, Johann Baptist Reiter (1813 Linz - 1890 Wien).
Johann Baptist Reiter var snn av en mesterhvler. Han fullfrte en trerig lretid i farens virksomhet i Linz, deretter laget han livsstrrelses bedriftskilt basert p kobberplateinnrissinger samt skilt for dagligvareforretninger og handelsmenn av kuttevarer.
Oppmuntret av kunsthandleren Josef Hafner dro Reiter til Wien sammen med vennen Leopold Zinngger, med hvem han bodde og studerte ved Wiens akademi. Begge deltok initially p graverskolen. Reiters lrere, iflge hans egne opplysninger, var Anton Petter, Joseph Redl og Johann Nepomuk Ender. Leopold Kupelwieser hadde ogs en sterk innflytelse, stttet ham og sikret ham tidlige portrettoppdrag. Det finnes ingen bevis for hans sporadiske aktivitet som porselensmalesjr.
Gjennom Leopold Kupelwiesers formidling fikk Reiter tildelt et stipend fra de vre sterrikske godset mellom 1834 og 1837. Fra denne tiden deltok han ogs p utstillinger og vant Lampi-prisen for modelleringstegning i 1836. I 1839 giftet han seg med Maria Anna Hofsttter fra Linz. Fra rundt 1842 opplevde han kende suksess med maleriene sine og tjente godt. Imidlertid er det en legende at han drev et stort hus i Wien med en fire-hestekaret og en maur som tjener. I 1848 sympatiserte han med revolusjonrene og malte portretter av seg selv og sin kone som befestningsarbeidere. Paret separerte senere, og senest i 1853 mtte Reiter skredderinnen Anna Josefa Theresia Brayer, 23 r yngre, fra Zru i Bhmen, som ble hans favorittmodell og elskerinne.[4]
Han hadde en snn, Moritz, med henne i 1862 og en datter, Alexandrine (Lexi), i 1864, men han kunne bare gifte seg med Anna etter at hans frste kone dde i 1866. Mellom 1850 og 1870 stilte Reiter ut regelmessig ved den sterrikske kunstforeningen. Etter at hans kjre datter Lexi dde av lungebetennelse i 1883, forlot han nesten helt maling.
Johann Baptist Reiters kunstneriske innflytelser var hovedsakelig Johann Peter Krafft, Leopold Kupelwieser og Ferdinand Georg Waldmller, som han stadig mer konkurrerte med p 1840-tallet.
Etter ha begynt med alterstykker og religise historiebilder, vendte han seg mot realistisk portrett- og genresmaling. Studiet av nederlandsk kunst p 1600-tallet hjalp ham med utvikle en sofistikert teknikk. Med sine livaktige portretter og genrescener som skildrer vanlige mennesker og arbeidere, fant Reiter endelig sitt ideale motiv, noe som gjorde ham til en av de mest suksessrike Biedermeier-malerne i Wien. Hydepunkter i hans arbeid inkluderer livfulle skildringer av barn, samt portretter av ekstraordinre kvinner som forfatteren og suffragetten Louise Aston.
Selv i sitt senere arbeid var han tro mot en realisme som av og til nrmer seg Gustave Courbet. Dette gjelder spesielt hans tapt mesterverk, Landligget, hvor han kommer veldig nr den franske uten noen tegn til ha vrt der. Blant hans senere verk har flere sjelefulle portretter, inkludert geologen Ami Bou og flere selvportretter, oppndd nasjonal betydning.
Utstillinger: omfattende retrospektiver til dags dato fant sted p Schlossmuseum Linz og Nordico i Linz for markere 200-rsjubileet for hans fdsel; samlinger fra vre sterrikes statsmuseum og Linz bymuseer (Nordico og Lentos) inneholder rundt 170 verk av kunstneren. Utstillingene, kuratert av Lothar Schultes, Elisabeth Nowak-Thaller og Kathrin Hausberger, ble supplert med ln fra Belvedere, Wien-museet, Leopold-museet, Museum of Fine Arts Budapest, og andre private samlinger og gallerier fra sterrike og utlandet. Utstillingsarkitekten var Thomas Pauli.
Litteratur: Constantin von Wurzbach: Reiter, Johann Baptist. I: Biographisk leksikon over det sterriske riket; Alice Strobl: Johann Baptist Reiter, Schroll, Wien/Mnchen 1963; Lothar Schultes: Bilder av livet. Johann Baptist Reiter og 1800-tallets realisme, utstillingskatalog, Linz og Grafenegg slott, 1990; ulike kunstnerleksika.
Inskripsjoner: signert skrtt nederst til venstre; p baksiden av lerretet en samling voksstempler med utvisket monogram.
Teknikk: olje p lerret, gullramme fra den originale perioden.
Mlinger: uinnrammet ca. 22,2 x 27,3 cm, rammet ca. 32 x 37 cm.
Tilstand: veldig god, ingen retusjeringer, profesjonelt rengjort.
Johann Baptist Reiter var snn av en mesterhvler. Han fullfrte en trerig lretid i farens virksomhet i Linz, deretter laget han livsstrrelses bedriftskilt basert p kobberplateinnrissinger samt skilt for dagligvareforretninger og handelsmenn av kuttevarer.
Oppmuntret av kunsthandleren Josef Hafner dro Reiter til Wien sammen med vennen Leopold Zinngger, med hvem han bodde og studerte ved Wiens akademi. Begge deltok initially p graverskolen. Reiters lrere, iflge hans egne opplysninger, var Anton Petter, Joseph Redl og Johann Nepomuk Ender. Leopold Kupelwieser hadde ogs en sterk innflytelse, stttet ham og sikret ham tidlige portrettoppdrag. Det finnes ingen bevis for hans sporadiske aktivitet som porselensmalesjr.
Gjennom Leopold Kupelwiesers formidling fikk Reiter tildelt et stipend fra de vre sterrikske godset mellom 1834 og 1837. Fra denne tiden deltok han ogs p utstillinger og vant Lampi-prisen for modelleringstegning i 1836. I 1839 giftet han seg med Maria Anna Hofsttter fra Linz. Fra rundt 1842 opplevde han kende suksess med maleriene sine og tjente godt. Imidlertid er det en legende at han drev et stort hus i Wien med en fire-hestekaret og en maur som tjener. I 1848 sympatiserte han med revolusjonrene og malte portretter av seg selv og sin kone som befestningsarbeidere. Paret separerte senere, og senest i 1853 mtte Reiter skredderinnen Anna Josefa Theresia Brayer, 23 r yngre, fra Zru i Bhmen, som ble hans favorittmodell og elskerinne.[4]
Han hadde en snn, Moritz, med henne i 1862 og en datter, Alexandrine (Lexi), i 1864, men han kunne bare gifte seg med Anna etter at hans frste kone dde i 1866. Mellom 1850 og 1870 stilte Reiter ut regelmessig ved den sterrikske kunstforeningen. Etter at hans kjre datter Lexi dde av lungebetennelse i 1883, forlot han nesten helt maling.
Johann Baptist Reiters kunstneriske innflytelser var hovedsakelig Johann Peter Krafft, Leopold Kupelwieser og Ferdinand Georg Waldmller, som han stadig mer konkurrerte med p 1840-tallet.
Etter ha begynt med alterstykker og religise historiebilder, vendte han seg mot realistisk portrett- og genresmaling. Studiet av nederlandsk kunst p 1600-tallet hjalp ham med utvikle en sofistikert teknikk. Med sine livaktige portretter og genrescener som skildrer vanlige mennesker og arbeidere, fant Reiter endelig sitt ideale motiv, noe som gjorde ham til en av de mest suksessrike Biedermeier-malerne i Wien. Hydepunkter i hans arbeid inkluderer livfulle skildringer av barn, samt portretter av ekstraordinre kvinner som forfatteren og suffragetten Louise Aston.
Selv i sitt senere arbeid var han tro mot en realisme som av og til nrmer seg Gustave Courbet. Dette gjelder spesielt hans tapt mesterverk, Landligget, hvor han kommer veldig nr den franske uten noen tegn til ha vrt der. Blant hans senere verk har flere sjelefulle portretter, inkludert geologen Ami Bou og flere selvportretter, oppndd nasjonal betydning.
Utstillinger: omfattende retrospektiver til dags dato fant sted p Schlossmuseum Linz og Nordico i Linz for markere 200-rsjubileet for hans fdsel; samlinger fra vre sterrikes statsmuseum og Linz bymuseer (Nordico og Lentos) inneholder rundt 170 verk av kunstneren. Utstillingene, kuratert av Lothar Schultes, Elisabeth Nowak-Thaller og Kathrin Hausberger, ble supplert med ln fra Belvedere, Wien-museet, Leopold-museet, Museum of Fine Arts Budapest, og andre private samlinger og gallerier fra sterrike og utlandet. Utstillingsarkitekten var Thomas Pauli.
Litteratur: Constantin von Wurzbach: Reiter, Johann Baptist. I: Biographisk leksikon over det sterriske riket; Alice Strobl: Johann Baptist Reiter, Schroll, Wien/Mnchen 1963; Lothar Schultes: Bilder av livet. Johann Baptist Reiter og 1800-tallets realisme, utstillingskatalog, Linz og Grafenegg slott, 1990; ulike kunstnerleksika.
Inskripsjoner: signert skrtt nederst til venstre; p baksiden av lerretet en samling voksstempler med utvisket monogram.
Teknikk: olje p lerret, gullramme fra den originale perioden.
Mlinger: uinnrammet ca. 22,2 x 27,3 cm, rammet ca. 32 x 37 cm.
Tilstand: veldig god, ingen retusjeringer, profesjonelt rengjort.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Beliggenhet
Australia
| FINN-kode | 415520661 |
|---|---|
| Sist endret | 5.7.2025 kl. 08:02 |
